Til hovedinnhold
Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Produksjon av sertifiserte såvarer

Såvarer avlet under offentlig kontroll. 

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Hva innebærer det at såvaren er sertifisert?
  2. Laboratorieanalyse av såvarepartier
  3. Gebyrer og avgifter
  4. Godkjenning av produksjonsanlegg for store grasfrøpartier (inntil 25 tonn)
  5. Prøvetaking av såvarer

Hva innebærer det at såvaren er sertifisert?

Dyrking av såvarer kan bare foregå på grunnlag av en skriftlig kontrakt mellom en såvareforretning og den enkelte kontraktavler.

Mattilsynet sertifiserer såvarepartier på bakgrunn av

  • resultater fra kontrolldyrking av utsædspartiene.
  • vekstkontroll av arealer der det dyrkes såvarer på kontrakt.
  • analyse av spireevne og renhet i den ferdige såvaren.

Det er hvert enkelt såvareparti som blir sertifisert. 

Sertifisering gir en trygghet for at såvaren har god spireevne og tilstrekkelig lav forekomst av frøoverførte sykdommer. Sertifiseringen skal også sikre lavt innhold av frø av ugras eller andre arter av kulturplanter og avfall, som jord og plantedeler. Enkelte arter av ugras, som floghavre, skal ikke forekomme. Ved sertifiseringen kontrolleres at såvaren er av rett sort.

Mot kjøpsdokumentasjon har enhver kjøper av sertifisert såvare rett til å få opplysninger fra såvareforretningen eller Mattilsynet om kontrollresultatene for det aktuelle såvarepartiet.

Såvarer av arter oppført og spesifisert i såvareforskriften vedlegg A1, kan som hovedregel bare produseres og sertifiseres hvis sorten er på norsk offisiell sortsliste eller EUs felles sortsliste.

Se norsk offisiell sortsliste og EUs felles sortsliste

Kontrolldyrking av såvarepartier (utsæd)

Alle såvarepartier som skal brukes i oppformering av sertifisert såvare (utsædspartier) blir kontrolldyrket av Mattilsynet på et eget kontrollfelt på Ås. 

Hensikten er å kontrollere at såvaren er av rett sort og avdekke om det er innblanding av andre sorter/avvikende typer i partiene. Vi registrerer også forekomst av frøoverførte sykdommer.

Såvareforretningene skal innen følgende frister informere Mattilsynet om hvilke såvarepartier som skal brukes i avlen samme år:

  • 15. april: Jordbruksfrø og vårkorn
  • 1. september: Høstkorn

Vekstkontroll

Det skal gjennomføres vekstkontroll i veksttida av alle arealer der det avles såvare på kontrakt med en såvareforretning. 

Hensikten er å klarlegge om avlingen fra det enkelte areal oppfyller kravene til sertifisert såvare.

Den som utfører vekstkontrollen skal undersøke om dyrkingsreglene for sertifisert såvare er fulgt. Man ser også etter innblandinger av ulikt slag, med spesielt fokus på floghavre.

Såvareforretningene skal innen gitte frister informere Mattilsynet om hvilke arealer som det for samme år er inngått kontrakt om avl av såvare. Fristene er:

  • 1. mars: Foreløpig oversikt.
  • 1. juni: Endelig oversikt over kontraktarealer av jordbruksfrø, vår- og høstkorn til vekstkontroll.

Vekstkontroll utføres av Mattilsynet eller personer autorisert av Mattilsynet.

Autorisasjon som vekstkontrollør 

Såvareforretningene har ansvaret for at kontrollen blir gjennomført og at kontrollen utføres av vekstkontrollører som er autorisert av Mattilsynet.

Mattilsynet arrangerer årlig autorisasjonskurs som avsluttes med eksamen. Kurset holdes om høsten, fortrinnsvis i oktober eller november. Påmelding til autorisasjonskurset skjer via en såvareforretning.

Krav som skal være oppfylt ved autorisering

Du må 

  • være fylt 18 år.
  • ha vært med som praktikant sammen med autoriserte kontrollører en vekstsesong i forkant av autorisasjonskurset.
  • ha landbruksfaglig kompetanse.
  • Ikke ha personlig interesse i utfallet av kontrollen, eller oppnå personlige fordeler i forbindelse med gjennomføring av kontrollen.
  • følge reglene om gjennomføring av vekstkontroll.

Den som skal delta på autorisasjonskurs må sende søknad om autorisasjon som vekstkontrollør til Mattilsynet i forkant av kurset. 

Autorisasjonen opprettholdes ved at den autoriserte utøver vekstkontroll i praksis. Hvis det går tre år på rad uten at en autorisert kontrollør har utført kontroll, mister han/hun autorisasjonen. Vedkommende må være med som praktikant og ta kurs og eksamen på nytt for å bli autorisert igjen.

Autorisasjonen kan trekkes tilbake ved overtredelse av kravene.

Mattilsynet foretar stikkprøvekontroll av det arbeidet som utføres av de autoriserte kontrollørene.

Søknadsskjema

Laboratorieanalyse av såvarepartier

I laboratorieanalysen analyseres spireevne og renhet i såvarepartiet. Resultatet gir grunnlag for endelig sertifisering av partiet. 

Såvareforretningen må sende inn en prøve av hvert såvareparti som skal sertifiseres, til laboratorieanalyse.

For at analysene skal være pålitelige må den innsendte prøven representere et gjennomsnitt av partiet, som igjen må være homogent. All prøvetaking hos såvareforretningene utføres i henhold til International Seed Testing Association (ISTA) sine metoder for prøvetaking, av prøvetakere autorisert av Mattilsynet.

Prøvetaking av såvarer

Renhetsanalyse

I renhetsanalysen bestemmes det prosentvise innholdet av renfrø, fremmede kulturfrø, ugras og avfall pr kg.

Renfrø

Den eller de artene som innsender har oppgitt at prøven inneholder.

Fremmede kulturfrø

Innblanding av andre kulturfrø enn den arten prøven skal inneholde.

Ugrasfrø

Frø av arter som ikke regnes som andre kulturfrø eller som rent frø.

Avfall

Tomme frø, plantedeler, jord, stein. Altså alt som ikke kan regnes som frø.

Antallsanalyse

I tillegg til renhetsanalysen foretas en antallsanalyse der antall frø av spesielt problematiske ugras og fremmede kulturfrø telles opp. 

Resultatet blir oppgitt som antall frø per kg.

Spireanalyse

Formålet med spireanalysene er å skaffe opplysninger om frøets verdi som utsæd. Ved hjelp av standardiserte laboratoriemetoder får man en rask, jevn og fullstendig spiring når frøet er i en slik tilstand at det kan spire (ikke spiretregt).

Resultatet oppgis i følgende kategorier:

  • Normale spirer (utvikler seg til normale planter)
  • Friske, uspirte frø (tar opp vann, men spirer ikke før testen avsluttes)
  • Harde frø (i belgvekster. Tar ikke opp vann i testperioden)
  • Abnorme spirer (utvikler seg ikke til normale planter)
  • Døde frø

Abnorme spirer og døde frø utgjør den verdiløse delen av prøven. Kornprøvene står først syv døgn ved 10 ºC for å bryte eventuell spiretreghet. I korn blir det også utført en spiretreghetsanalyse for sorter som kan være spiretrege. Der spires 100 frø ved konstant temperatur (20 ºC). Differansen i spireresultat ved ordinær analyse og ved konstant temperatur (20 ºC) blir brukt som et mål på spiretreghet. For kornartene foretas det også spiring etter prøvebeising for å se effekten av beising. 

Gebyrer og avgifter

Stortinget har vedtatt at en andel av Mattilsynets utgifter skal finansieres av gebyrer og avgifter.

For sertifisering av såvarer skal gebyret bidra til å dekke utgiftene til kontrolldyrking og vekstkontroll samt arbeidet med selve sertifiseringen.

Gebyr for sertifisering av et såvareparti er 850 kr (2023).

Regelverk

Godkjenning av produksjonsanlegg for store grasfrøpartier (inntil 25 tonn)

Mattilsynet kan tillate såvarepartier av grasarter på inntil 25 tonn, jf. forskrift om såvarer § 3, bokstav d.  Søknad og godkjenning gjelder for hvert enkelt produksjonsanlegg. 

Kravene for å få godkjent et produksjonsanlegg er at virksomheten kan dokumentere at de kan produsere homogene partier (heterogenitetstesting) på anlegget, samt at virksomheten har et kvalitetssystem for dette.

Virksomheten kan søke samlet om godkjenning av et produksjonsanlegg for to artsgrupper. Øvrige arter må det søkes om enkeltvis. 

Artsgruppe 1

Strandsvingel (Festuca arundinacea), Engsvingel (Festuca pratensis), Raisvingel (x Festulolium), Westerwoldsk/Italiensk raigras (Lolium multiflorum), Flerårig raigras (Lolium perenne), Hybridraigras (Lolium x boucheanum) og Timotei (Phleum pratense).

Artsgruppe 2

Hundegras (Dactylis glomerata), Grannsvingel (Festuca filiformis), Sauesvingel (Festuca ovina), Rødsvingel  (Festuca rubra), Stivsvingel (Festuca trachyphylla), Engrapp (Poa pratensis)  og Markrapp (Poa trivialis)

Hvis et anlegg er godkjent for en art i en artsgruppe, er det også godkjent for de andre artene innenfor samme artsgruppe.

Heterogenitetstest

Ved søknad, må det være gjennomført en heterogenitetstest på seks partier hos et ISTA- akkreditert laboratorium. I Norge er det for tiden kun Kimen Såvarelaboratoriet AS som har en slik akkreditering. For å få anlegget godkjent, må minst fem av partiene i en slik test være homogene med tanke på renhet og innblanding av andre arter.

Partiene som testes skal være på mellom 10 501 og 26 250 kg og dokumentasjon på homogenitet skal fremskaffes for hver artsgruppe (spesifisert ovenfor) eller art hvis den ikke inngår i en artsgruppe.

Prøvene skal tas ut av offisiell prøvetaker eller prøvetaker autorisert av Mattilsynet.

Når et produksjonsanlegg er godkjent for produksjon av store partier grasarter, kan virksomheten produsere og markedsføre slike partier på det aktuelle anlegget uten å foreta heterogenitetstest av hvert parti av de arter eller artsgrupper produksjonsanlegget er godkjent for. Det skal imidlertid foretas heterogenitestester på stikkprøvebasis i produksjonen innenfor hver artsgruppe eller art. Kun én av seks etterfølgende prøver kan være heterogen for at produksjonsanlegget kan opprettholde sin tillatelse til å produsere store grasfrøpartier, dvs. at en heterogen prøve skal følges av minst fem homogene prøver.

Nærmere beskrivelser om hvordan de stikkprøvebaserte heterogenitetstestene skal utføres står i forskrift om såvarer, vedlegg C3.

Mister et produksjonsanlegg sin godkjenning, må virksomheten fremskaffe ny dokumentasjon og søke om å bli godkjent på nytt.

Søknad om godkjenning

Søknad om godkjenning sendes på eget søknadsskjema til Mattilsynet. Virksomheten må angi hvilke(n) artsgruppe(r) eller art det søkes for, og om de har et kvalitetssystem for dette. Kvalitetssystemet må beskrive hvordan partienes homogenitet sikres, spesielt ved blanding av ferdig rensede partier. Videre må kvalitetssystemet beskrive virksomhetens prosedyrer for stikkprøvekontroll og tilhørende heterogenitetstester.

Rapporten med testresultatene fra heterogenitetstestingen ved det akkrediterte laboratoriet skal følge søknaden.

Søknadsskjema

Regelverk

Forskrift for såvarer § 3, bokstav d

§ 3. Definisjoner
I denne forskriften betyr:
  1. a.Sertifisert såvare:
    Såvare, som blir avlet under offentlig kontroll, og som på grunnlag av resultater etter denne kontrollen og utsædens klasse, blir klassifisert i henhold til fastsatte kvalitetskrav.
  2. b.Utsæd:
    Såvare som skal brukes til videre avl av sertifisert såvare.
  3. c.Klasse:
    Såvare inndelt etter definerte krav til oppformering og kvalitet. En klasse kan inndeles videre i generasjoner. Generasjonsbetegnelsen er i denne forskriften angitt som et tall bak klassebetegnelsen. For angivelse av klasser av såvare, se vedlegg A9.
  4. d.Såvareparti:
    En mengde såvare av rimelig ensartet kvalitet med følgende maksimalvekt:
    - Arter med frø mindre enn hvetekorn (småfrøede arter) 10 tonn
    - Følgende arter med frø større eller lik hvetekorn: hvete, durumhvete, spelt, rug, rughvete, havre, bygg, erter, bønner, vikker, lupiner og soya 30 tonn
    - Andre arter med frø større eller lik hvetekorn (storfrøede arter) og frø av beter 20 tonn
    - Mais 40 tonn
    Vekten av et parti skal ikke overstiges med mer enn 5 %. Alle partier skal ha eget partinummer.
    Som unntak fra første ledd, første strekpunkt, kan maksimalvekt for såvarepartier av grasarter være 25 tonn dersom såvareforretningen har fått tillatelse til dette av Mattilsynet. Vilkår for slik tillatelse følger av vedlegg C3.
  5. e.Kontraktavler:
    En person/institusjon som avler såvarer på kontrakt med en såvareforretning.
  6. f.Avlsgårder for prebasis:
    Gårder for avl av klasse prebasis.
  7. g.(Opphevet)
  8. h.Vekstkontroll:
    Kontroll av kontraktarealene hos kontraktavlerne i veksttida.
  9. i.Kontrolldyrking:
    Kontroll av såvarepartiene som blir foretatt på Mattilsynets kontrollfelt i veksttida for å undersøke sortsekthet, sortsrenhet og smitte av frøoverførte sjukdommer.
  10. j.Laboratoriekontroll:
    Kontroll av ferdig rensede såvarepartier som blir foretatt i laboratorier autorisert av Mattilsynet.
  11. k.Internkontroll:
    Systematiske tiltak som virksomheten iverksetter, utøver og vedlikeholder for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.
  12. l.Produksjon:
    Avl med sikte på omsetning, inntransport, rensing, beising, pakking, merking m.m.
  13. m.Leierensing:
    Rensing, beising eller annen behandling av såvare på oppdrag fra eier av såvaren.
  14. n.Omsetning:
    Besittelse med tanke på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver form for overdragelse med eller uten vederlag. Levering av en såvare til produksjon av visse landbruksråvarer til industriell bruk, eller oppformering av en såvare til samme formål, der produksjonen skjer som en tjenesteytelse, regnes ikke som omsetning forutsatt at dyrkeren ikke får eiendomsrett til verken den mottatte såvaren eller det høstede produktet (lukket system).
  15. o.Sesong:
    Perioden 1. oktober - 30. september påfølgende år.
  16. p.Foredlermateriale:
    Såvare som brukes til vedlikehold av en sort.
  17. q.(Opphevet)
  18. r.sammensatt sort:
    En mekanisk blanding av sertifisert frø av en hunnkomponent, med sertifisert frø av en eller flere hannkomponenter.
  19. s.hunnkomponent(er):
    Den hannsterile komponenten i den sammensatte sorten (morlinje).
  20. t.hannkomponent(er):
    De(n) komponent(er) i den sammensatte sorten som avgir pollen (farlinje).
  21. u.Beising:
    Behandling av såvare med et plantevernmiddel for å bekjempe eller beskytte mot planteskadegjørere.
  22. v.Landsort:
    En samling av populasjoner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.
  23. w.Genetisk erosjon:
    Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.
  24. x.Bevaringsverdig sort:
    En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold og som er truet av genetisk erosjon.
  25. y.In-situ bevaring:
    Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter, i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.
  26. z.Genbank og lignende:
    En virksomhet med en samling av frø eller formeringsmateriale for langtidsbevaring som er tilgjengelig gjennom distribusjon i mindre mengder til foredling, forskning, undervisning og oppformering.
  27. æ.Tradisjonssort av grønnsaker:
    En grønnsakssort utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkingstekniske forhold.
  28. ø.Naturfrøblanding:
    En frøblanding med ulike arter produsert for revegeteringsformål, og sammensatt slik at den kan bidra til å bevare plantegenetiske ressurser i naturmiljøer. Blandingen inneholder minst en av artene som står oppført i vedlegg A1, Jordbruksvekster, punkt II Fôrvekster og gras til grøntanlegg, nr. 1 til 3.
  29. å.Kildeområde:
    Et område med en vegetasjonstype av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser og som er utpekt i henhold til nasjonale bestemmelser.
  30. aa.Såvareforretning:
    Virksomhet som importerer, produserer eller pakker om såvarer med sikte på omsetning.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om såvarer, vedlegg C3

C3 - Vilkår for produksjon av større partier av grasfrø (§ 3 d)
I. Søknad til Mattilsynet
  1. 1.
    Virksomheter som ønsker å produsere partier opptil 25 tonn av grasarter, jf. § 3 d), skal sende søknad til Mattilsynet.
  2. 2.
    Det skal sendes en søknad pr. produksjonsanlegg med angivelse av de artsgrupper og arter som søknaden gjelder, jf. punkt 3.
  3. 3.
    Det kan søkes samlet for følgende to artsgrupper:
    1. a.
      Festuca arundinacea, Festuca pratensis, x Festulolium, Lolium multiflorum, Lolium perenne, Lolium x hybridum og Phleum pratense
    2. b.
      Dactylis glomerata, Festuca filiformis, Festuca ovina, Festuca rubra, Festuca trachyphylla, Poa pratensis og Poa trivialis.
Øvrige arter skal søkes om enkeltvis.
II. Dokumentasjon for homogenitet
Mattilsynet kan gi virksomheten tillatelse til, for det enkelte produksjonsanlegg, å produsere partier på opptil 25 tonn av grasarter når det kan dokumenteres at produksjonsanlegget kan produsere homogene partier. Følgende krav må være oppfylt for hver artsgruppe eller art under punkt I, nr. 3:
  1. a.
    det er gjennomført heterogenitetstest på seks partier etter reglene fra International Seed Testing Association (ISTA). Testen skal vise at minst fem av disse partier er homogene,
  2. b.
    partiene som testes skal være på mellom 10 501 kg og opp til maksimalt 26 250 kg, og
  3. c.
    for arter som ikke er nevnt ovenfor i punkt I, nr. 3, bokstav a) og b), skal dokumentasjonen fremskaffes for hver art.
III. Stikkprøvebasert heterogenitetstest
  1. 1.
    Når produksjonsanlegget er godkjent for produksjon av større partier, jf. punkt II, kan virksomheten produsere og markedsføre slike partier uten å foreta heterogenitetstest av hvert parti av de arter eller artsgrupper produksjonsanlegget er godkjent for.
  2. 2.
    Ved produksjonsanlegget skal det på stikkprøvebasis foretas heterogenitetstest av produksjonen innenfor hver artsgruppe eller art, jf. punkt I, nr. 3, etter følgende retningslinjer:
    1. a.
      av de første 100 større partier av grasarter skal det i tillegg til de seks heterogenitetstester som lå til grunn for godkjenningen, jf. punkt II, nr. 3, bokstav a), plukkes ut ytterligere fire partier til heterogenitetstest (fire prosent stikkprøvekontroll),
    2. b.
      hvis ingen av de fire kontrollerte partier under a) er heterogene reduseres stikkprøvekontrollen til tre prosent for de neste 100 partier og til to prosent for de påfølgende 100 partier etter der igjen,
    3. c.
      hvis en stikkprøve viser et heterogent parti, skal stikkprøvekontrollen fortsatt være på fire prosent, øke igjen fra tre til fire prosent, eller øke fra to til tre prosent avhengig av utgangspunktet for stikkprøvefrekvens.
  3. 3.
    Kun én av seks etterfølgende, heterogenitetstestede partier produsert på et produksjonsanlegg kan være heterogen. Det vil si at en heterogen prøve skal etterfølges av minst fem homogene prøver for at virksomheten kan opprettholde tillatelsen til å produsere og markedsføre større partier av grasarter av den aktuelle artsgruppe eller art ved det aktuelle produksjonsanlegget. Produksjonen av større partier kan kun gjenopptas hvis dokumentasjonen, jf. punkt II, fremskaffes på nytt, og godkjennes av Mattilsynet.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Prøvetaking av såvarer

Prøvetaking av såvarepartiene for laboratoriekontroll og for kontrolldyrking skal foretas av Mattilsynet eller av prøvetaker autorisert av Mattilsynet.

Det samme gjelder ved prøvetaking av såvarepartier for laboratoriekontroll av

  • bevaringsverdige sorter 
  • tradisjonssorter av grønnsaker 
  • naturfrøblandinger
  • i såkalte lukkede system for laboratorieanalyse av eventuelt innhold av floghavre og hønsehirse.

Korrekt prøvetaking er avgjørende for kvalitetskontrollen av såvarer. For at resultatet skal bli riktig, må prøven som gir grunnlag for kontrolldyrkingen og laboratorieanalysen være representativ for hele såvarepartiet. Prøvetakingen skal gjøres i henhold til «Instruks for prøvetaking av såvarer». Instruksen bygger på internasjonalt regelverk for prøvetaking fastsatt av den internasjonale frøkontrollorganisasjonen International Seed Testing Association (ISTA).

Flere enkeltprøver tas spredt over hele såvarepartiet og i flere dybder. Det finnes diverse metoder og utstyr for dette. Enkeltprøvene slås sammen og blandes godt. 

Samleprøven deles deretter ned til en partiprøve som sendes til Kimen såvarelaboratoriet AS for analyse. På såvarelaboratoriet tas det ut arbeidsprøver til renhets- og spireanalyser. 

Autoriserte prøvetakere

Autoriserte prøvetakere prøvetar såvarer på vegne av Mattilsynet etter myndighet gitt gjennom autorisasjon. Autoriserte prøvetakere må skrive under en egenerklæing der de bekrefter å utføre prøvetakingen i henhold til instrukser fastsatt av Mattilsynet.

Mattilsynet avholder autorisasjonskurs i prøvetaking av såvarer. Mattilsynet har inngått en avtale med Kimen Såvarelaboratoriet AS som er ansvarlig for det faglige programmet, gjennomføringen av selve kurset og avholdelse av eksamen. Kursene avsluttes med teoretisk og praktisk eksamen.

Krav som må være oppfylt for autoriserte prøvetakere

Du må 

  • være ansatt i eller driver egen såvareforretning.
  • ha gjennomført autorisasjonskurs og bestått praktisk/ teoretisk eksamen.
  • følge instruks for prøvetaking av såvarer.
  • ikke ha personlig fordel av resultatet av analysene eller kontrollen.

Norge er medlem i ISTA og i OECD. Den som skal prøveta såvarer for ISTA/OECD-sertifisering eller fornyet sertifisering, må være oppnevnt som offisiell prøvetaker. Dette er særlig aktuelt ved eksport. Det kan også være andre tilfeller f.eks. i reklamasjonssaker, at det er ønske om at en offisiell prøvetaker tar ut en ny prøve av et parti.

Krav som må være oppfylt for offisielle prøvetakere

En som er prøvetaker 

  • kan ikke være ansatt i eller drive egen såvareforretning.
  • må ha gjennomført autorisasjonskurs og bestått praktisk/ teoretisk eksamen.
  • må følge instruks for prøvetaking av såvarer.
  • må gjennomgå årlig revisjon og kontroll av prøvetakerutstyr.

Autorisasjonen eller oppnevningen gis for en periode på inntil fem år.

Autorisasjonen kan trekkes tilbake ved overtredelse av kravene.

Mattilsynet autoriserer prøvetakere og Kimen Såvarelaboratoriet AS oppnevner offisielle prøvetakere.

Liste over offisielle prøvetakere av såvarer (PDF)