Bekreftet atypisk BSE hos norsk ku


Publisert 29.01.2015 | Sist endret 06.02.2015

EUs referanselaboratorium i England bekrefter at en norsk 15 år gammel ku hadde atypisk BSE (kugalskap). Påvisningen av BSE har ingen betydning for mattryggheten og det er like trygt å spise kjøtt og drikke melk som før. Den aktuelle kua er avlivet og destruert.

Lukk

Fakta om BSE

  • Kugalskap kalles også bovin spongiform encefalopati (BSE). Sykdommen smitter flere dyrearter og i sjeldne tilfeller også mennesker. BSE ble påvist for første gang i Storbritannia i 1986, men har aldri vært påvist i Norge.

  • Årsaken til sykdommen er at storfe via fôret får i seg en spesiell type proteiner som kalles prioner. Smittestoffet brytes ikke ned i kroppen og samler seg i sentralnervesystemet. Det tar lang tid, vanligvis mellom fire og syv år fra et storfe utsettes for smittestoffet, fram til sykdommen utvikles.

  • Hos mennesker som har spist kjøtt fra storfe med BSE kan det utvikles en sykdom som kalles variant Creutzfeldt Jakob (vCJD). Denne sykdommen har forekommet nesten bare i Storbritannia.

  • BSE kan overføres til mennesker gjennom kjøttprodukter. Dette er grunnen til at alle deler av storfeslakt som kan inneholde BSE-smitte blir rutinemessig fjernet på slakteriet, og sendt til destruksjon. Sånn sikrer vi at smitten ikke kommer inn i maten vår,

  • Det er etablert en rekke overvåkings- og kontrolltiltak for å hindre smitteoverføring til mennesker og dyr. Disse tiltakene har hatt god effekt og forekomsten av sykdommen har sunket betraktelig.

  • BSE er en såkalt B-sykdom og mistanke om sykdommen skal meldes til Mattilsynet.

  • BSE smitter ikke direkte mellom dyr. De senere årene er det oppdaget en atypisk (spontan) variant av BSE, som oppstår spontant hos eldre kyr og ikke skyldes fôrsmitte. I dag er flere og flere av BSE-tilfellene som oppdages i EU spontan BSE. Man regner med at såkalt atypisk BSE oppstår tilfeldig hos cirka ett av en million storfe.

BSE er en dødelig storfesykdom som påvirker dyrets sentralnervesystem. Sykdommen ble første gang diagnostisert i Storbritannia i 1986. Senere oppdaget man at BSE også har en atypisk form. Mens den opprinnelige varianten, også kalt klassisk BSE, smitter gjennom fôret dyrene spiser, så tyder mye på at den atypiske oppstår spontant.

Kjøtt og melk er ikke farlig

Det er så langt kun klassisk BSE som i sjeldne tilfeller er vist å kunne overføres til mennesker gjennom infiserte kjøttprodukter. Det er ingenting som tilsier at dette er et problem for den atypiske varianten, men av føre var-prinsipp blir derfor alle deler av storfeslakt som kan inneholde BSE, slik som hjerne, ryggmarg og tarm rutinemessig fjernet på slakteriet og sendt til destruksjon. Ingen av disse delene brukes i matproduksjon.

- Vi har solide rutiner som sikrer at smitten ikke kommer inn i maten vår, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet. - Det er derfor ikke farlig å spise storfekjøtt eller drikke melk. Påvisningen av atypisk BSE har ingen betydning for mattryggheten i Norge og det vil ikke bli snakk om tilbaketrekking av varer eller andre tiltak i markedet. Vi har også strenge regler for bruk av animalske råvarer i fôr til dyr for å hindre eventuell smitte via fôret. I tillegg har vi et omfattende overvåkingsprogram, som i dette tilfellet oppdaget sykdommen.

Følger EU-regelverket

Håndteringen av BSE bestemmes av EU-regler som også Norge er forpliktet til å følge.

- EUs regelverk krever at vi sporer, avliver og destruerer dyr som har hatt nærhet til den aktuelle kua, enten fordi de er direkte avkom av kua eller fordi de er født på samme sted, i en periode på ett år før og etter at kua selv kom til verden, sier Landsverk. - Man anser ikke at disse dyrene er smittefarlige, men siden regelverket ennå ikke skiller på klassisk og atypisk BSE vil ikke slike dyr bli brukt i matproduksjon eller inngå i andre varestrømmer.

I tillegg til restriksjoner i besetningen som den aktuelle kua sto i har Mattilsynet ilagt restriksjoner på fire dyr som faller inn under disse kategoriene. To i Sør-Trøndelag, ett i Nord-Trøndelag og ett i Oppland. Dyrene vil bli avlivet og destruert. Siden det viste seg å være atypisk BSE, er det ikke nødvendig med videre smittesporing.

Godt samarbeid med bonden

Besetningen som den syke kua sto i ligger i Nord-Trøndelag.

- Jeg har full forståelse for at dette er en vanskelig tid for bonden, sier Landsverk. - Det er lett å forstå at det er en belastning å få påvist kugalskap i besetningen. Jeg vil gjerne berømme bonden for godt og konstruktivt samarbeid med oss i denne prosessen.

Konsekvenser for eksport

Nå som atypisk BSE er påvist i Norge, vil dette kunne få konsekvenser for eksporten av enkelte produktkategorier samt levende dyr fra Norge. Det er formuleringer i attestene Mattilsynet må se på, og muligens endre. Disse må eventuelt reforhandles med hvert enkelt land. For mer informasjon om dette er det viktig at alle eksportører tar kontakt med sitt lokale distriktskontor i Mattilsynet samt sine bransjeorganisasjoner.

Se hvilke attester dette gjelder for.

Norge har beste status

Norge er vurdert av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og EU til å ha neglisjerbar risiko for å ha BSE. En neglisjerbar risiko vil si en risiko så liten at man kan se bort fra den. Hva som er en neglisjerbar risiko er definert av OIEs standard. Denne standarden er akseptert og bindende for alle 190 medlemsland. Selv om vi nå har et tilfelle med BSE, er det ikke noe som tilsier at Norges status endres.

Les mer om BSE-tilfellet i Trøndelag

 

Kontaktinformasjon

Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt, tlf. 469 12 910
Forbrukerhenvendelser: Ditt nærmeste distriktskontor, tlf. 22 40 00 00

Fant du det du lette etter?