Lite antibiotikaresistente bakterier blant norske griser


Publisert 01.07.2014 | Sist endret 01.07.2014

For å få oversikt over spredningen av antibiotikaresistente gule stafylokokker, eller LA-MRSA, har Mattilsynet tatt prøver i nesten 1000 norske grisebesetninger. Prøvene viser at bakterien ble funnet i kun en besetning.

Lukk

LA-MRSA - er det farlig å spise kjøttet?

  • LA-MRSA kan finnes i kjøttet fra svin som er smittet med bakterien, men sannsynligheten for at mennesker skal bli smittet gjennom å spise svinekjøtt er svært liten. LA-MRSA finnes hovedsakelig på overflaten av kjøttet og drepes ved varmebehandling.

  • Det er vanlig å gjennomsteke svinekjøtt i Norge. Det finnes alltid en risiko for at rått kjøtt kan inneholde bakterier eller andre smittestoffer, og det er derfor viktig å håndtere rått kjøtt på en slik måte at du unngår å bli smittet. Råd om riktig kjøkkenhygiene finner du på Matportalen.

 

Fakta om LA-MRSA

  • LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det blitt tatt prøver av alle større svinebesetninger i Norge. Prøvene viste at det finnes lite LA-MRSA i Norge, og det ble satt i gang tiltak for å fjerne smitten i alle de besetningene som var smittet.
     
  • LA-MRSA er ikke spesielt sykdomsfremkallende hos gris, men den kan smitte både fra gris til menneske og fra menneske til gris.
     
  • LA-MRSA kan smitte fra griser til mennesker, men gir sjelden alvorlige infeksjoner hos friske personer.

  • Det er viktig å hindre at LA-MRSA spres til helseinstitusjoner, da LA-MRSA kan få konsekvenser for mennesker som allerede er syke eller har svekket helse. Disse kan da få infeksjoner med resistente bakterier som kan være vanskeligere å behandle.

  • Et høyt forbruk at antibiotika fører til økt resistens hos bakterier. Høyt forbruk av antibiotika kan også bidra til at LA-MRSA lettere etablerer seg og spres i en besetning. På den måten kan et høyt forbruk bidra til en høyere forekomst av LA-MRSA hos dyr. I Norge har vi generelt god dyrehelse, og det brukes lite antibiotika og andre medisiner i husdyrproduksjonen sammenlignet med andre land.

  • Helsemyndighetene er bekymret for at LA-MRSA blant griser skal spre seg. Hvis det skjer vil det bli nødvendig med egne forholdsregler i forkant av sykehusinnleggelse for alle som er i regelmessig kontakt med dyrene.

  • Disse personene må da undersøkes for LA-MRSA før de kan behandles. Hvis de er smittet må det settes i verk tiltak som hindrer spredning innad på sykehuset.
     

- Vi er veldig lettet over disse resultatene, sier assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland

- Vår ambisjon er å kvitte oss med denne bakterien i norske grisebesetninger. Det er viktig for folkehelsen at vi klarer å bekjempe LA-MRSA. Dette er en bakterie som kan få alvorlige konsekvenser for personer som har svekket helse.

I 2013 ble denne bakterien oppdaget i en norsk grisebesetning. Helsemyndighetene var bekymret for at bakterien skulle spre seg i Norge og Mattilsynet satte i gang sporing av smitten. LA-MRSA ble påvist i til sammen 24 besetninger, ti i Rogaland, seks i Akershus, fire i Buskerud, to i Hedmark, og en i Oppland og i Vestfold. Flertallet av besetningene har nå sanert, det vil si at de har gjennomført tiltak for å bli kvitt smitten og hindre videre smittespredning. Kun fire besetninger har fortsatt LA-MRSA positive griser, to i Rogaland, en i Hedmark og en i Oppland. Disse vil bli sanert innen kort tid.

Bare en ny besetning er smittet

For å få oversikt over hvor utbredt smitten er har Mattilsynet tatt prøver av alle større purkebesetninger i Norge. Prøvene viser at det kun er en ny besetning som er smittet, besetningen ligger i Oppland.

- At vi finner smitte i bare en besetning utenom de vi allerede er i ferd med å sanere kan tyde på at vi har god oversikt over spredningen av bakterien, sier Fjetland.

Forebygging er nøkkelen

Fjetland understreker at selv om situasjonen nå ser ut til å være under kontroll er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Forebygging er avgjørende om man skal hindre at bakterien sprer seg på nytt.

- Det er viktig at næringen følger de offentlige rådene om smittebeskyttelse, og stadig jobber med å redusere faren for å innføre og spre denne typen smitte. Gode hygienerutiner reduserer risikoen for at smitten sprer seg.

- Biologi er ikke matematikk. Både myndigheter og næring må være forberedt på å håndtere overraskelser og tilbakeslag i denne bekjempelsen og vi må kunne justere våre tiltak og strategier i takt med ny kunnskap.

Myndighetene skal fortsatt jobbe aktivt med å sikre god dyrehelse, og sikre at bruken av antibiotika holder seg på et lavt nivå. Mattilsynet vil også etablere et årlig overvåkningsprogram for LA-MRSA hos gris.

Bredt samarbeid

Mattilsynet har samarbeidet tett med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og svinenæringen i bekjempelsen av LA-MRSA. Fjetland mener dette har resultert i ny og viktig kunnskap.

- Vi har blant annet analysert hvordan bakterien kan spre seg, og vurdert hvilke helsemessige og økonomiske konsekvenser en spredning kan få. Disse beregningene er viktige for vår videre innsats for å holde Norge fritt for LA-MRSA.

- Vi har også gjort oss noen viktig erfaringer i denne prosessen. Det kan se ut som vår strategi med å sanere alle smittede besetninger fungerer, og departementene har støttet den metoden vi anbefaler.

Analysene har vært et viktig grunnlag for Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har tatt besluttningen om at dette er måten LA-MRSA hos gris skal bekjempes i Norge.

Vekker internasjonal oppsikt

Den norske innsatsen mot LA-MRSA har allerede blitt lagt merke til internasjonalt, særlig hos våre naboland. Det er mye LA-MRSA blant danske griser, og det er nå opprettet et dansk-norsk samarbeid om LA-MRSA.

Ser alvorlig på resistens

Mattilsynet ser alvorlig på utviklingen når det gjelder antibiotikaresistens, etter funn av ESBL på kylling og LA-MRSA hos griser i fjor, og kinolonresistente bakterier på kalkunfileter i år.

- LA-MRSA kan vi bekjempe med å gå inn med strakstiltak, men når det gjelder resistens i fjørfe må vi ha mer kunnskap før vi vet sikkert hvilke tiltak som vil virke, sier Fjetland.

Til høsten publiserer HOD sluttrapporten til en tverrsektoriell ekspertgruppe som har sett på resistensproblematikken generelt i Norge. Erfaringene som er gjort med smittesporing, sanering og økonomiske beregninger når det gjelder LA-MRSA vil bli brukt som grunnlag i den helhetsvurderingen denne ekspertgruppen skal gjøre.

Les mer hos Folkehelseinstituttet

Les mer hos Veterinærinstituttet

Les mer hos Animalia

Kontaktinformasjon

Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt, ring 46912910

Publikumshenvendelser: Ditt nærmeste distriktskontor, ring 2240000

Fant du det du lette etter?