Mattilsynet tar opp kampen mot MRSA


Publisert 17.09.2013 | Sist endret 17.09.2013

- Vi er det første landet i verden som prøver å bekjempe MRSA, blant annet gjennom å prøve å skaffe oss kontroll over svinebesetninger, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk. - Dette blir en utfordrende oppgave, men det er viktig å gjøre et forsøk på å få situasjonen under kontroll.

Lukk

Fakta om MRSA

  • MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika.
  • Bakterien kan smitte fra griser til mennesker, men gir sjelden alvorlige infeksjoner hos friske personer. Det er imidlertid viktig å hindre at MRSA spres til helseinstitusjoner, da MRSA kan få konsekvenser for mennesker som allerede er syke eller har svekket helse. Disse kan da bli utsatt for bakterier som ikke kan bekjempes med antibiotika.
  • Kjøtt fra dyr med MRSA er ikke farlig å spise.

Til nå er det påvist MRSA i elleve besetninger på Østlandet og fem i Rogaland. Mattilsynet mener smitten stammer fra to smågrisprodusenter som enten via salg av smågriser eller gjennom personkontakt har spredd smitten til de andre besetningene. Kjøtt fra dyr med MRSA er ikke farlig å spise.

Slakting og desinfisering

Tre smågrisprodusenter har blitt pålagt å sanere, dvs. slakte alle dyrene. Husdyrrommene vil så bli grundig vasket og desinfisert før det settes inn nye dyr. Slaktegrisbesetningene vil ikke bli pålagt nedslakting. Slike besetninger har lite kontakt med andre dyr, noe som reduserer risikoen for smittespredning. Grisene vil bli fôret frem til slakt på vanlig måte, og lokalene vil bli vasket og desinfisert før det settes inn nye dyr.

Oppfølging av smittede svinehold

Mattilsynet vil gjennomføre nøye overvåking og kontroll av alle sanerte besetninger, særlig etter at nye dyr har blitt satt inn, etter at vask og desinfeksjon er gjennomført. Målsettingen er å hindre at smitten dukker opp igjen. I tillegg vil Mattilsynet sette i gang et overvåkings- og kontrollprogram av svinehold i hele landet. Dette gjøres for å fange opp eventuelle andre besetninger som kan ha fått MRSA.

- Jeg kjenner ikke til at det er gjennomført en så omfattende bekjempelse av MRSA i svinebesetninger før, så vi vet derfor ikke om vi vil lykkes, sier Landsverk. - Men vi mener det er bedre å gå offensivt ut, og så heller skalere ned hvis vi ser at det ikke er mulig å fortsette med et så ambisiøst opplegg.

Smitte fra utlandet?

Den varianten av MRSA som er påvist hos griser her i landet, er vanlig i svinebesetninger i mange europeiske land. Det er derfor sannsynlig at bakterien har blitt importert fra utlandet til Norge gjennom smittede utenlandske arbeidere som har arbeidet i to av smågrisbesetningene. Erfaringer fra andre land viser at det er sammenheng mellom overdreven bruk av antibiotika og utvikling av resistente bakterier. Norge har en restriktiv bruk av antibiotika i husdyrproduksjon, og resistente bakterier er derfor et langt mindre problem i Norge enn i de fleste land i Europa med unntak av Island, Sverige og Finland.

- Denne saken viser med all tydelighet hvor viktig det er å ha bruken av antibiotika under stram kontroll, også i norsk husdyrproduksjon, sier Landsverk.

Se også:

Kontaktinformasjon

Mattilsynets pressevakt, tlf. 469 12 910

Fant du det du lette etter?