Ikke farlig å spise kylling


Publisert 18.12.2014 | Sist endret 18.12.2014

Antibiotikaresistens er et globalt helseproblem som vi tar svært alvorlig. Norske forbrukere trenger imidlertid ikke å være redde for å spise norskprodusert kylling. Risikoen for å bli smittet av resistente bakterier gjennom maten er liten så lenge du følger de anbefalte rådene om hygiene og matlaging.

Harald Gjein, adm.dir. Mattilsynet, Gudmund Holstad, adm.dir. Veterinærinstituttet, Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet.
Fra venstre: Harald Gjein (Mattilsynet), Gudmund Holstad (Veterinærinstituttet), Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet).

Av Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet,
Gudmund Holstad, adm.dir. Veterinærinstituttet,
Harald Gjein, adm.dir. Mattilsynet.

Problemet med antibiotikaresistens i kylling får stor oppmerksomhet for tiden. Det er funnet antibiotikaresistente bakterier på norskprodusert fjørfekjøtt. Prøver tatt av kyllingfileter i 2012 viste at en tredjedel hadde såkalte ESBL-produserende bakterier, det vil si bakterier som er resistente mot en rekke antibiotika. I 2013 hadde halvparten av de undersøkte kalkunfiletene bakterier som var resistente mot kinoloner, en annen viktig type antibiotika. Foreløpige tall fra i år viser at samme type bakterier ble funnet på syv av ti kyllingfileter.

Uvisst om det øker

Vi vet ikke sikkert hvor lenge norsk kylling og kalkun har hatt denne høye forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. Historiske data tyder på at forekomsten av kinolonresistente bakterier har vært stabil siden overvåkningsprogrammet startet i 2000. En ny og mer følsom målemetode gir oss nå bedre indikasjoner på hvor høy forekomsten faktisk er.

Følg vanlige råd for kjøkkenhygiene

Grunnen til at vi mener at norsk kylling ikke er farlig å spise, er at det er med resistente bakterier som med andre bakterier: de dør når kjøttet stekes eller kokes. Alt rått kjøtt har bakterier på seg. Noen kan være skadelige og noen kan være motstandsdyktige for antibiotika. Smitte med bakterier fra rått kjøtt til annen mat forhindres ved å følge våre råd for god kjøkkenhygiene: vask deg godt på hendene etter å ha tatt i rått kjøtt, og bruk en egen kniv og skjærefjøl til kjøttet. Stek alle kjøttets overflater. All farse, samt svine- og fjørfekjøtt, skal gjennomstekes. Hvis du følger disse rådene, er det svært liten risiko for at du får bakteriene i deg.

Husk at mat ikke er sterilt

Norge er et av de landene i verden der det er lavest risiko for å bli smittet av bakterier i mat. Norske forbrukere har derfor kanskje en oppfatning av at de ikke trenger å være så nøye med hygienen når de håndterer rått kjøtt. Men heller ikke norsk mat er helt risikofri. Vi kan sikkert bli flinkere til å minne forbrukere på hvor viktig god hygiene er når man lager mat.

Antibiotikaresistens - en trussel mot folkehelsen

Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden. Når det gjelder bakterier som gir sykdom, er antibiotikaresistens foreløpig et begrenset problem i Norge, men på sikt frykter vi at dette kan endre seg. Vi ønsker ikke at antibiotikaresistente bakterier skal spre seg i Norge fordi det kan få store konsekvenser for folkehelsen. Flere kan da få infeksjoner med bakterier som det blir vanskelig å behandle med vanlig antibiotika. Det er derfor et mål å holde forekomsten av resistente bakterier i Norge så lav som mulig.

God situasjon i Norge

Sammenliknet med de fleste andre land i verden har vi i Norge en god situasjon når det gjelder antibiotikaresistens. Den er det veldig viktig å opprettholde. Det skrives ut lite antibiotika til norske pasienter, men antibiotikabruken øker også her. Samtidig utsettes vi for et økt smittepress fra utlandet på grunn av reiser og internasjonal handel med mat og levende dyr. De aller viktigste tiltakene mot antibiotikaresistens er å redusere bruken av antibiotika og andre antimikrobielle midler, og forhindre at resistente bakterier sprer seg mellom personer, dyr, mat og miljø.

Lite antibiotika i norsk matvareproduksjon

Norsk matvareproduksjon og norske dyrehold er i en særklasse i internasjonal sammenheng, med svært lavt forbruk av antibiotika. Her til lands går 87 prosent av det totale forbruket av antibiotika til mennesker. Norske myndigheter har jobbet med å forbygge antibiotikaresistens i matproduksjonen i en årrekke. Bruk av antibiotika i fiskeoppdrett ble redusert til et minimum på begynnelsen av 90-tallet og norske husdyr har god helse. Da er det heller ikke særlig behov for antibiotika. Vi har svært strenge regler for bruk av legemidler til husdyr, og norske veterinærer tjener ingenting på å skrive ut antibiotika til syke dyr. I mange andre land er situasjonen er annen, og antibiotikabruken er mye høyere. I norsk slaktekyllingproduksjon blir det imidlertid brukt antiparasittmiddel med antibakteriell effekt, for eksempel Naracin, for å hindre at kyllingene blir syke. Helseeffektene av Naracin skal nå vurderes, og signalene fra næringen er at de ønsker å finne erstatninger. Det er vi positive til.

Vi trenger mer kunnskap

For å bekjempe bakterier med resistens trenger vi mer kunnskap om hvordan resistensen oppstår og smitter, mellom mat, dyr, mennesker og miljø. Det er nødvendig med mer forskning, og det er viktig å samarbeide internasjonalt. Når det gjelder bakteriene som er funnet på norsk fjørfekjøtt vet vi ikke om noen er blitt syke av dem, og vi vet ikke om de har fått fotfeste i menneske tarmer. Det er vi i gang med å undersøke. Vi vet også for lite om kinolonresistensen, og hvordan dette har kommet inn i produksjonen. ESBL i fjørfeproduksjonen vet vi mer om, og det er satt i gang tiltak for å bekjempe dette.

Forskning og risikovurderinger

Antibiotikaresistens er en utfordring myndighetene ser svært alvorlig på. Både Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet er i gang med forskningsprosjekter om antibiotikaresistente bakterier på kylling. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om tre risikovurderinger på antibiotikaresistens. Vurderingene tar for seg henholdsvis matkjeden, kjæledyr og bruk av antiparasittmidler til dyrefôr. Risikovurderingene skal være klare i løpet av 2015.

Fant du det du lette etter?