I Norge kan man ikke tilsette vitaminer, mineraler eller aminosyrer til næringsmidler med mindre Mattilsynet har gitt særskilt tillatelse. Søknadsplikten gjelder som før, og modellen er et viktig hjelpemiddel for å vurdere og behandle søknader om beriking.

–Våre spisevaner endres, og grenseverdiene for tilsatte vitaminer og mineraler justeres i forhold til utviklingen, sier Rønnaug Fagerli i Mattilsynet.

Ny kunnskap om norske kostholdsvaner var bakgrunnen for at modellen var moden for en oppdatering. VKMs vurdering er basert på beregninger utført med data fra den nye norske kostholdsundersøkelsen for voksne, Norkost 3, i tillegg til nye kostholdsundersøkelser blant sped- og småbarn (2006-2007).

Lite berikede matvarer
Markeds- og kostholdsundersøkelser tyder på at inntaket av beriket mat og drikke er lavt i Norge. –Dette stemmer også godt med vår erfaring fra behandling av søknader om tillatelser til tilsetting av vitaminer og mineraler i Mattilsynet. De søknadene om beriking vi har mottatt i Mattilsynet tyder også på at andelen berikede matvarer i det norske markedet er langt lavere enn man trodde det ville bli, sier Rønnaug Fagerli, seniorrådgiver i Mattilsynet.

I modellen fra 2006 ble det forutsatt at 25 % av energien i kosten kan komme fra beriket mat og drikke. VKM anser nå at andelen næringsstoffer som kommer fra berikede matvarer kan reduseres til 15 prosent. Dette er tatt til følge i den oppdaterte modellen.

Modellens prinsipper
Modellen tar utgangspunkt i inntak av energi, vitaminer og mineraler fra kosten hos den andelen i ulike aldersgrupper som har det høyeste inntaket (95-persentilen). Til 95-persentilen for inntak fra kosten legger man til gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler fra kosttilskudd. Summen av inntaket fra vanlig kost og kosttilskudd trekkes så fra den mengden man kan innta daglig av det aktuelle stoffet uten risiko for negative helsemessige effekter for aldersgruppen (UL/GL). På den måten finner man ut hvor mye av et næringsstoff det er forsvarlig å tilsette en matvare. Dette er den maksimale mengden næringsstoff som er «til utdeling» for beriking. Det tas utgangspunkt i den mest utsatte aldersgruppe for inntak av hvert stoff, og sikkerhetsfaktor blir lagt inn. Modellen gir maksimum tillatt mengde tilsatt pr 100 kcal av næringsmiddelet.

Konsekvenser av endringer i modellen
VKMs vurdering og justering av berikingsmodellen medfører at tilsettingen av vitamin D, vitamin E, tiamin, riboflavin, niacin, folat, vitamin B12, vitamin C og kalsium per 100 kcal kan økes uten risiko for overskridelse av UL/GL. Grenseverdiene for vitamin A, betakaroten, magnesium, jern, sink og kopper blir opprettholdt.

-Vi følger utviklingen på dette området over tid. Mattilsynet tar i bruk den oppdaterte modellen ved behandling av søknader, men vil også vurdere behovet for eventuelle tiltak eller ytterligere endringer i praksis i takt med hvordan markedet og folks kosthold utvikler seg, sier Fagerli.

Les mer om modellen på VKMs sider der rapporten er publisert (lenke til høyre).

Kontaktpersoner i Mattilsynet:

Rønnaug Aarflot Fagerli, seniorrådgiver, seksjon omsetning til forbruker – hovedkontoret, 23 21 65 56

Svanhild Vaskinn, seniorrådgiver, seksjon for forbrukerhensyn – hovedkontoret, 23 21 67 46