Merking av kosttilskudd reguleres både av generelle merkingsbestemmelser og spesifikke regler i kosttilskuddforskriften §§ 6, 7 og 8. Generelle merkingsbestemmelser finnes i merkeforskriften (forskrift av 21. des 1993 nr. 1385 om merking mv. av næringsmidler) og forskrift 21. desember 1993 nr. 1384 om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier (lotmerkingsforskriften).

Næringsdeklarasjonsforskriften (forskrift av 21. des 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold) gjelder ikke for kosttilskudd, jf. næringsdeklarasjonsforskriften § 1, nr. 2 (med unntak av at referanseverdiene i næringsdeklarasjonsforskriften skal brukes for kosttilskudd, jf. kosttilskuddforskriften § 8).

Merkeforskriften gir generelle krav til merking som gjelder for alle næringsmidler. Der kravene i merkeforskriften og kosttilskuddforskriften omhandler samme område, går bestemmelsene i kosttilskuddforskriften foran kravene i merkeforskriften.

Merkeforskriften stiller blant annet krav til ingrediensmerking, merkingens utforming, nettoinnhold, holdbarhetsdato og bruksanvisning. I kosttilskuddforskriften finnes det merkekrav som gjelder spesifikt for kosttilskudd; krav til påstander, utforming, innhold og mengdedeklarasjon.

Varebetegnelsen

Navnet på næringsmidler som omfattes av kosttilskuddforskriften, dvs. varebetegnelsen, er ”kosttilskudd”. I tillegg til varebetegnelsen ”kosttilskudd” skal kategori/art av næringsstoffer eller andre stoffer (jf. kosttilskuddforskriften § 7) som kjennetegner produktet spesifiseres. Med kategorier av næringsstoffer menes her for eksempel vitaminer eller mineraler. Kategorier av andre stoffer kan være for eksempel planteekstrakter. Ved art menes for eksempel vitamin C, ginseng.

Eksempler:

”Kosttilskudd med vitaminer og mineraler”

”Kosttilskudd. C-vitaminer og solhatt”

Ingredienslisten

Ingredienser er definert som de enkelte bestanddeler en vare er fremstilt av (se definisjon ingrediens i merkeforskriften § 3 nr. 5). Ingredienslisten skal angi alle ingredienser som er tilsatt under produksjon av kosttilskuddet og som fremdeles er tilstede i det ferdige produktet. Disse skal angis i fallende orden etter vekt på fremstillingstidspunktet. Ingredienslisten skal innledes med ordet "Ingredienser". Ordet "ingrediens" kan ikke erstattes av et annet ord.

Vitamin- og mineralforbindelser skal i ingredienslisten angis med sitt spesifikke kjemiske navn, for eksempel slik:

”...., retinol, beta-karoten, fyllokinon”

Dersom man ønsker å spesifisere hvilke vitaminer og mineraler som er tilsatt i ingredienslisten, kan dette gjøres slik:

Vitamin E (D-alfa-tokoferol, DL-alfa-tokoferylacetat)

Planter kan mangle norsk navn, eller den samme planten kan ha flere norske navn. For å sikre en entydig angivelse av ingrediensen skal planters latinske navn settes i parentes. Dette kan gjøres slik:

Rød solhatt (Echinacea purpurea)

Noen stoffer kan fungere både som næringsstoff og tilsetningsstoff. Hvordan slike stoffer merkes avhenger av hva formålet med tilsetningen er. Dersom formålet med å tilsette stoffet er å ha en effekt i produktet (tilsetningsstoff), så skal stoffet angis som tilsetningsstoff med klassebetegnelse (jf. merkeforskriften § 13). Det kan ikke deklareres som et næringsstoff.

For eksempel kan ikke askorbinsyre som tilsettes for å ha en antioksiderende virkning i et produkt merkes som ”vitamin C” i ingredienslisten. Betegnelsen ”askorbinsyre” må da brukes, og det må angis klassebetegnelse. Følgelig må mengden askorbinsyre trekkes fra ved beregning av mengdeinnholdet (jf. kosttilskuddforskriften § 8) av vitamin C.

Dersom en ingrediens fremheves i ord eller bilder i merkingen utløses det generelt krav om kvantitativ ingrediensmerking (jf. merkeforskriften § 15). Det er gitt unntak fra denne bestemmelsen når særforskrifter gir tilsvarende krav. Kosttilskuddforskriftens § 8 beskriver hvordan mengdeinnhold av næringsstoffer eller andre stoffer skal deklareres. Disse stoffene er derfor unntatt kravene i merkeforskriften.

Helsepåstander

Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter (jf. kosttilskuddforskriften § 6). Dette gjelder for reklame eller presentasjon av næringsmidler, næringsmidlenes eller emballasjens form eller utseende, det materiale som anvendes til emballasje, og den måte næringsmidlene presenteres på (jf. merkeforskriften § 5).

Liste over medisinske påstander kan finnes på legemiddelverkets nettsider (www.legemiddelverket.no). Listen er en eksempelliste og ikke uttømmende. Er man i tvil hvorvidt en påstand er medisinsk bør man kontakte legemiddelverket.

Andre påstander, som indikerer en sammenheng mellom et kosttilskudd og helse, og som ikke er å anse som medisinske påstander, skal være korrekte og ikke villedende, og de skal kunne dokumenteres. En eksempelliste over helsepåstander som kan benyttes på næringsmidler er pr. mars 2005 under utarbeiding (de såkalte B-påstandene i Syse-utvalgets rapport). Nærmere retningslinjer om dokumentasjonskrav for helsepåstander er under utarbeiding.

Merkingens utforming

Merkingen skal være lett synlig, lett leselig og uutslettelig. Varebetegnelsen, nettoinnhold og holdbarhetsdato skal om mulig angis i samme synsfelt (jf. merkeforskriften § 7). Ved sammenstøtende flater og rund emballasje aksepteres det at opplysningene kan ses ved en mindre dreining av pakningen.

Vær oppmerksom på at skriftstørrelse, skrifttype og kontrastfarger mellom tekst og bakgrunn påvirker tekstens leselighet.

Merkingen skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner norsk (jf. merkeforskriften § 6). Dette medfører at merking på blant annet svensk og dansk ofte vil aksepteres da flere ord i stavemåte ligner norsk. Derimot må ord som ikke er lett forståelig for den norske forbruker oversettes. Ord som vil måtte oversettes er for eksempel kronärtskocka (artiskokk).

Det er ikke noe i veien for at varen kan merkes på flere språk forutsatt at det er samsvar mellom de opplysninger som gis. Dersom det ikke er samsvar i merkingen på de forskjellige språk kan merkingen bli vurdert som villedende (jf. merkeforskriften § 5 og § 6).

Nettoinnhold

Innholdet i pakningen skal være angitt som nettovekt eller nettovolum. Det er vekten eller volumet av innholdet uten emballasjen som skal angis. Som hovedregel skal flytende produkter merkes med nettovolum i liter eller ml, og faste produkter med nettovekt i kg eller g. For kosttilskudd som omsettes i form av tabletter, kapsler eller lignende kan nettoinnholdet angis som antalle tabletter, kapsler eller lignende (jf. merkeforskriften § 17, nr. 1).

Merking av holdbarhet

Kosttilskudd skal merkes med holdbarhetsdato (jf. merkeforskriften § 19). Varen skal beholde kvalitet og spesifikke egenskaper fram til denne datoen. Det er produsenten som bestemmer hvor lang holdbarhet en vare har og som fastsetter datoen. Holdbarhetstiden skal fastsettes ut fra vanlige og realistiske transport-, oppbevarings- og omsetningsbetingelser.

Kosttilskudd er stort sett ikke lett bedervelige, og skal da merkes med ”Best før ...” når datoen angir dagen, og ”Best før utgangen av ...” i andre tilfeller. Denne ordlyden er absolutt og kan ikke erstattes av andre betegnelser. For øvrig er måten datoen angis på avhengig av produktets holdbarhet (se merkeforskriften § 19).

Det er viktig å være oppmerksom på at mengdeinnholdet av stoffene med ernæringsmessig/fysiologisk effekt skal være i overensstemmelse med det som er deklarert i hele holdbarhetsperioden.

Bruksanvisning

Merkeforskriften gir et generelt krav om bruksanvisning dersom det er nødvendig for at næringsmidlet skal kunne brukes på en hensiktsmessig måte (jf. merkeforskriften § 22). I tillegg skal kosttilskudd ha opplysninger om anbefalt døgndose, advarsel mot å innta mer enn anbefalt døgndose, informasjon om at kosttilskudd ikke skal brukes som erstatning for en variert kost og at produktene skal oppbevares utilgjengelig for barn (jf. kosttilskuddforskriften § 7, punkt 2-5). Mattilsynet anbefaler at ordlydene i forskriften brukes i merkingen, for eksempel ”kosttilskuddet bør ikke brukes som erstatning for en variert kost”.

Anbefalt daglig inntak (døgndose) kan angis som fast dosering eller som intervaller (for eksempel 1-2 tabletter per døgn).

Deklarasjon av mengden stoffer som kjennetegner kosttilskuddet (jf. kosttilskuddforskriften § 8)

Mattilsynet har merket seg at tittelen på kosttilskuddforskriften § 8 kan være noe misvisende, idet bestemmelsen i § 8 ikke bare omfatter deklarasjon av næringsinnhold, men også andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Dette vil rettes opp ved revisjon av forskriften.

Næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt er stoffer som kjennetegner kosttilskudd (jf. kosttilskuddforskriften § 3). Næringsstoffer er brukt i kosttilskuddforskriften i betydningen vitaminer og mineraler.

Mengden av stoffer som kjennetegner kosttilskuddet skal angis i merkingen (jf. kosttilskuddforskriften § 8). Deklarasjonen skal være atskilt fra ingredienslisten.

Med stoffer som kjennetegner et kosttilskudd forstås de stoffene som fremheves i merkingen og markedsføringen, som for eksempel vitamin C, solhatt, eller Q10. Hvis kosttilskuddet for eksempel er merket ”Omega-3 tilskudd” så skal mengden omega-3 fettsyrer angis. Markedsføres dette kosttilskuddet med at det er en kilde til omega-3 fettsyrene EPA og DHA, så skal disse mengdeangis. Dette er ikke til hinder for at mengden omega-3 fettsyrer, herunder DHA og EPA, også kan angis i et kosttilskudd merket og markedsført som for eksempel ”Fiskeoljekapsler”.

Stoffer som kjennetegner kosttilskudd skal være tilstede i kosttilskuddet i betydelige mengder for at det skal kunne mengdeangis (jf. kosttilskuddforskriften § 3). Innholdet av vitaminer/mineraler kan ikke angis hvis det er under minimumsgrensene i kosttilskuddforskriftens vedlegg 1. Så små mengder anses ikke å være signifikante, og kosttilskuddet regnes ikke som en konsentrert kilde til vitaminene/mineralene. Mengden stoffer med ernæringsmessig og fysiologisk effekt i kosttilskudd skal også være tilstede i høye nok mengder til at kosttilskuddet er et reelt tilskudd av de aktuelle stoffene.

Det er det totale innholdet av stoffer som kjennetegner produktet som skal angis, dvs. summen av naturlige og tilsatte stoffer. Mengdeinnholdet skal være i overensstemmelse med det innholdet som er merket i hele holdbarhetsperioden. Mengdene av disse stoffene skal fastsettes på grunnlag av produsentens analyse av produktet (jf. kosttilskuddforskriften § 8, 2. ledd). Mattilsynet vil komme med nærmere retningslinjer om krav til analyser.

Mengden kan angis i vekt-/volumenheter, prosent eller antall mikrober. For vitaminer og mineraler skal enhetene angitt i kosttilskuddforskriftens vedlegg 1 brukes.

Mengden av stoffer som kjennetegner produktet skal angis per anbefalt døgndose. Dersom anbefalt døgndosering er gitt i intervaller må tilsvarende intervaller gjenspeiles i deklarasjonen (se eksempel 1 nedenfor). Dersom den daglige dosen varierer over et tidsrom (for eksempel 2 tabletter per døgn i 1 uke, deretter 1 tablett per døgn) skal mengden av stoffene som kjennetegner produktet angis for de ulike døgndosene.

Mengden av vitaminer/mineraler som kjennetegner produktet skal også angis som prosentandel av de referanseverdiene som finnes i næringsdeklarasjonsforskriftens vedlegg 1, når slike finnes. Denne prosentandelen skal angis per anbefalt døgndose (se eksempler nedenfor).

Eksempler på merking av kosttilskudd

1. Et kosttilskudd som inneholder næringsstoffer, og hvor de er angitt i merkingen.

Navnet på kategorien næringsstoffer eller stoffer som kjennetegner kosttilskuddet:

Vitaminer og mineraler

Varebetegnelse:

Kosttilskudd med vitaminer og mineraler

Anbefalt døgndose:

a-b tabletter per døgn

(a-b angir et doseringsintervall)

Stoffer som kjennetegner kosttilskuddet og mengde per anbefalt døgndose:

Vitamin E x-y mg ±-TE X-Y % av anbefalt døgndose

Tiamin x-y mg X-Y % av anbefalt døgndose

Vitamin A x-y µg RE X-Y % av anbefalt døgndose

Kalsium x-y mg X-Y % av anbefalt døgndose

Jod x-y µg X-Y % av anbefalt døgndose

Følgende dokumentasjon må kunne forelegges:

Dokumentasjon som bekrefter laboratorieanalyser av alle vitaminene og

mineralene i produktet.

2. Et kosttilskudd som inneholder næringsstoffer som ikke er angitt i merkingen.

Navnet på kategorien næringsstoffer eller stoffer som kjennetegner kosttilskuddet:

Nypepulver.

Næringsmidlets navn:

Kosttilskudd. Nypepulver.

Anbefalt døgndose:

1 strøken teskje per døgn

Stoffer som kjennetegner kosttilskuddet og mengde per anbefalt døgndose:

Nype (tørket) x g/døgn

Følgende dokumentasjon må kunne forelegges:

Analysebekreftelse eller en av produsenten utarbeidet og undertegnet redegjørelse for

innholdet av det aktuelle stoffet, for eksempel resept, sertifikat eller annet som

spesifiserer innholdet.

NB! Dersom kosttilskuddet merkes eller markedsføres som en vitamin C-kilde, så skal

vitamin C angis slik som i eksempel 1, og det skal foreligge laboratorieanalyser slik som

angitt i eksempel 1.

3. Et kosttilskudd som inneholder stoff med fysiologisk effekt

Navnet på kategorien næringsstoffer eller stoffer som kjennetegner kosttilskuddet:

Hvitløkspulver i kapsler

Næringsmidlets navn:

Kosttilskudd. Hvitløkskapsler.

Anbefalt døgndose:

1 kapsel per døgn

Stoffer som kjennetegner kosttilskuddet og mengde per anbefalt døgndose:

Hvitløk (tørket) x g/døgn

Følgende dokumentasjon må kunne forelegges:

Analysebekreftelse eller en av produsenten utarbeidet og undertegnet redegjørelse for

innholdet av hvitløk, for eksempel resept, sertifikat eller annet som

spesifiserer innholdet.

NB! Dersom kosttilskuddet merkes eller markedsføres med at det inneholder allicin

(biologisk aktiv komponent i hvitløk), så skal mengden allicin angis som angitt under.

Stoffer som kjennetegner kosttilskuddet og mengde per anbefalt døgndose:

Allicin x mg/døgn

Følgende dokumentasjon må kunne forelegges:

Det må kunne forelegges dokumentasjon som bekrefter laboratorieanalyser av allicin.

Spesielt om deklarasjon av vitamin A (betakaroten)

Betakaroten (²-karoten) er en kilde til vitamin A. Omregningsfaktor for beregning av vitamin A-aktiviteten til betakaroten i kosttilskudd var 6 i forskrift av 25. sept 1986 for produksjon og frambud m.v. av vitamin- og mineraltilskudd (vitamin- og mineraltilskuddforskriften):

1 retinol ekvivalent (RE) = 1 µg retinol = 6 µg betakaroten

Nyere vitenskapelige data viser at vitamin A-aktiviteten for betakaroten er forskjellig avhengig av om betakaroten er oppkonsentrert eller inngår i kosten. Omregningsfaktoren for oppkonsentrert betakaroten (kosttilskudd) ble endret til 2 i de nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR) i 2005. NNR ligger til grunn for norske næringsstoffanbefalinger.

En omregningsfaktor på 2 er riktig å bruke for betakaroten i kosttilskudd.

1 retinol ekvivalent (RE) = 1 µg retinol = 2 µg betakaroten

Ved merking av mengdeinnholdet skal enhetene gitt i vedlegg 1 benyttes. Dvs. at mengden betakaroten skal oppgis som vitamin A pr døgndose.

Det er kun referanseverdiene i næringsdeklarasjonsforskriftens vedlegg 1 som skal brukes når det skal angis hvor stor prosentandelen av referanseinntaket mengdeinnholdet i et kosttilskudd utgjør. Prosentandelen beregnes ut fra det allerede beregnede vitamin A. Ut over denne konkrete henvisningen gjelder ikke næringsdeklarasjonsforskriften for kosttilskudd, (jf § 1 pkt 2 i forskriften).