Til hovedinnhold
Gå til forsiden

Slik kan du unngå smitte til besetningen din

Direkte kontakt med smittede fugler eller kontakt med avføring fra disse er den viktigste smitteveien for fugleinfluensa. Du har selv ansvar for godt smittevern i besetningen din.

Publisert

Det er viktig med oppdatert smittevernplan. Alle som har næringsretta dyrehold, skal ha en smittevernplan.

Du er smittevernsjef i egen besetning. De daglige rutinene avgjør om du har godt smittevern på gården din. Du må ha rutiner som sikrer godt smittevern til enhver tid og i enhver situasjon. Rutinene må beskrives i en skriftlig smittevernplan. Det er viktig at punktene under vurderes:

  • Sørg for at smittevernplanen din er oppdatert i henhold til smittesituasjonen og driftsforholdene dine. Alle som arbeider i dyreholdet ditt og alle besøkende skal følge planen.

Hold ville fugler unna

  • Sørg for at ville fugler ikke blir tiltrukket av kraftfôr, fuglemat/fuglenek, eggsøl, vann og kadaver / døde fugler i nærheten av fjørfeholdet ditt.
  • Unngå kontakt med ville fugler. Har du likevel vært i kontakt med ville fugler, ta en dusj og skift klær før du er i kontakt med egne fjørfe.
  • Pass på at luftinntak og luftutløp i bygningene dine er sikret slik at ville fugler ikke kan komme inn.
  • Dersom du har privat vannkilde, kan det være lurt å gjøre tiltak for å sikre at vannet er rent og uten smitte.

Besøkskontroll og smittesluse

  • Begrens antall besøkende og annen trafikk ut og inn av fjørfeanlegget ditt til det som er nødvendig. Du som har fjørfe, må gjøre en vurdering av smitterisiko ved alle besøk og annen trafikk inn og ut av fjørfeanlegget ditt. Kan du gjøre smittereduserende/-kompenserende tiltak for å minimere sjansen for smitte inn i besetningen din? Hvordan kan du og besøkende rent praktisk gjøre disse tiltakene? Husk at smittesituasjonen i lokalområdet ditt er en viktig faktor i en slik risikovurdering.
  • Sørg for en velfungerende smittesluse ved inngang til fjørfeanlegget. Husk skift av klær og skotøy, håndvask og desinfeksjon for alle som skal inn i fjørfebesetningen din. Du kan lese mer om smittesluse i Veileder til dyrehelseforskriften, kapittel 3.3. Husk at du og alle andre som skal inn i fjørfebesetningen din, må bruke smitteslusa.
  • Unngå kryssende trafikk mellom ren og uren sone så langt det er mulig. Det er en stor fordel å ha egen dør for inn- og utlasting av dyr og egg. Dersom kryssende trafikk mellom ren og uren sone ikke kan unngås, for eksempel i forbindelse med lagring/henting av egg, sørg for gode rutiner for vask og desinfeksjon der dette forekommer i dyreholdet ditt.
  • Dyretransportører eller andre som eventuelt må inn i driftsbygningene dine for å hente dyr eller produkter, skal ha rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis besetningens fottøy og overtrekkstøy benyttes, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk.
  • Mattilsynet anbefaler at de som steller dyrene ikke jobber i mer enn ett fjørfehold om gangen, spesielt i områder der det kan være økt fare for smitte. Dersom dette ikke er gjennomførbart, anbefaler Mattilsynet at du som dyreholder stiller strenge krav til smittebeskyttelse.
  • Mattilsynet anbefaler at andre besøkende (f.eks. veterinær, elektriker mm) ikke jobber i mer enn ett fjørfehold om dagen. Dersom besøkende må innom ditt fjørfehold før det har gått 48 timer siden de var i kontakt med annet fjørfe, anbefaler Mattilsynet at du som dyreholder stille ekstra strenge krav til smittebeskyttelse.

Smitte fra utstyr og materiell

  • Forsikre deg om at alt utstyr og materiell som skal inn i ditt dyrerom er vasket og desinfisert før det tas inn.
  • Mattilsynet anbefaler at du stiller krav om at transportbil, som leverer eller henter levende dyr eller andre produkter hos deg, har gode rutiner for vask og desinfeksjon

Hygiene

  • Hold det rent og ryddig inni og utenfor driftsbygninger.

Hold helsejournal