Informasjon til privatpraktiserende veterinærer om Newcastlesyke og fugleinfluensa
Fugleinfluensasmitte sirkulerer blant ville fugler i Norge og vi har sett at den kan føre til massedød i områder der mange ville fugler samles. Fugleinfluensa blant ville fugler er den nye normalen. I tillegg har det blitt påvist Newcastlesyke på flere ville duer på Østlandet og i Kristiansand. Vi antar at sykdommen vil sirkulere i duepopulasjonen en tid fremover.
Mattilsynet ber veterinærer om å være ekstra oppmerksomme på symptomer på fugleinfluensa og Newcastlesyke.
På denne siden finner du informasjon om symptomer og smitteforebygging.
I forbindelse med utbrudd av fugleinfluensa eller Newcastlesyke i fuglehold, kan det bli innført restriksjoner på kort varsel. Det vil i så fall bli publisert på våre nettsider.
Dersom det innføres soner for fugleinfluensa eller Newcastlesyke, kan tiltakene som innføres i sonene ha betydning når du som veterinær besøker dyrehold med fugler.
Meld fra til Mattilsynet ved mistanke om smitte
Kontakt det lokale Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 straks dersom du som veterinær får mistanke om fugleinfluensa, Newcastlesyke eller andre alvorlige smittsomme dyresykdommer.
Symptomer på fugleinfluensa hos fugler kan være:
- økt dødelighet
- nedsatt fôr- og vanninntak
- nedsatt eggproduksjon
- kliniske tegn på sykdom
OBS: Det er gjort funn av høypatogen fugleinfluensa i andre land hvor fuglene ikke har vist tegn på sykdom. Dette gjelder særlig for slaktekylling. Det er derfor viktig at man er spesielt oppmerksom på endringer i fôrinntaket. Noen ganger kan nedsatt fôropptak være den eneste indikatoren på at fugler er smittet. Husk at ulike fuglearter viser varierende grad av kliniske symptomer på fugleinfluensa. I dyrehold med kalkun og høns kan det være mange plutselige dødsfall uten forutgående symptomer, mens ender og gjess i mindre grad viser kliniske tegn på sykdom.
Mattilsynet anbefaler at du som er privatpraktiserende veterinær på en klinikk ikke tar imot syke eller døde fugler med mistanke om fugleinfluensa på klinikken din. Det er ikke ønskelig at fugler som kan være smittet av fugleinfluensa skal flyttes fra der de oppholder seg, da slik forflytning kan bidra til å spre smitte. Selv om FHI vurderer at risiko for smitte til mennesker er svært lav, vil slik håndtering kunne øke risikoen noe dersom det ikke benyttes smittebeskyttelse. Ved behov for veterinær til fjørfe eller andre hobbyfugler, anbefales besøk i dyreholdet. Det er ingenting i veien for at du tar imot fugler med brukne vinger eller fugler som har andre symptomer enn fugleinfluensa på klinikken. Vi minner om at alle veterinærer har plikt til å gi øyeblikkelig hjelp til dyr når det er påtrengende nødvendig. (jf dyrehelsepersonelloven § 14)
Henvis publikum som finner syke eller døde ville fugler til Mattilsynet, gjerne via innmelding.fugleinfluensa@mattilsynet.no .
Mattilsynet vil vurdere om det skal tas prøve av fuglen eller ikke.
Avliving av fugl
Kun personer som har tilstrekkelig kompetanse til det, bør avlive syke fugler. Ved mistanke om fugleinfluensa skal Folkehelseinstituttets råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker (fhi.no) følges ved all håndtering.
I en situasjon med mange syke og døde ville fugler i et område, vil det ikke være praktisk gjennomførbart å avlive alle de syke fuglene. Ferdsel i et slik område kan gi uro blant dyrene, som kan medføre en ekstra påkjenning og føre til mer smittespredning. Da vil det beste være å la fuglene få ro og la naturen gå sin gang.
Fugleinfluensa hos pattedyr
Det er uvanlig at pattedyr smittes med fugleinfluensa, men det er beskrevet tilfeller fra flere land, spesielt hos viltlevende pattedyr som rev, sel og småhval. Det er også beskrevet tilfeller hos katt. Smitte til katt er lite sannsynlig, men smitteforsøk viser at katt kan bli smittet og syke av enkelte varianter av fugleinfluensaviruset. Sommeren 2023 er det rapportert om flere katter i Polen som har fått påvist fugleinfluensasmitte, smittekilden er så langt ikke kjent. Det er foreløpig ikke påvist fugleinfluensasmitte på katt i Norge.
Prøvetaking av katter
Prøvetaking vil først og fremst være aktuelt på utekatter som kan ha vært i kontakt med ville fugler som er syke eller døde av fugleinfluensa og der katten har symptomer som er forenelige med fugleinfluensa. Symptomer på fugleinfluensa hos katt kan være dårlig almenntilstand, konjunktivitt, respirasjonsvansker og nevrologiske symptomer. Dette er symptomer som også er forenelige med andre luftveislidelser hos katt. Andre aktuelle årsaker til at katten er syk bør utelukkes før du kontakter din lokale mattilsynsavdeling om mistanke om fugleinfluensa på katt. Mattilsynet vil i samråd med Veterinærinstituttet vurdere om det er aktuelt å sende inn prøver for fugleinfluensa.
Beskytt deg selv mot smitte
Det er få kjente tilfeller av smitte til mennesker. FHI vurderer smitterisiko til mennesker som svært lav. Smitte til mennesker kan likevel forekomme ved svært nær kontakt med syke eller døde dyr. Mattilsynet anbefaler at du som er veterinær følger Folkehelseinstituttets råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker (fhi.no) dersom du er i kontakt med dyr der du mistenker fugleinfluensa.
Du finner også informasjon om fugleinfluensa (Aviær influensa) hos Veterinærinstituttet
Symptomer på Newcastlesyke kan være:
- Fugler som dør plutselig, evt. neurologiske, respiratoriske eller gastrointestinale symptomer.
- Fuglene legger færre egg enn vanlig
- Forandringer i eggeskallkvalitet, inklusive egg uten skall.
- Fuglene spiser og drikker mindre enn vanlig
- Nedsatt tilvekst
- Diaré
- Generell endring av adferd i flokken
OBS! Symptomene på Newcastlesyke varierer sterkt avhengig av hvilken virusstamme dyrene er smittet med. Sykdommen arter seg forskjellig avhengig av art, alder og immunstatus hos fugler som rammes. Newcastlesyke kan variere fra akutt forløp med høy dødelighet, til et sykdomsforløp med få eller ingen symptomer.
I de seneste utbruddene av Newcastlesyke i Sverige, har det hos verpehøns vært et kraftig dropp i eggproduksjonen, nedgang i fôropptak og forhøyet antall egg uten skall og egg med forandringer i eggeskallkvalitet. Fuglene har ikke vist andre kliniske tegn på sykdom.
Fugler som er døde av ytre skader, er avmagra eller råtne, er i utgangspunktet ikke aktuelle å undersøke for Newcastlesyke eller fugleinfluensa.
Du finner også informasjon om Newcastlesyke hos Veterinærinstituttet
Smitteforebygging
Det er alltid viktig med gode smitteforebyggende tiltak når du skal inn i et dyrehold med fugl.
- Konsekvensene ved eventuell smitte fra villfugl til tamme fugler kan være svært alvorlige for fjørfenæringen, for dyrehold med hobbyfugler og arbeidet med bevaring av våre nasjonale fjørferaser. Det er derfor svært viktig med smitteforebyggende tiltak. Driftsansvarlige har selv ansvar for å gjennomføre de smitteforebyggende tiltakene, men du som veterinær bør også ha økt bevissthet rundt dette.
- Dersom du skal inn i driftsbygninger med fugl, skal du ha rent, og ved behov desinfisert, fottøy og overtrekkstøy.
- Mattilsynet anbefaler at man i områder med mulig smitte ikke jobber i mer enn ett dyrehold med fugl om dagen. Dersom du må innom et nytt dyrehold med fugl før det har gått 48 timer, anbefaler Mattilsynet at du er svært bevisst på smittebeskyttelse og avklarer eventuelle ekstra tiltak med produsenten på forhånd.
- Forsikre deg om at alt utstyr og materiell du tar med deg inn i et dyrerom er vasket og desinfisert før du tar det med inn.