NB! Nytt regelverkskrav fra april 2022: Selv om du skal starte opp med sau med å hente hunndyr fra kun ett dyrehold, må sau i avsenderanlegget være testet for mædi før du flytter sauene til deg.
Skal du flytte, kjøpe eller selge sau eller geit?
Her finner du informasjon om reglene for flytting av småfe og hva du må huske på i forbindelse med flyttingen.
Flytting av småfe mellom anlegg er den viktigste årsaken til smittespredning. Mattilsynet oppfordrer derfor alle småfeprodusenter til å begrense flytting, kjøp og salg av småfe til et minimum.
Regler for flytting av småfe
Hovedregelen er forbud mot å flytte hunndyr mellom anlegg med småfe med forskjellig driftsansvarlig og forbud mot å flytte småfe mellom regioner.
Dersom du ønsker å flytte småfe (sau, geit, vær, bukk, lam og kje), må du være klar over at:
Det er forbudt å flytte hunndyr av sau og geit mellom anlegg med småfe med forskjellig driftsansvarlig.
Det er forbudt å flytte småfe mellom småferegionene og ut av områder som har hatt skrapesjuke. Du finner oversikten over småferegioner lenger ned på denne siden.
I noen områder er det i tillegg egne soneforskrifter som setter ytterligere begrensninger på flytting av småfe. Du finner soneforskriftene lenger ned på denne siden.
Avsenderanlegget skal være testet for mædi dersom man flytter hunndyr av sau. Dette gjelder selv om du skal starte opp med sau med å hente dyr fra kun ett dyrehold.
Når flytting er forbudt, kan du likevel søke Mattilsynet om tillatelse til flytting. Du finner søknadsskjema lenger ned på denne siden.
Småferegioner
Region 1: Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal.
Region 2: Vestland, unntatt kommunene Etne og Sveio.
Region 3: Sveio kommune, Etne kommune, Rogaland og Agder.
Region 4: Vestfold og Telemark, Viken, Innlandet og Oslo.
Egne soneforskrifter i visse områder
Rogaland, kommunene Etne og Sveio og visse kommuner i Agder: Det er en egen fotråteforskrift (lovdata.no) som regulerer flytting av sau innenfor og ut av områder som har hatt fotråte.
Trøndelag: Det er en egen mædi-forskrift (lovdata.no) som regulerer flytting av sau i visse kommuner i Trøndelag (mædi-sone).
Her er dokumenter du kan trenge hvis du skal søke om å flytte sau eller geit.
Søknad om flytting av småfe
I en del tilfeller må du søke Mattilsynet om å flytte småfe. Både du som kjøper og du som selger må fylle ut søknadsskjemaet og sende det til Mattilsynets postmottak.
Det kreves veterinærattest ved overføring av værlam fra sone Sør-Rogaland til sone Midt-Rogaland, fra Midt-Rogaland til sone Sør-Rogaland og fra sone Valle til sone Aust-Agder.
Det er krav om at småfe som flyttes mellom to ulike anlegg med småfe, følges av et godkjent transportdokument. Driftsansvarlig på avsenderanlegget skal fylle ut transportdokumentet.
Alternativt til transportdokument kan du bruke kjøreseddel fra slakteriet. I så fall må kjøreseddelen inneholde alle opplysningene som skal være med i transportdokumentet.
Transportdokumentet skal inneholde følgende opplysninger:
Produsentnummer til mottaker- og avsenderanlegg
Dyrets individnummer. Dersom dyrene ikke er individmerket, skal du angi produsentnummer på anlegget dyret/dyrene er født
Antall dyr som flyttes
Type elektronisk merke og hvor det er plassert
Transportørens registreringsnummer
Transportmiddelets registreringsnummer
Dato for flytting av dyrene
Navn og adresse på avsender - og mottakeranlegg kan gjerne fylles inn, men dette er ikke et krav.
Transportdokumentet skal oppbevares hos mottakeranlegget i 10 år etter at transporten har funnet sted.
I tillegg til at dyrene skal følges av et transportdokument, må de driftsansvarlige for både mottakeranlegget og avsenderanlegget rapportere flytting av dyr i Mattilsynets skjematjeneste. Foreløpig er det bare den driftsansvarlige for mottakeranlegget som kan gjøre dette. Mattilsynet arbeider med en løsning for at den driftsansvarlige på avsenderanlegget også skal kunne rapportere.
De driftsansvarlige på både avsender- og mottakeranlegget må begge dokumentere flyttingen i dyreholdjournalen. Dette gjelder både permanente og midlertidige flyttinger. Alternativt kan en kopi av transportdokumentet legges ved dyreholdjournalen.
DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2019/2035, artikkel 49 og 50
Database
Artikkel 49
Regler for opplysninger i databaser for holdte sauer og geiter
Vedkommende myndighet skal lagre opplysningene nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 for holdte
sauer og geiter i en database i samsvar med følgende regler:
a) Følgende opplysninger skal registreres for anlegg som holder slike dyr:
i) Det entydige registreringsnummeret det er tildelt.
ii) Navn på og adresse til den driftsansvarlige for anlegget.
b) Følgende opplysninger skal registreres for alle forflytninger av disse dyrene til og fra anlegget:
i) Det samlede antallet dyr.
ii) Det entydige registreringsnummeret for deres opprinnelsesanlegg og bestemmelsesanlegg.
iii) Ankomstdato.
iv) Avsendelsesdato.
Transportdokument
Artikkel 50
Transportdokument for holdte sauer og geiter som skal flyttes innenfor en medlemsstats territorium
Transportdokumentet som fastsatt i artikkel 113 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429 for holdte sauer og geiter som skal
flyttes innenfor en enkelt medlemsstats territorium, skal inneholde følgende opplysninger:
a) Dyrets individuelle identifikasjonskode, eller det entydige registreringsnummeret til anlegget der dyret er født som vises på
identifikasjonsmerket.
b) Typen elektronisk identifikator, angitt i bokstav c)–f) i vedlegg III, og dens plassering, dersom en slik brukes på dyret.
c) Opplysningene fastsatt i artikkel 49 bokstav a) punkt i) og artikkel 49 bokstav b) punkt i), ii) og iv).
d) Transportørens entydige registreringsnummer.
e) Transportmiddelets kjennemerke eller registreringsnummer.
Driftsansvarlige skal innen en frist på sju dager melde opplysninger om flytting av småfe i Husdyrregisteret.
Eventuelle registreringer i Sauekontrollen vil ikke bli registrert i Husdyrregisteret. Flytting av småfe må registreres i Husdyrregisteret via Mattilsynets skjematjeneste.
De følgende opplysningene skal registreres i Husdyrregisteret ved flytting av småfe:
Mottakeranlegget sitt produsentnummer eller DyreholdsID. Dette er normalt den som er pålogget
Avsenderanlegget sitt dyreholds produsentnummer eller DyreholdsID
Antall småfe som flyttes
Dato for flyttingen
Driftsansvarlige på både mottaker- og avsenderanlegget skal registrere flyttingen.
Foreløpig er det bare den driftsansvarlige for mottakeranlegget som kan gjøre dette. Løsningen for at den driftsansvarlige på avsenderanlegget skal rapportere er under arbeid.
Det er en forutsetning for flyttemeldingen at den aktuelle flyttingen er "lovlig".
Slik gjør du
Slik melder du fra om flytting
Den driftsansvarlige på mottakeranlegget skal melde fra om flyttingen i Husdyrregisteret ved å logge seg inn i Mattilsynets skjematjeneste.
Skjemaet heter "Forflytning av småfe mellom dyrehold", og du finner det under "Aktuelt".
Sauer og geiter som overdras til en ny driftsansvarlig, skal merkes med et hvitt øremerke senest syv dager etter at overdragelsen fant sted. Det hvite øremerket kommer i tillegg til de to øremerkene dyrene fikk ved fødselen. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette erstattes med nytt hvitt øremerke.
Hvite øremerker skal være preget med en kode som er sammensatt av:
Landskoden NO eller 578
Dyreholds-ID til ny driftsansvarlig (7 siffer)
et individnummer (5 siffer)
Regelverk
Landdyrsporbarhetsforskriften
§ 32. Merking av sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som er overdratt fra andre driftsansvarlige i Norge eller flyttet til Norge fra en annen EØS-stat
Den nye driftsansvarlige på anlegget der dyrene holdes, skal sikre at sauer eller geiter, som er overdratt fra en annen driftsansvarlig i Norge, blir påsatt et hvitt øremerke i tillegg til identifikasjonsmerkene. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette fjernes.
Den nye driftsansvarlige på anlegget der dyrene holdes skal sikre at dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, som er overdratt fra en annen driftsansvarlig i Norge og flyttet til et nytt anlegg, blir påsatt et hvitt øremerke. Det hvite øremerket kommer i tillegg til dyrets identifikasjonsmerker. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette fjernes.
Den driftsansvarlige på det første anlegget dyrene ankommer skal sikre at sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, som er flyttet til Norge fra en annen EØS-stat, blir påsatt et lakserødt øremerke. Det lakserøde øremerket kommer i tillegg til dyrets identifikasjonsmerker.
Bestemmelsene om godkjenning og tildeling av identifikasjonsmerker gjelder tilsvarende for hvite og lakserøde øremerker som kreves i første til tredje ledd.
Det hvite eller lakserøde øremerket skal inneholde en kode. Kodens første element skal være landskoden for Norge, i form av enten landskoden på to bokstaver i samsvar med ISO-standard 3166-1 alfa-2 eller landskoden på tre siffer i samsvar med ISO-standard 3166-1 numerisk.
For sauer og geiter skal kodens andre element være et unikt 12-sifret nummer, som består av den nye driftsansvarliges dyreholds-ID etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved tildeling av øremerket.
For dyr av kamelfamilien og hjortedyr skal kodens andre element være et unikt 12-sifret nummer, som består av det unike registreringsnummeret til anlegget dyret er flyttet til etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved tildeling av øremerket.
Det hvite øremerket omhandlet i første ledd skal påsettes dyret innen 7 dager etter at overdragelsen har funnet sted, men likevel før dyret flyttes til et nytt anlegg. Det hvite eller lakserøde øremerket omhandlet i annet eller tredje ledd, skal påsettes dyret innen 7 dager etter at dyret er flyttet til anlegget, men likevel før dyret flyttes til et nytt anlegg.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke driftsansvarlige for sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som holdes i avgrensede anlegg.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke driftsansvarlige for rein.
følgende opplysninger for hver individuelt identifiserte dyr. (NB! Det er ikke krav om å journalføre nummeret/koden på et eventuelt hvitt øremerke dyret har fått i tillegg til opprinnelsesmerkene.):
dyrets individuelle identifikasjonskode, som fremgår av opprinnelsesmerkene dyrene fikk ved fødselen
dyrets fødselsår (for dyr som er født i Norge går fødselsåret fram av dyrets individuelle identifikasjonskode)
datoen da dyret døde, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget
typen elektronisk merke eller tatovering og plasseringen av dette, hvis brukt på dyret
dyrets opprinnelige identifikasjonskode hvis denne er blitt endret, samt årsaken til endringen.
foreldredyrenes individuelle identifikasjonskoder, dersom dyret er født i anlegget
følgende opplysninger for hver gruppe av kje eller lam, som er identifisert med opprinnelsesmerker som kun viser det unike registreringsnummeret til anlegget der de er født, og som har merker som viser det samme nummeret:
det unike registreringsnummeret til anlegget der dyrene er født
antall dyr i gruppen
dyrenes fødselsår
datoen da dyrene døde, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget.
opplysninger om dyr som flyttes fra anlegget:
dato for flyttingen
antall dyr som flyttes
transportørens navn og registreringsnummer på transportmiddel
navn og adresse til driftsansvarlig på mottakeranlegg, inklusiv produsentnummer / dyreholds-ID
alternativt kan dyreholdjournalen inneholde en kopi av kjøreseddel fra slakteri, dersom kjøreseddelen inneholder opplysninger som er listet opp over
opplysninger om dyr som flyttes til anlegget:
dato for flyttingen
antall dyr som flyttes
navn og adresse til driftsansvarlig på på avsenderanlegget, inklusiv produsentnummer / dyreholds-ID
opplysninger om alle værer og bukker som brukes i avl
opplysninger om dødeligheten i anlegget
opplysninger om smitteverntiltak (biosikkerhetstiltak) i anlegget
opplysninger om anleggets produksjonstype (for eksempel melkeproduksjon, kjøttproduksjon og så videre)
Du må oppdatere journalen og oppbevare den i ti år
Dyreholdjournalen skal sikre sporbarhet, for eksempel i forbindelse med bekjempelse av smittsom sykdom. Det er derfor viktig at dyreholdjournalen er ajourført til enhver tid.
Dyreholdjournalen skal oppbevares av den driftsansvarlige i minimum ti år. Den skal kunne vises til det lokale Mattilsynet hvis vi spør om det. Plikten til å oppbevare dyreholdjournal gjelder selv om dyreholdet opphører.
Slik gjør du
Du kan velge selv hvilken form denne journalen skal ha. Den kan være enten på papir eller elektronisk. Det som er viktig, er at alle opplysningene det er krav om skal være med. Journalen må uansett være lett tilgjengelig for veterinæren, og for Mattilsynet når vi kommer på tilsyn.
§ 10. Journalføring av opplysninger om storfe, sauer og geiter
Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe skal journalføre følgende opplysninger:
a.
dyrets kjønn for hvert identifiserte dyr som holdes på anlegget, og
b.
mordyrets identifikasjonskode for hvert identifiserte dyr som er født på anlegget.
Driftsansvarlige for anlegg som holder sauer eller geiter skal journalføre følgende opplysninger:
a.
Identifikasjonskodene til foreldredyrene for hvert individuelt identifiserte dyr som er født på anlegget.
b.
En oversikt over hanndyr som brukes i avl på flere anlegg.
§ 12. Journalføring av opplysninger om flytting av storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr
Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe skal for hvert storfe som flyttes til eller fra anlegget journalføre navnet og adressen til den driftsansvarlige på henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget.
Driftsansvarlige for anlegg som holder sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr skal for hver gruppe av sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som flyttes til eller fra anlegget journalføre følgende opplysninger:
a.
navnet og adressen til den driftsansvarlige på henholdsvis avsender- eller mottakeranlegget, og
b.
det samlede antallet dyr i gruppen.
Dersom flyttingen skjer under ansvar av en driftsansvarlig som gjennomfører oppsamling av dyr uavhengig av et anlegg, skal den driftsansvarlige for oppsamlingen sørge for at opplysningene i første eller annet ledd, sammen med registrerings- eller godkjenningsnummeret til henholdsvis avsender- og mottakeranlegget, gjøres tilgjengelig for mottakeren og avsenderen av dyrene innen 7 dager etter flyttingen.
Driftsansvarlige for rein er unntatt fra bestemmelsene i første til tredje ledd.
§ 14. Journalføring av visse dokumenter for storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien, rein og hestedyr
Den driftsansvarlige skal sikre at identitetskortet til hanndyr av sau og geit, som har vært brukt til naturlig bedekning på flere anlegg i løpet av en bedekningssesong, oppbevares i journalen på det siste anlegget dyret blir brukt den aktuelle sesongen.
Den driftsansvarlig skal sikre at veterinærattester og egenerklæringer, som kreves ved flytting av storfe, sauer, geiter, svin eller dyr av kamelfamilien i Norge, oppbevares i journalen på mottakeranlegget.
Den driftsansvarlige skal sikre at egenerklæringer, som kreves ved flytting av rein eller hestedyr tilbake til Norge etter opphold i andre EØS-stater, oppbevares i journalen på mottakeranlegget.
§ 15. Journalføring av helseopplysninger om storfe, sauer, geiter, svin, fjørfe, dyr av kamelfamilien, hjortedyr eller kaniner
Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe, sauer, geiter, svin, fjørfe, dyr av kamelfamilien, hjortedyr eller kaniner skal føre følgende opplysninger i journalen på anlegget:
a.
Sykdommer og skader hos dyrene og mulig årsak.
b.
Behandling av sykdommer og skader hos dyrene.
c.
Mulig dødsårsak eller årsak til avlivning for dyr som dør naturlig eller avlives.
d.
Det forebyggende helsearbeidet i anlegget.
Den driftsansvarlige skal for storfe, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som er merket med identifikasjonskode, journalføre opplysningene i første ledd bokstavene a, b og c for hvert enkelt dyr. Det samme gjelder for svin som er identifisert individuelt.
Den driftsansvarlige skal sørge for at en kopi av opplysningene i første ledd bokstavene a og b følger med dersom dyr omhandlet i annet ledd blir flyttet permanent til et annet anlegg.
Driftsansvarlige som ikke driver anlegg med næringsrettet dyrehold eller kommersielt hold av rein eller kaniner, er unntatt fra å føre opplysningene i første ledd.
§ 16. Tidsrom for oppbevaring av journaler
Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr skal oppbevare journalene på anleggene i minst 10 år.
Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, fjørfe, kaniner eller bier, skal oppbevare journalene på anleggene i minst 5 år.
Driftsansvarlige for anlegg som holder andre holdte landdyr enn de som er nevnt i første eller annet ledd skal oppbevare journalene på anleggene i minst 3 år.
Driftsansvarlige for rugerier skal oppbevare journalene på anleggene i minst 3 år.
Transportører skal oppbevare journalene i minst 3 år.
Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av landdyr uavhengig av et anlegg skal oppbevare journalene i minst 3 år.
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035, artikkel 22 og 23
Artikkel 22
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for alle anlegg som holder landdyr
Driftsansvarlige for alle registrerte eller godkjente anlegg som holder landdyr, skal journalføre følgende opplysninger:
a) Identifikasjonskoden som framgår av identifikasjonsmerket, dersom det er påsatt, for hvert identifisert dyr som holdes i
anlegget.
b) Det entydige registrerings- eller godkjenningsnummeret til dyrenes opprinnelsesanlegg, dersom de kommer fra et annet
anlegg.
c) Det entydige registrerings- eller godkjenningsnummeret til dyrenes bestemmelsesanlegg, dersom de skal til et annet anlegg.
Artikkel 23
Journalføringsplikt for driftsansvarlige for anlegg som holder storfe, sau, geit og svin
1. Driftsansvarlige for registrerte anlegg som holder storfe, sau, geit og svin, skal journalføre følgende opplysninger om disse dyrene:
a) Fødselsdatoen for hvert dyr som holdes i anlegget.
b) Datoen hvert enkelt dyr døde naturlig, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget.
c) Typen elektronisk identifikator eller tatovering og dens plassering, dersom en slik brukes på dyret.
d) Den opprinnelige identifikasjonskoden for hvert identifisert dyr som holdes i anlegget, dersom denne koden er endret,
samt årsaken til endringen.
2. Driftsansvarlige for anlegg som holder sau og geit, skal journalføre opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a) i et format som
angir fødselsåret for hvert enkelt slikt dyr som holdes i anlegget.
3. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, skal unntas fra kravet om å journalføre opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav
a).
4. Dersom sau, geit og svin som holdes i anlegget bare kan identifiseres med det entydige identifikasjonsnummeret for anlegget der de ble født, skal driftsansvarlige for anlegg journalføre opplysningene nevnt i nr. 1 for hver gruppe av dyr som har
det samme entydige identifikasjonsnummeret for anlegget der de ble født, og det samlede antallet dyr i den gruppen.
5. Dersom svin som holdes i anlegget ikke kan identifiseres i samsvar med artikkel 53, skal driftsansvarlige for anlegg
a) ikke måtte journalføre opplysningene nevnt i nr. 1,
b) for hver gruppe av dyr som er flyttet fra deres anlegg, journalføre opplysningene nevnt i artikkel 102 nr. 1 bokstav b) i
forordning (EU) 2016/429 og det samlede antallet dyr i den gruppen.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429, artikkel 102
Artikkel 102
Plikt for driftsansvarlige for andre anlegg enn anlegg for avlsmateriale, til å føre registre
1. Driftsansvarlige for anlegg som omfattes av registreringskravet i samsvar med artikkel 93 eller godkjenning i samsvar med
artikkel 97 nr. 1, skal føre og oppbevare registre som inneholder minst følgende opplysninger:
a) Artene, kategoriene, antallet og eventuelt identifikasjon av landdyr som holdes i anlegget.
b) Forflytninger av holdte landdyr inn og ut av anlegget, eventuelt med angivelse av
i) deres opprinnelses- eller bestemmelsessted,
ii) datoen for slike forflytninger.
c) Dokumenter som skal ledsage holdte landdyr som ankommer eller forlater anlegget i samsvar med artikkel 112 bokstav b), artikkel
113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c), artikkel 115 bokstav b), artikkel 117 bokstav b), artikkel 143 nr. 1 og 2, artikkel
164 nr. 2 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120 og artikkel 144 nr. 1 bokstav b) og c).
d) Dødelighet for landdyr som holdes i anlegget.
e) Biosikkerhetstiltak, overvåking, behandlinger, testsresultater og andre relevante opplysninger for
i) artene og kategoriene av landdyr som holdes i anlegget,
ii) produksjonstypen,
iii) anleggets type og størrelse.
f) Resultatene av eventuelle dyrehelsebesøk i samsvar med artikkel 25 nr. 1.
Registrene skal føres og oppbevares på papir eller elektronisk.
2. Den berørte medlemsstaten kan frita anlegg som utgjør en lav risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer, fra kravet
om å føre registre over alle eller noen av opplysningene angitt i nr. 1.
3. Driftsansvarlige for anlegg skal oppbevare registrene nevnt i nr. 1 og 2 på det berørte anlegget og skal
a) på anmodning umiddelbart gjøre dem tilgjengelige for vedkommende myndighet,
b) oppbevare dem i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være minst tre år.
4. Som unntak fra nr. 3 kan driftsansvarlige unntas fra plikten til å føre registre over alle eller noen av forholdene angitt i nr. 1
dersom den berørte driftsansvarlige
a) har tilgang til den elektroniske databasen nevnt i artikkel 109 for de relevante artene, og databasen allerede inneholder de
opplysningene som skal føres inn i registrene, og
b) registrerer ajourførte opplysninger direkte i databasen