Dyrevelferden må forbedres i kyllingproduksjonen


Publisert 17.02.2012 | Sist endret 17.02.2012

Mattilsynet førte i 2011 tilsyn med dyrevelferden i kyllingproduksjonen, og avdekket brudd på vesentlige krav som påvirker dyrevelferden. – Vi forventer at næringen rydder opp, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland.

Mattilsynet har i 2011 ført et systematisk tilsyn med hele slaktekyllingproduksjonen for å gjøre en bred vurdering av dyrevelferden i hele produksjonsskjeden. Slaktekyllingnæringen har vokst raskt i mange år, og det “genetiske materialet” den arbeider med er også krevende, da slaktekylling har meget hurtigvekst over kort tid. Dette gir utfordringer i arbeidet med å sikre dyrevelferden på best mulig måte.

Nasjonalt tilsynsprosjekt for dyrevelferd for slaktekylling omfatter følgende tilsyn:

  • Tilsyn på rugeri (hvor kyllingene klekkes)
  • Tilsyn med transporten fra rugeri til bonde (hvor kyllingene fôres opp i cirka 30 dager)
  • Tilsyn i slaktekyllingbesetninger
  • Tilsyn med transporten inn til slakteriet
  • Tilsyn med slakteriene fram til dyra er avlivet

I alle ledd avdekket Mattilsynet brudd på krav som er avgjørende for god dyrevelferd.

Hvem ble undersøkt?
De inspiserte besetningene ble valgt ut på grunnlag av en risikovurdering, og representerer ikke et tilfeldig utvalg. Vi har undersøkt besetninger hvor det var størst risiko for å finne regelbrudd. De undersøkte besetningene utgjør 25 prosent av det totale antall besetninger. I 102 av de 152 kontrollerte besetningene fant vi alvorlige avvik fra regelverket.

- Vi har avdekket brudd på vesentlige krav som direkte påvirker dyrevelferden. Eksempelvis gjelder det kvalitet på strø i kyllinghuset, for korte mørkeperioder hvor dyra kan hvile, for høy dyretetthet, for dårlig klima, mangler ved tilgang på fôr og vann, manglende rutiner for uttak og håndtering av sjuke og skadde dyr, og for dårlige avlivingsrutiner, sier Fjetland.

Fire av fem slakterier bryter regelverket
I to av fem slakterier fant vi mangler ved opplæringsplaner for personell som håndterer levende slaktekylling. Det var videre for lite oppmerksomhet mot dyrevelferd knyttet til de ulike arbeidsoperasjonene, og det var også lite skånsom tømming av kontainere med levende dyr. Videre fant vi at kylling med beinbrudd ble hengt opp på slaktelinja, samt for dårlig overvåking av bedøvingen i slakteri hvor slaktekylling bedøves med strøm i vannbad.

Også mangler under transport
Tilsynet med transportvirksomheten som frakter slaktekyllingene fra bonden til slakteriet avdekket mangler ved transportkonteinerne. Det var også sviktende rutiner for å vurdere om dyra er transportdyktige, noe som har avgjørende betydning for dyrevelferden. Flere av virksomhetene hadde gamle og for dårlig vedlikeholdte transportkonteinere. Mange av konteinerne er også konstruert på en slik måte at dyra lett kan skade seg.

Slaktekyllinger ramlet på gulvet
Også på rugeriene avdekket Mattilsynet alvorlige brudd på regelverket. Slaktekyllinger ramlet ned på gulvet fra sorteringsbåndet, dyr ble klemt på sorteringsbåndet og det gikk unødvendig lang tid før utsorterte kyllinger ble avlivet.

God dyrevelferd for hvert enkelt dyr
Dyrevelferdslovens formålsparagraf er at dyr skal behandles godt, og ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Slaktekylling holdes i flokker med titusenvis av enkeltindivider, hvor de som har ansvaret for dyra har plikt til å sørge for at hver enkelt slaktekylling har god dyrevelferd gjennom hele livet. Dette krever god kunnskap, gode holdninger og en klar bevissthet hos alle som håndterer og steller dyra i de ulike fasene av slaktekyllingens liv.

- Vår bekymring for dyrevelferden innen slaktekyllingproduksjonen viser seg dessverre å være begrunnet. Det er dyreeier som har ansvar for at dyrene har det godt. Mattilsynet vil også i fortsettelsen kontrollere besetninger der risikoen er størst. Tilsyn med dyrevelferd i fjørfehold er en prioritert oppgave i Mattilsynet, og vi forventer at næringen rydder opp, understreker Ole Fjetland.

Antall kontrollerte slaktekyllingbesetninger fordelt på fylker

  • Aust-Agder: 1
  • Vest-Agder: 1
  • Hordaland: 5
  • Rogaland: 33
  • Buskerud: 4*
  • Akershus: 7
  • Hedmark: 40*
  • Oppland: 3*
  • Østfold: 13
  • Vestfold: 9
  • Telemark: 4
  • Sør-Trøndelag:12
  • Nord-Trøndelag: 20

*Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike har kontrollert én besetning i Oppland fylke. Dette distriktskontoret er organisert under region Buskerud, Vestfold og Telemark, og dermed er denne besetningen telt med under region Buskerud, Vestfold og Telemark i sluttrapporten.

Innsyn i tilsynsrapporter
Henvendelse om innsyn i tilsynsrapport fra de enkelte tilsynene som Mattilsynet har utført rettes til innsynshenvendelser@mattilsynet.no

 

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?