Risikovurdering: Er utsetting av stokkender uheldig for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd?

Publisert 15.06.2017     Sist endret 17.10.2017

Mattilsynet og Miljødirektoratet ba Vitenskapskomiteen for Mattrygghet om en vitenskapelig vurdering av risiko for negative konsekvenser for biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd ved å sette ut stokkender (Anas platyrhyncos) fra oppdrettsanlegg i Sverige i norsk natur.

Hva er undersøkt:

VKM har vurdert om utsetting av stokkender er uheldig for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. I Europa er det anslått at 4,5 millioner stokkender skytes årlig. Siden 1970-tallet har det derfor vært vanlig praksis i mange europeiske land å sette ut oppdrettsender for å øke antall fugler som er tilgjengelige for jakt.

I Norge har interessen for å sette ut stokkender til jaktformål økt de siste årene, og per i dag settes det ut ca. 10 000 ender årlig. Til sammenligning er den ville norske stokkandbestanden estimert til å være på mellom 86 000 og 150 000 fugler.

Overleveringsdato:15. juni 2017
Hva er vurderingen:

Import og utsetting av ender fra Sverige gir risiko for å innføre en rekke sykdommer, som fugleinfluensa (HPAI) og Newcastle disease (ND). Risikoen for å introdusere nye sykdommer øker med antall fugler som importeres.

Ender som settes ut for jaktformål har høyere dødelighet enn ville ender. Høy dødelighet reduserer risikoen for negative langtidseffekter på biologisk mangfold, men vil sannsynligvis forårsake lidelse for fuglen før den dør. Dødeligheten er forårsaket av at fuglene blir spist av rovdyr, sult, frost, feilernæring og også jakt, ettersom det er antatt av halvparten blir skadeskutt. VKM konkluderer derfor at det er en høy risiko for redusert dyrevelferd.

 

Les rapporten hos Vitenskapskomiteen for mattrygghet: Utsetting av stokkender uheldig for miljø og dyrehelse.

Fant du det du lette etter?