Kastrering av hund - er det tillatt?

Publisert 24.04.2014     Sist endret 13.11.2015

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Rutinemessig kastrering av hunder er ikke tillatt etter den norske dyrevelferdsloven.

Hva innebærer kastrering?

Kastrering er et kirurgisk inngrep hvor testiklene eller eggstokkene fjernes eller ødelegges. Kastrering av hannhund er et relativt enkelt inngrep, mens kastrering av tispe er en større operasjon. Alle kirurgiske inngrep utsetter hunden for belastninger og potensielle komplikasjoner, blant annet i form av smerte, blødning og infeksjon. Fjerning av begge eggstokker eller begge testikler medfører at hunden ikke lenger produserer kjønnshormoner. Dette kan påvirke hundens helse og velferd både positivt og negativt. Inkontinens (urinlekkasje) og fedme er noen kjente bivirkninger. Mange hunder endrer også atferd etter kastrering.

Når er kastrering lovlig?

I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd, eller hvis andre særlige grunner gjør det nødvendig.

Kreft i en testikkel og livmorbetennelse er typiske eksempler på at kastrering er tillatt av hensyn til hundens helse. Kastrering kan også inngå i behandlingen av andre sykdommer, for eksempel diabetes hos tispe. En kryptorkid testikkel ligger i hundens bukhule. Dette er en unormal tilstand som bl.a. gjør testikkelen mer utsatt for kreft. Det må derfor regnes som tillatt etter loven å fjerne den kryptorkide testikkelen.

Noen ganger kan kastrering gi hunden bedre velferd. Det kan f.eks. gjelde tisper som plages av innbilt svangerskap eller store humørsvingninger gjennom brunstsyklusen. Noen hannhunder plages av unormalt høy kjønnsdrift som gir langvarig frustrasjon, vekttap eller andre problemer. I slike tilfeller kan kastrering være lovlig fordi inngrepet gir en velferdsgevinst for hunden, som overgår ulempene.

Mange ønsker å kastrere hunden for å løse atferdsproblemer. Uønsket atferd kan være en «særlig grunn» dersom atferden er et reelt problem for eieren, omgivelsene eller hunden selv, og problemet ikke lar seg løse på annen måte. Normal løpetidsatferd hos både tisper og hannhunder er derimot forutsigbare og normale reaksjoner som man må ta med i vurderingen før man velger å skaffe seg en hund. Ulempene slik normal atferd medfører, kan derfor ikke regnes som en «særlig grunn» i et vanlig hundehold.

Men dersom hunden skal brukes til spesielle oppgaver, er kastrering ofte nødvendig for at hunden skal kunne fungere godt nok i sin viktige jobb. Førerhunder og visse andre tjenestehunder er typiske eksempler på at kastrering er tillatt av «andre særlige grunner» .

Det er bare når hundens problematferd skyldes påvirkning fra kjønnshormoner at kastrering vil være et effektivt tiltak. Problematisk atferd har ofte andre årsaker enn kjønnsdrift. Aggresjon eller utfall mot andre hunder kan for eksempel skyldes at hunden er engstelig eller usikker. I slike tilfeller vil ikke kastrering avhjelpe problemet. Tvert i mot kan hundens problematferd bli verre, eller det kan oppstå nye problemer.

Ofte er den beste måten å behandle problematferd på å få hjelp til å trene hunden til å endre atferd. Hvis du ønsker å få hunden din kastrert, må du forsikre deg om at dette er den riktige behandlingen av problemet, og at hunden din vil få et bedre liv etter inngrepet. Dette kan veterinæren og andre personer med faglig kunnskap om temaet (atferdsterapeuter) gi deg råd om. Veterinæren har ikke lov til å kastrere hunden din hvis han/hun ikke kan godtgjøre ut fra en veterinærfaglig vurdering at inngrepet faller inn under et av de tre kriteriene: helse, dyrevelferd og særlig grunn.

Fant du det du lette etter?