Norske hester har det bra


Publisert 03.06.2015 | Sist endret 03.06.2015
To hester ute på et jorde
Illustrasjonsfoto  Foto: Mattilsynet

Norske hester har det hovedsakelig bra. Det er konklusjonen etter at Mattilsynet har ført tilsyn i 750 hestehold over hele landet. Tilsynet har vært risikobasert. Det vil si at de antatt dårligste hesteholdene er sjekket.

Tilsyn med dyrevelferd er et hovedanliggende for Mattilsynet, og det ble derfor besluttet at det skulle gjennomføres et nasjonalt tilsynsprosjekt i 2014 med tema velferd for hest. De punktene som har vært kontrollert er vurdert å ha stor betydning for hestenes velferd: Så som beite/uteforhold, mosjon, sosiale behov, fôr og vann, brannsikkerhet og bygningstekniske forhold i staller. I tillegg kontrollerte inspektørene om hestene hadde hestepass og helsekort.

Hestehold finnes i mange ulike varianter; fra små garasjestaller til store hestesentre, og det er stor forskjell på hvilke utfordringer de ulike stallene har. I dette prosjektet ønsket vi å få et inntrykk av ulike typer hestehold i Norge. Det har derfor blitt gjennomført inspeksjoner i et vidt spekter av hestehold. Eksempler på dette er hestesentre, trenerstaller, små og store privatstaller og utegang.

Resultatene fra inspeksjonene viste at 40 prosent av hesteholdene ikke hadde noen avvik. 24 prosent av hesteholdene hadde kun ett avvik, og 11 prosent av hesteholdene hadde flere enn 4 avvik totalt. Ved 47 prosent av inspeksjonene ble det varslet vedtak om forbedring av forholdene, og i 25 prosent av inspeksjonene ble det påpekt plikt (veiledet om regelverket).

Det var kravpunktene «Helsekort», «Hestepass», «Bygning/innredning av stall» og «Brannsikring» som hadde flest feil og mangler. Krav til mosjon og lysforhold hadde færrest avvik.

12 hesteeiere har fått vedtak om avliving eller avvikling av hesteholdet sitt. Halvparten på grunn av dårlig hovstell, det vil si lange ustelte høver og/eller forfangenhet. Ustelte høver kan fort bli svært smertefullt for hestene, og dersom skaden er så stor at den ikke kan rettes opp, er det ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig å la hesten leve lenger.

Andre forhold hvor inspektøren har fattet vedtak om avliving er manglende evne og vilje til å gi hestene nødvendig fôr og dårlig eller manglende stall eller leskur der eier ikke klarer å rette opp forholdene. Omplassering ble vurdert, men var ikke aktuelt i disse sakene.

Tilsynet har vært risikobasert. En del av hesteholdene var plukket ut på bakgrunn av mottatte bekymringsmeldinger. Resultatene i denne rapporten er derfor ikke fullt ut representativt for velferdsstatusen i det norske hesteholdet.

 

Kontaktinformasjon

Regiondirektør Karina Kaupang, Region Stor-Oslo, mobil 908 27 879
Spesialinspektør Tor Olav Aas, mobil 900 41 768

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?