Faktaartikkel

Slik jobber Mattilsynet med velferd til norske griser

Publisert 16.06.2021     Sist endret 16.06.2021

Den grunnleggende bestemmelsen i dyrevelferdsloven er at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Dette er ikke første gang svinenæringen havner i medienes søkelys. I 2017 og 2018 gjorde også Mattilsynet alvorlige funn i norske svinehold, og mange ble sjokkert over bildene vi viste. I 2019 kom Brennpunktdokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».

Dette er noe av bakgrunnen for at Mattilsynet i januar i år startet en planlagt kampanje med uvarslede tilsyn hos 600 svinebesetninger over hele landet. Dette er den største kartleggingen av velferden for svin som noen gang er gjort, og vil gi oss et bilde på den faktiske tilstanden i den norske svinenæringen.

Du kan lese mer om tilsynskampanjen her.

Hvem har ansvaret for dyrevelferden?

Den enkelte bonde har ansvaret for dyrevelferden for egne dyr, næringen har ansvar for oppfølgingen av sine bønder, og Mattilsynet har ansvar for å håndheve regelverket og føre tilsyn med at det følges. Skal vi sikre god velferd for svin, så er vi helt avhengige av at alle tar sin del av ansvaret.

God dyrevelferd handler derfor ikke bare om oppfølging av vedtak fra Mattilsynet. Det handler også om vilje, evne og kunnskap hos bonden, slik at regelverket blir oppfylt hele tiden.

Det er alltid bedre å forebygge enn å reparere. I tillegg til å føre tilsyn, veileder derfor også Mattilsynet bøndene om regelverket.

Hvorfor tar noen dyrevelferdssaker lang tid?

Mange har reagert på NRKs gjennomgang av Mattilsynets rapporter fra 2019, for eksempel at det tok i snitt 125 dager fra tilsyn gjennomføres, til vedtak lukkes i saksbehandlingssystemet.

Hvor lang tid det tar fra tilsyn blir gjennomført til avvik blir lukket, vil alltid variere fra sak til sak. Det er det flere grunner til. Alvorlig lidelse for dyr må følges opp umiddelbart. Oppgradering av brannvarslingsanlegg eller endring av bygninger og innredning tar mye lenger tid. Det påvirker naturlig nok tidsfristene bonden får og gjennomsnittlig tid for lukking av saker. I noen tilfeller har vi vært for dårlige i oppfølgingen og dokumentasjonen av lukking av avvik.

Noen saker kan bli langvarige fordi vi av dekker nye mangler hos bonden rett etter at de forrige er løst. Slike saker omtaler vi som «kronisk dårlige dyrehold». Dyrehold som over år beveger seg over og under lista for det vi regner som lovlig.

Forholdene kan bli bedre etter et tilsyn, men bli dårlige igjen før neste kontroll.

Mattilsynet har siden 2019 jobbet med en mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, med mål om raskere varig bedring eller avvikling. Vi gjennomfør en stadig høyere andel uvarslede tilsyn.

Uvarslede tilsyn gir det beste grunnlaget for å se de faktiske forholdene i fjøset slik de er til daglig. Det kan være flere grunner til at vi noen ganger varsler i forkant. Noen ganger skal vi for eksempel ta prøver av dyrene, noe som krever bistand fra bonden. Når en besetning er plukket ut for prøvetaking, gjøres det gjerne også tilsyn med dyrevelferden.

Hvorfor kan ikke Mattilsynet bare stenge gårder hvor dyrevelferden ikke er god nok?

Hvis noen bryter reglene for hold av dyr, skal Mattilsynet reagere for å sikre at reglene blir fulgt i fremtiden. Du kan lese mer om Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på dyrevelferdsloven her.

Mattilsynet kan sjelden med loven i hånd gå rett på de mest inngripende virkemidlene, selv om vi også bruker de strengeste virkemidlene som avvikling, aktivitetsforbud og avliving. Det kreves at vi i de fleste tilfeller må gi bonden en mulighet til å rette opp. Bondens rettssikkerhet skal ivaretas gjennom forsvarlig saksbehandling.

Noen nylige rettssaker, der Mattilsynet mente lovbruddene var svært alvorlige, har vist at avvikling av dyrehold og forbud mot å holde dyr ikke alltid er «forholdsmessig» i rettens øyne. Selv om retten ikke har bestridt Mattilsynets funn av skitne og skadde dyr, og skitne fjøs, har det ikke alltid vært tilstrekkelig til å gi oss medhold i at så inngripende virkemidler var riktig, uten å ha først gitt bonden flere sjanser.

Hvor mange tilsyn og vedtak gjennomfører våre inspektører?

Mattilsynet gjennomfører flere tusen tilsyn med dyr årlig, og vi skal bli bedre til å identifisere og følge opp de mest alvorlige sakene. I 2020 gjennomførte tilsyn i 393 svinebesetninger, og fattet 59 vedtak om oppfølging.

Andelen tilsyn uten forhåndsvarsel har økt i 2021. For svin er andelen uvarslede tilsyn på 65 prosent så langt i år, fordi vi også gjør andre tilsyn enn de som inngår i kampanjen. Det er en markant økning fra tidligere år.

For sau og storfe ligger andelen uvarslede tilsyn nå på henholdsvis på 59 og 68 prosent, mot 48 og 54 prosent i tilsvarende tertial i 2020. For kjæledyr ligger den stabilt på rett under 90 prosent.

Du kan lese våre rapporter om dyrevelferd her.

Vi utvikler også systemer for å kunne dele data med næringen. I dag deler vi for eksempel registreringer om dyrevelferd fra kjøttkontrollen vi har på slakteriene. Dette gjør at også slakteriene kan følge opp bøndene. Samtidig er det et stort potensial for å dele mer.

Vi tror at deling av data kan bidra til økt kunnskap og økt regelverksetterlevelse i næringen, og resultere i bedre dyrevelferd.

Mattilsynet jobber målbevisst for å bli bedre til å finne de gårdene der det er størst sannsynlighet for å finne alvorlige regelbrudd. Disse dyreholdene vil vi fortsette å følge opp.

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Jo, mer detaljert og korrekt informasjon vi får jo raskere kan vi vurdere meldingen. Her kan du varsle Mattilsynet.

Fant du det du lette etter?