Dyreeier er ansvarlig for at fôret er trygt
Fôr skal være trygt og ikke ha noen direkte skadelig innvirkning på dyrs helse. Dyreeier har et overordnet ansvar for å sørge for dette. Dersom graset er forurenset med sykdomsframkallende bakterier, kan de overføres til dyr og næringsmidler.
Beiter, samt gras og halm til fôrproduksjon som er synlig forurenset med jord og slam etter karenstid på 3 uker bør ikke brukes til dyr.
Flommen kan også ha lagt igjen skarpe gjenstander og metall som kan være svært skadelig for dyra om de får det i seg.
Ansvaret for at fôr oppfyller kravene i regelverket og at fôret i alle ledd er produsert under forhold som er i samsvar med kravene i regelverket ligger på dyreeier.
- Iht. fôrhygieneforskriften jf. forordning (EU) 183/2005 vedlegg III om god fôringspraksis skal det gå tilstrekkelig langt tidsrom fra gjødsling til arealet beites på for å redusere biologisk kryssforurensing.
- Animaliebiproduktforskriften jf. forordning (EU) 1069/2009 artikkel 11 gir også bruksrestriksjoner på 21 dager for fôring av produksjonsdyr med fôrvekster fra jord der det er brukt organisk gjødsel og jordforbedringsmidler.
- Ifølge Dyrevelferdsloven § 24 om tilsyn og stell, skal dyreholder blant annet sikre at fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd.
Utsatt høsting har positiv effekt
Utsatt høsting vil redusere risikoen for spredning av sykdomsfremkallende bakterier. Hvor lang periode som er nødvendig er avhengig av flere faktorer, og spesielt regn vil vaske vekk jord og slampartikler.
Et relevant forebyggende tiltak er å utsette høstingen i 21 dager, men antall dager må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Hvor mye plantene er tilgriset og hvor mye det har regnet i etterkant kan være relevant for denne vurderingen.
Graden av strøm i vannet i flomfasen er av betydning for graden av tilgrising. Der strømmen har vært sterk, vil forurensningsgraden være mindre.
Behandling med ensileringsmidler og lagring er viktige tiltak
Behandling med saltbaserte ensileringsmidler tar livet av svært mange bakterier. Slike midler inneholder konserveringsmidler som reduserer mengden sykdomsfremkallende bakterier i fôret. Behandling med syrebaserte ensileringsmidler for raskt å redusere pH er regnet som et godt tiltak for å stoppe oppblomstring av uønskede bakterier, men erfaring tilsier at dette i seg selv ikke er nok til å fjerne disse, særlig sporedannende bakterier.
Lagring av fôret i minst to måneder før det gis til dyra vil ytterligere redusere risiko for overføring av sykdomsfremkallende bakterier.
Type ensileringsmiddel og lagringstid må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Mattilsynet anbefaler å ta prøver av det ferdig ensilerte fôret for å sjekke gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet før det blir brukt som fôr.
Prøvetaking av rundballer bør gjøres minst 6 uker etter flomskaden for å kunne sjekke om det har skjedd feilgjæring i etterkant av flommen.
Kan rundballer som er tatt av flommen brukes som fôr?
Rundballer som har ligget i flomvann har sannsynligvis redusert fôrhygiene og kvalitet. Graden av skade vil variere, og om rundballene kan brukes som fôr må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Etter flere dager i flomvann, er det sannsynlig at noe forurenset vann har trengt inn i rundballen. Plasten kan i tillegg være skadd i flommen, eller den kan ha fått skader under håndteringen ved oppsamling fra vannet. Det er derfor sannsynlig at den hygieniske kvaliteten er redusert.
Dersom slike rundballer vurderes brukt til fôr, bør dyreeier først få undersøkt rundballene for gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet. Prøvetaking av rundballer bør gjøres minst 6 uker etter flomskaden for å kunne sjekke om det har skjedd feilgjæring i etterkant av flommen.
Rundballer som er tett pakket og flyter vil ha lavere risiko for forurensning enn baller som har tatt inn mye vann. Ompakking av rundballer kan vurderes som tiltak for å hindre feilgjæring for baller som er lite skadet.
Bruk av halm som fôr eller strø?
Halm fra flomutsatte områder til bruk som grovfôr eller strø kan være utsatt for muggskader med følgende mykotoksindannelse, som utgjør en risiko for både dyr og folk. I år kan i tillegg mye halm ha stort innslag av grønnmasse. Dette gir utfordringer med hensyn til ammoniakk-behandling.
Det er ikke anbefalt å fôre med ammoniakk-behandlet halm som har stort innslag av grønt, siden det kan gi forgiftning på dyra med dødelig utgang.
Det er ikke tillatt å benytte ammoniakk-behandlet halm i økologisk produksjon.
Skadede rundballer kan komposteres
Skadede rundballer kan komposteres og benyttes som gjødsel etter at plasten er fjernet.
Disse kan bidra med råd og veiledning
Utfordringer med forurensede beitearealer, fôrhøsting og skadde rundballer etter flom | animalia.no
Fôrkvalitet
Ved behov for vurdering av fôrkvalitet og dokumentasjon fra tredjepart kan rådgivningstjenestene i landbruket kontaktes.
Se artikkel om flomutsatt gras hos Norsk landbruksrådgiving.
Erstatning
Spørsmål knyttet til erstatningsordninger rettes til kommunen, eventuelt Statsforvalteren.
Når det gjelder høsteplikt, se rundskriv fra Landbruksdirektoratet med kommentarer til forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt.
Fôrtrygghet
Mattilsynets avdelingskontorer svarer på spørsmål knyttet til fôrtrygghet.