Næringsdeklarasjon og andre supplerende merkekrav


Publisert 28.09.2012 | Sist endret 02.07.2013

Ved bruk av ernærings- og helsepåstander gjelder flere supplerende merkekrav. Her får du et innblikk i disse merkekravene.

Utdypende informasjon er gitt i veilederen til regelverket for ernærings- og helsepåstander.

Krav om næringsdeklarasjon

På matvarer med en ernærings- eller helsepåstand, er det obligatorisk med næringsdeklarasjon.

Ernæringspåstander

Ved bruk av ernæringspåstander er det krav om minimum kort næringsdeklarasjon. Dersom de aktuelle ernæringspåstandene gjelder mettede fettsyrer, sukkerarter, kostfiber eller natrium/salt kreves lang næringsdeklarasjon.

Helsepåstander

Bruk av helsepåstander utløser alltid krav om lang næringsdeklarasjon.

Les mer om

Kravene til næringsdeklarasjon ved bruk av ernærings- og helsepåstander blir endret fra 31.12.2014 når den nye matinformasjonsforordningen trer i kraft. Mattilsynet har generelt åpnet for at kommende regelverk kan følges allerede nå.

Les mer om Merking av matvarer

Merkekrav spesielt knyttet til bruk av helsepåstander

Det er flere merkekrav ved bruk av helsepåstander enn ved bruk av ernæringspåstander. Disse er obligatoriske og innebærer at det bare er tillatt å fremsette helsepåstander dersom merkingen også inneholder:

  1. en angivelse om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil
  2. en angivelse av den mengden næringsmiddel og det forbruksmønsteret som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen
  3. når det er relevant, en angivelse rettet mot personer som bør unngå å innta næringsmidlet
  4. en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder

For ikke-ferdigpakkede næringsmidler gjelder ikke kravene i punkt 1 og 2.

Spesielt for påstander om redusert sykdomsrisiko (artikkel 14(1)(a))

Når det framsettes en påstand om redusert sykdomsrisiko, gjelder i tillegg et krav om at merkingen skal angi at:

  • den sykdommen påstanden gjelder kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning

Spesielt for uspesifikke helsepåstander omtalt i forordningens artikkel 10 (3)

Henvisninger til allmenne, ikke-spesifikke gunstige virkninger som næringsstoffet eller næringsmiddelet har på allmenn helse og velferd, kan bare benyttes dersom de følges av en spesifikk, godkjent helsepåstand, og merkes etter de kravene som da utløses.

Eksempel:

En påstand som «godt for magen» må følges av

  • en godkjent påstand om det stoffet, og den virkningen dette stoffet har, som gjør det aktuelle produktet godt for magen
  • de spesielle merkekravene som følger ved bruk av helsepåstander
  • lang næringsdeklarasjon

Merk

De generelle merkereglene gjelder også ved bruk av ernærings- og helsepåstander om næringsmidler.

Næringsmidler som reguleres av annet mer spesifikt regelverk enn påstandsforordningen kan være omfattet av andre merkekrav i tillegg til merkekravene i påstandsforordningen. Dette gjelder for eksempel kosttilskudd, ny mat og spesialmat, som f.eks. barnemat og morsmelkerstatning.

Les mer om Merking og markedsføring av kosttilskudd

Les mer om Ny mat

Les mer om merkereglene for spesialmat, på temasidene for spesialmat og kosttilskudd.

Regelverkshenvisning

  • Artikkel 7 i forordningen omhandler reglene for næringsdeklarasjon ved bruk av ernærings- og helsepåstander
  • De spesifikke merkekravene ved bruk av helsepåstander gis i artikkel 10(2)
  • De spesifikke merkekravene ved bruk av påstander om redusert risiko gis i artikkel 14(2)
  • Henvisningene til annet relatert regelverk gis i artikkel 1(5)

Det finnes også noen relevante spørsmål og svar om dette under spørsmål og svar om ernærings- og helsepåstander.

Fant du det du lette etter?