Gjennomføring av matinformasjonsforordningen i norsk rett – hvilke krav skal og kan følges i overgangsfasen


Publisert 18.06.2012 | Sist endret 19.11.2012

Mattilsynet åpner for å følge nye merkekrav også før ny forskrift om matinformasjon er vedtatt. Matinformasjonsforskriften erstatter gjeldende merke- og næringsdeklarasjonsforskrifter.

Matinformasjonsforordningen ble vedtatt i EU 25. oktober 2011, og skal erstatte store deler av dagens regelverk om merking av næringsmidler og om næringsdeklarasjon. Matinformasjonsforordningen trådte formelt sett i kraft i EU 12. desember 2011, men de fleste bestemmelsene skal først gjelde fra 13. desember 2014.

Matinformasjonsforordningen er foreslått gjennomført i norsk rett ved fastsettelse av en ny forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Den nye matinformasjonsforskriften vil ha virkning fra 13. desember 2014. Da oppheves forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler (merkeforskriften) og forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold (næringsdeklarasjonsforskriften).

Matinformasjonsforordningen er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtaleverket, og det er per i dag usikkert når dette vil skje. Utkastet til matinformasjonsforskrift kan ikke fastsettes før matinformasjonsforordningen har blitt tatt inn i og trådt i kraft etter EØS-avtaleverket. Det vil imidlertid ikke bli gitt andre overgangstider mv. innen EØS enn det som fremgår av bestemmelsene i matinformasjonsforordningen.

Næringsdeklarasjon

Bestemmelsene om næringsdeklarasjonen er endret i forhold til gjeldende krav til innhold, presentasjon og utforming. Dette innebærer i praksis endret merking på nesten alle matvarer.

Det nye regelverket innebærer krav til næringsdeklarasjon på nesten alle ferdigpakkede matvarer. Kravene omfatter ikke kosttilskudd og naturlig mineralvann og næringsmidler listet opp i forordningens Vedlegg V, samt drikker med mer enn 1,2 vol % alkohol. De nye kravene om næringsdeklarasjon er gitt i matinformasjonsforordningens artikler 29- 35, og vedleggene XIII, XIV og XV.

Overgangsfasen

Bestemmelser i matinformasjonsforordningen som samsvarer med bestemmelsene i gjeldene merkeforskrift, vil uansett kunne tas i bruk på frivillig basis allerede nå. Å følge de nye kravene til for eksempel skriftstørrelse, uthevet skrift på allergener i ingredienslisten, angivelse av oljers opprinnelse som for eksempel palmeolje, er ikke i konflikt med dagens merkeregelverk. Kravet om at merkingen ikke skal være villedende vil fortsatte være en forutsetning og må vurderes fra sak til sak.

I EU tillates merking med næringsdeklarasjon etter matinformasjonsforordningen på frivillig basis allerede nå. Årsaken til at EU er fleksible på dette, er at virksomhetene skal gis mulighet til å endre alle de nødvendige elementene i merkingen samtidig.

Mattilsynet ser at det ressurskrevende for bransjen å tilpasse seg nytt merkeregelverk, fordi det innebærer endret merking av alle ferdigpakkede matvarer. Siden EU-landene allerede tillater å merke etter de nye kravene til næringsdeklarasjon, legger vi oss på samme linje, og gir bransjen anledning til allerede før 13. desember 2014 å merke med “ny” næringsdeklarasjon. Mattilsynet gjør dette for at bransjen skal gis muligheten til å endre emballasjen bare én gang. Vi forutsetter at de som vil merke med ny næringsdeklarasjon og andre kommende krav, gjør det helt i samsvar med forordningen krav.

Matinformasjonsforordningen åpner også for at næringsmidler som er produsert og merket før de ulike tidspunktene som de nye bestemmelsene skal gjelde fra, kan sluttselges uten at det er satt noen tidsfrist for dette.

Kontaktinformasjon

Anne-Pia Lødemel, seniorrådgiver, seksjon omsetning til forbruker, hovedkontoret, tlf. 22 40 00 00.

Fant du det du lette etter?