Halve frokosten din er feilmerket


Publisert 15.05.2013 | Sist endret 19.02.2015
Foto: iStockphoto

Mattilsynet har sjekket om de mest vanlige frokostproduktene er villedende merket. Halvparten av produktene hadde feil i merkingen. – Rapporten tegner bilde av en ukultur i bransjen. Den vil vi til livs. Vi forventer at produsentene nå går gjennom merkingen av produktene sine, og rydder opp slik at det blir klart for forbruker hva varen de kjøper inneholder, sier Atle Wold i Mattilsynet.

Lukk

Sentrale funn i kampanjen

  • Seks brød merket «grovt» i varebetegnelsen eller gjennom Brødskala’n inneholder under 50 prosent grovt mel
  • Fire brød er merket med en grovhetsprosent som er minst 10 prosent høyere enn hva Mattilsynet har kommet frem til. På ett brød var avviket hele 42 prosent
  • 9 av 9 såkalte fruktdrikker (f.eks. smoothies) har en annen sammensetning enn illustrasjoner og varebetegnelse gir inntrykk av
  • 3 av 6 kjøttpålegg er merket «naturell», men inneholder både krydder og løk
  • Betegnelser som «fløte» og «yoghurt» brukes på soyaprodukter, selv om betegnelsen er forbeholdt melkeprodukter

Mattilsynet har gjennom våren undersøkt nær 200 produkter i en egen tilsynskampanje for villedende merking av mat. Rapporten er en temperaturmåler for hvordan regelverket blir fulgt opp i praksis, men gir ikke et fullstendig bilde. Tilsynet har vurdert frokostprodukter som for de fleste inngår i det daglige kostholdet. Utvalget av produkter er gjort etter prinsippet om risikobasert tilsyn, og tilsynet har derfor vurdert produkter der det er forventet å finne flest feil. Kampanjen vurderte varebetegnelse og illustrasjoner opp mot ingredienslisten.

- Kampanjen viser at produsentene har tatt seg til rette og tøyd rammene i regelverket, sier Atle Wold, seksjonssjef i seksjon omsetning til forbruker i Mattilsynet.

Brødskala’n villeder

-Brødet er ikke alltid så grovt som det gir seg ut for å være, sier Wold. Virksomheter som bruker Brødskala’n på produktene sine skal i tillegg oppgi grovhetsprosent. Mattilsynet har undersøkt reseptene for de ulike brødene, og regnet ut grovhetsprosenten med samme formel som bransjen selv bruker. Svært mange av brødene var merket med en høyere grovhetsprosent enn hva beregningene viste.

-Brødskala’n hjelper forbrukeren til å raskt kunne se om brødet er grovt eller fint. Når brødet har nesten full score på Brødskala’n skulle man tro at det er minst 75 prosent grovt. Det stemmer svært sjelden, sier Wold.

Misvisende illustrasjoner

Illustrasjoner som bilder og tegninger skal gi forbrukeren et klart inntrykk av hva produktet inneholder.

-Når forbruker kjøper en fruktdrikk med bilde av en stor pasjonsfrukt, forventer man å få en drikk med betydelige mengder pasjonsfrukt. Ikke kun 7 prosent pasjonsfrukt, som var tilfellet på et av produktene vi har sett på, sier Wold. –Det er klart villedende merking.  

-Virksomhetene bør gå gjennom sine rutiner

-Kampanjen viser at mange virksomheter ikke oppfyller helt sentrale krav til korrekt og tilstrekkelig merking. Vi har kun undersøkt et tverrsnitt av det som finnes på markedet. Produsentene må ta ansvar for kundene sine, og i større grad se på merkingen med forbrukernes øyne, sier Wold.

Mattilsynet vil arbeide videre med å gi god informasjon om regelverket for merking, slik at det blir tilgjengelig og forståelig for norske produsenter og virksomheter. Det nye regelverket er mer forbrukerrettet, og gjelder fra desember 2014.

Kontaktinformasjon

For mediehenvendelser, ring Mattilsynets pressevakt, tlf 469 12 910
For publikumshenvendelser, ring Mattilsynets sentralbord, tlf. 22 40 00 00

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?