Lotmerking på matvarer


Publisert 15.10.2012 | Sist endret 21.01.2013

Lotmerking (identifikasjonsmerking) er å merke en matvare med kode, nummer, symbol e.l. som gjør det mulig å spore matvaren tilbake til et bestemt, begrenset produksjons- eller vareparti (næringsmiddelparti).

Lotmerking skal være lett synlig, lett leselig og uutslettelig. Den skal innledes med bokstaven «L», med mindre den klart skiller seg fra øvrige opplysninger. Lotmerkingen skal gjøres av den virksomheten som avgrenser varepartiet. Bestemmelsene er gitt i Forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier (Lotmerkingsforskriften).

Sikrer effektiv tilbaketrekning av matvarer

For å sikre mattryggheten trenger vi gode systemer for å spore og trekke tilbake varer som viser seg å utgjøre en helserisiko. Formålet med lotmerking er derfor å kunne spore matvaren tilbake til et bestemt produksjons- eller vareparti (næringsmiddelparti).

Lotmerkingen forenkler arbeidet for både butikker, importører og produsenter, samtidig som det gjør det mulig å agere raskt, med mindre økonomisk tap. Alternativet ville vært å trekke tilbake samtlige varer av en bestemt type eller fra en bestemt produsent.

Matvarer som skal lotmerkes:

  • Alle matvarer - både ferdigpakkede matvarer og matvarer som ikke er ferdigpakket
  • Råvarer som skal brukes til videre produksjon av matvarer

Se lotmerkingsforskriften § 3 og § 4

Matvarer som ikke må lotmerkes:

  • Matvarer med holdbarhetsdato som inngår i merkingen
  • Primærprodukter (landbruksprodukter i første stadium av distribusjonen)
  • Ikke ferdigpakkede matvarer som selges i detaljforretning
  • Matvarer i små emballasjer og beholdere
  • Iskrem i individuelle pakninger
  • Bakevarer som normalt forbrukes innen 24 timer

Regelverk:

Forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier (Lotmerkingsforskriften) 

 

Fant du det du lette etter?