Merking av matvarer


Publisert 18.10.2012 | Sist endret 11.05.2015

Alle ferdigpakkede matvarer som produseres eller omsettes i Norge skal være merket slik regelverket sier. Produsentene plikter å sette seg inn i og følge regelverket for merking.

De generelle merkekravene er gitt i forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Det er i tillegg flere særforskrifter med bestemmelser om merking av f.eks. syltetøy, juice, sjokolade osv.

Merkingen omfatter enhver opplysning i tillegg til bilder eller symboler på en matvare. Disse opplysningene kan være angitt på emballasjen, i dokumenter, på skilt, etiketter eller halsetiketter. Kravene omfatter også salg over internett.

Språk i merkingen

Merkingen skal være på norsk, eller et språk som i stavemåten ligner norsk. Det er ikke noe i veien for at varen kan merkes på flere språk, så lenge informasjonen som gis er den samme. Kravene til språk er beskrevet i matinformasjonsforskriften § 2.

Merkeplikt

Matvarer ment for salg skal merkes med:

  • Betegnelse (artikkel 17 jf. vedlegg VI)

  • Ingrediensliste (artiklene 18 og 20, jf. vedlegg VII)

  • Stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse (artikkel 21. jf. vedlegg II)

  • Mengdeangivelse av ingredienser (hvis krav etter artikkel 22)

  • Nettoinnhold (artikkel 23 jf. vedlegg IX)

  • Holdbarhet (artikkel 24 jf. vedlegg X)

  • Vilkår for oppbevaring og anvendelse (artikkel 25)

  • Navn eller forretningsnavn og adressen til den ansvarlige næringsmiddelvirksomhet (artikkel 8)

  • Opprinnelsesmerking (hvis krav etter artikkel 26)

  • Bruksanvisning dersom det er nødvendig for at matvaren skal brukes riktig eller mest hensiktsmessig (artikkel 27)

  • Alkoholinnhold når innholdet av alkohol overstiger 1,2 volumprosent (artikkel 28 jf. vedlegg XII)

  • Næringsdeklarasjon (artikkel 29 – 35) – obligatorisk fra desember 2016

Alle disse kravene, og eventuelle unntak, er nærmere beskrevet i matinformasjonsforskriften § 1, artikkel

Unntak fra full merkeplikt

Noen pakninger er veldig små. Om den største flaten er under 10 cm², holder det å merke med bare betegnelse, ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner og intoleranse, nettoinnhold og holdbarhet. Se artikkel 16.

Opplysningsplikt ved omsetning av ikke ferdigpakkete næringsmidler

Ved omsetning av matvarer som ikke er ferdigpakket er det krav om at visse opplysninger skal være tilgjengelig skriftlig, direkte for forbruker. Det gjelder:

  • Innhold av stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse. Se artikkel 12. nr. 5 jfr. artikkel 44, samt vedlegg II.
  • Betegnelse og opprinnelsesland for frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter I enkelte tilfeller skal også sortsnavn oppgis, blant annet for jordbær. Se § 3 i matinformasjonsforskriften. 
  • Opplysninger om bestråling og genmodifisering. Se matinformasjonsforskriftens § 4 om genmodifisering. Bestemmelsene om bestråling er gitt i § 10 a i forskrift 20. mars 2001 nr. 504 om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling.

Villedning

Merkingen skal ikke være villedende Om merkingen og bruk av påstander kan ansees som villedende, vil bero på en helhetsvurdering. En påstand som objektivt sett er sann, kan i enkelte tilfeller eller sammenhenger fremstå som villedende. Produsenten eller den som selger produktet må derfor gjøre en grundig og helhetlig vurdering av produktets merking og markedsføring..

Negative deklarasjoner er påstander som inneholder «ikke.., --fri for» og lignende. Det overordnede prinsippet er at negative deklarasjoner ikke skal være villedende.  Som hovedregel er det alltid villedende å påstå at en matvare er fri for en ingrediens som typen matvare vanligvis ikke inneholder, eller som ikke er tillatt i produktet.  Se artikkel 7 for nærmere beskrivelse av villedende merking.

Merkingens utførelse og plassering

Merkingen skal være godt synlig og lett leselig. Krav til minste skriftstørrelse på 1,2 mm (x-høyde) på obligatoriske opplysninger. Dersom største flate er mindre enn 80 cm²  skal skriftstørrelsen være minst 0,9 mm. Se artikkel 13 og vedlegg IV.

Betegnelse, nettoinnhold og eventuelt alkoholinnhold skal stå i samme synsfelt. Det samme gjelder også påbudte tilleggsopplysninger til betegnelsen, som for eksempel «dypfryst». På rund emballasje er det akseptert at forbrukerne må dreie litt på produktet for å se alle opplysningene. Se artikkel 12, 13, 15, 37 og vedlegg IV for nærmere beskrivelse av merkingens utforming.

Krav om næringsdeklarasjon

Fra 13. desember 2016 blir merking med næringsdeklarasjon obligatorisk for de fleste matvarer. Det er gitt unntak fra dette kravet i artikkel 16, 29 og vedlegg V. De nye kravene til utformingen av næringsdeklarasjonen må følges allerede nå dersom virksomheten selv velger å merke med næringsinnhold. Det gjelder også i tilfeller der det er krav om næringsdeklarasjon i annet regelverk.

Se artikkel 29 – 35 og vedlegg I, XIII, XIV og XV.

Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) 

Forskrift om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling 

Fant du det du lette etter?