Faktaartikkel

Gjeldende regelverk ved påvisning eller mistanke om Salmonella i storfe- og svinekjøtt fra EU/EØS (samhandlet)

Publisert 18.06.2021     Sist endret 18.06.2021

På denne siden finner kjøttvirksomheter informasjon om det viktigste regelverket som fastsetter deres plikter. Dette regelverket legger også føringer for Mattilsynets oppfølging av virksomheter i Norge som mottar slikt kjøtt.

Les også: Håndtering av Salmonella i storfe- og svinekjøtt fra EU/EØS (samhandlet)

Rammene som er gitt i EØS-regelverket og i nasjonalt regelverk

Forholdet mellom EØS-regelverket og nasjonalt regelverk

I Norge, Sverige og Finland er det strengere krav til overvåkning, kontroll og håndtering av salmonella enn ellers i EØS-området. Norge har anledning til dette gjennom de såkalte salmonellagarantiene fordi vi har dokumentert en vesentlig lavere forekomst av salmonella enn de fleste andre land. Den som har til hensikt å omsette nærmere bestemte næringsmidler av animalsk opprinnelse i Norge, Sverige og Finland, skal derfor oppfylle særskilte krav som er fastsatt i animaliehygieneforskriften, jf. animaliehygieneforordningen (EF) nr. 853/2004 art. 8 og forordning (EF) nr. 1688/2005. Disse kravene gjelder for kjøtt fra storfe, svin og visse arter fjørfe, samt egg, som tas inn til Norge fra utlandet, enten ved samhandel innenfor EØS eller ved import fra tredjestater. I tillegg har Danmark og Island salmonella-garantier; Danmark på egg og kjøtt fra slaktekylling, Island på kjøtt og egg fra tamhøns og kjøtt fra kalkun.

Etter forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt skal virksomhetene reagere på alle funn (påvisning og mistanke) av salmonella. Tiltakene ved påvisning er å behandle næringsmidlene på en måte som sikrer at salmonella fjernes eller å behandle dem i samsvar med forskrift om animalske biprodukter, se Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt, kapittel IV.

Når det gjelder tiltak ved påvisning eller mistanke om salmonella, går vårt nasjonale regelverk foran EØS-regelverket. Det er derfor ikke relevant at EØS-regelverket aksepterer enkelte funn av salmonella, jf. forordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier. Sistnevnte regulerer salmonella på skrotter som et prosesshygienekriterium og ikke som et næringsmiddeltrygghetskriterium, mens Norge de facto håndterer det som et næringsmiddeltrygghetskriterium, jf. Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt, kapittel IV. Dette innebærer at norske mottakervirksomheter som bestiller skrotter må legge den norske forståelsen av trygghet (næringsmiddeltrygghetskriteriet) til grunn når de bruker matlovsforskriften, jf. forordning (EF) nr. 178/2002 art. 14 nr. 6. Det er salmonellaprogrammene våre og den nordiske salmonellagarantien som er grunnlaget for denne forståelsen.

Fant du det du lette etter?