Les også: Håndtering av Salmonella i storfe- og svinekjøtt fra EU/EØS (samhandlet)
Rammene som er gitt i EØS-regelverket og i nasjonalt regelverk
- Det er forbudt å omsette næringsmidler som ikke er trygge, jf. matloven § 16 og matlovsforordningen (EF) nr. 178/2002 art. 14.
- Hovedansvaret for næringsmiddeltryggheten ligger hos næringsmiddelvirksomheten, jf. matloven § 5, matlovsforordningen (EF) nr. 178/2002 art. 17 og næringsmiddelhygieneforordningen (EF) nr. 852/200 4 art. 1 bokstav a) og art. 3 og art. 4 nr. 2.
- Enhver virksomhet har ansvaret for at de næringsmidlene som den tar inn, er trygge, jf. næringsmiddelhygieneforskriften § 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004, art. 3 og art. 5 og vedlegg II kap. IX nr. 1 – herunder for å overholde særreglene omtalt nedenfor.
- Enhver virksomhet skal ha rutiner/prosedyrer for å sikre/dokumentere etterlevelse, jf. HACCP-kravene i forordning (EF) nr. 852/2004 art 5 og internkontrollforskriften § 4 og § 5.
- Slakt/kjøtt som tas inn til Norge, skal oppfylle kravene i animaliehygieneforordningen (EF) nr. 853/2004 art. 8 og forordning (EF) nr. 1688/2005 om salmonellagarantier for forsendelser til Norge og skal følges av et handelsdokument med en avsendererklæring (pkt. 6 i dokumentet). Slakt/kjøtt skal i tillegg oppfylle kravene i matlovsforordningen (EF) nr. 178/2002 art. 14 nr. 6, dvs. når et næringsmiddel som ikke er trygt er en del av et parti eller forsendelser av samme kategori/betegnelse skal alle næringsmiddel i partiet/forsendelsen anses for utrygge. Denne hovedregelen kan fravikes dersom det etter en grundig vurdering ikke finnes bevis for at resten av partiet eller forsendelsen ikke er trygg.
- Dersom det i Norge påvises salmonella i partier av kjøtt (uavhengig av opprinnelse), skal tiltak settes i verk i samsvar med salmonellakontrollforskriften kapittel IV.
- Forskrift om overvåking og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt, § 5 sier hvordan partier av ferskt kjøtt, som kommer fra bedrifter som ikke deltar i OK-program eller tilsvarende, skal undersøkes og behandles, §10 hvordan slike partier av ferskt kjøtt skal prøvetas og §15 hvordan partier skal behandles ved positivt funn av salmonella.
- Importkontrollforskriften § 9 Virksomhetens egne kontrolltiltak. Første mottaker skal kontrollere at varene er iht. særskilt forskrift.
- Importkontrollforskriften § 10 Virksomhetens plikter ved mangler. Virksomheten plikter å melde ifra til Mattilsynet ved mangler avdekket ved mottakskontroll.
Forholdet mellom EØS-regelverket og nasjonalt regelverk
I Norge, Sverige og Finland er det strengere krav til overvåkning, kontroll og håndtering av salmonella enn ellers i EØS-området. Norge har anledning til dette gjennom de såkalte salmonellagarantiene fordi vi har dokumentert en vesentlig lavere forekomst av salmonella enn de fleste andre land. Den som har til hensikt å omsette nærmere bestemte næringsmidler av animalsk opprinnelse i Norge, Sverige og Finland, skal derfor oppfylle særskilte krav som er fastsatt i animaliehygieneforskriften, jf. animaliehygieneforordningen (EF) nr. 853/2004 art. 8 og forordning (EF) nr. 1688/2005. Disse kravene gjelder for kjøtt fra storfe, svin og visse arter fjørfe, samt egg, som tas inn til Norge fra utlandet, enten ved samhandel innenfor EØS eller ved import fra tredjestater. I tillegg har Danmark og Island salmonella-garantier; Danmark på egg og kjøtt fra slaktekylling, Island på kjøtt og egg fra tamhøns og kjøtt fra kalkun.
Etter forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt skal virksomhetene reagere på alle funn (påvisning og mistanke) av salmonella. Tiltakene ved påvisning er å behandle næringsmidlene på en måte som sikrer at salmonella fjernes eller å behandle dem i samsvar med forskrift om animalske biprodukter, se Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt, kapittel IV.
Når det gjelder tiltak ved påvisning eller mistanke om salmonella, går vårt nasjonale regelverk foran EØS-regelverket. Det er derfor ikke relevant at EØS-regelverket aksepterer enkelte funn av salmonella, jf. forordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier. Sistnevnte regulerer salmonella på skrotter som et prosesshygienekriterium og ikke som et næringsmiddeltrygghetskriterium, mens Norge de facto håndterer det som et næringsmiddeltrygghetskriterium, jf. Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt, kapittel IV. Dette innebærer at norske mottakervirksomheter som bestiller skrotter må legge den norske forståelsen av trygghet (næringsmiddeltrygghetskriteriet) til grunn når de bruker matlovsforskriften, jf. forordning (EF) nr. 178/2002 art. 14 nr. 6. Det er salmonellaprogrammene våre og den nordiske salmonellagarantien som er grunnlaget for denne forståelsen.