For å oppnå dette trenger vi å innhente mer kunnskap om, blant annet, introduksjon av nye resistensformer og endringer i forekomst.
Norge gjennomfører resistensanalyser hvert år, både på dyr, i mat og i fôr. Resultatet fra disse undersøkelsene bli hvert år tatt inn i en rapport, NORM-VET rapporten, som publiseres på Veterinærinstituttets hjemmesider sammen med NORM - overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens hos bakterier fra mennesker.
Mattilsynet er oppdragsgiver for NORM-VET.
| Hva undersøkte vi? | I 2020 undersøkte vi prøver fra kylling- og kalkunflokker, samt av kyllingkjøtt. Prøvene ble undersøkt for både zoonotiske bakterier (bakterier som kan smitte mellom dyr og mennesker), slik som Campylobacter, og for vanlig tarmbakterier. Isolerte bakterier ble så undersøkt for resistens mot flere forskjellige antibakterielle midler. Dessuten ble kliniske isolater fra infeksjoner hos dyr undersøkt. |
| Tidsrom: | Januar-desember 2020 |
| Hva lette vi etter? | Vi lette etter antibakteriell resistens hos bakterier fra kylling og kalkun, samt kyllingkjøtt, og i utvalgte sykdomsframkallende bakterier isolert fra dyr. |
| Hva fant vi? | Overvåkingsprogrammet for 2020 viste en lav forekomst av resistens i Norge og svært lite multiresistens, dvs. resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser. |
| Hvem utførte oppdraget? | Mattilsynet har tatt ut prøver av tarm på slakteriene og av ferskt kjøtt ute i butikkene. Veterinærinstituttet planlegger programmet, analyserer prøvene, sammenstiller og analyserer dataene og rapporterer. Veterinærinstituttet har også samlet inn de kliniske isolatene fra dyr. |
Rapporten inneholder også data om forbruket av antibakterielle legemidler i Norge. Bruk av antibakterielle midler er en viktig driver for utvikling av resistens. I Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015–2020 er det flere delmål som fokuserer på at forbruket av antibakterielle midler, både til matproduserende landdyr, oppdrettsfisk og kjæledyr, skal minske. Rapporten viser at vi oppnådd målene med god margin. Vi må likevel fortsette arbeidet med å holde forbruket av antibiotika på et så lavt nivå som mulig, bl.a. gjennom terapianbefalinger og forebyggende helsearbeid.