Miljøgifter- krav i regelverket


Publisert 20.01.2013 | Sist endret 20.01.2013

Regelverket knyttet til miljøgifter i næringsmidler finner vi i matloven og forskrifter som er hjemlet i matloven.

Viktige paragrafer i matloven er som følger:

§ 1. Formål Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon.

§ 5. Etterlevelsesplikt og systematiske kontrolltiltak Virksomheten skal sørge for at relevante bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven etterleves. Kongen kan gi forskrifter om hvem som er ansvarlig i virksomheten, og om plikt til å gi melding om dette til tilsynsmyndigheten.

§ 16. Næringsmiddeltrygghet Det er forbudt å omsette næringsmiddel som ikke er trygt. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som helseskadelig eller uegnet for konsum.

§ 27. Informasjon til allmennheten Ved mistanke om at det kan oppstå fare for menneskers ellers dyrs helse knyttet til inntak av næringsmidler eller fôr, skal tilsynsmyndigheten på eget initiativ gi allmennheten relevant informasjon som den er i besittelse av.

Det er to viktige forskrifter som regulerer miljøgifter i næringsmidler .

Forskrift om næringsmiddelhygiene

Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler

I henhold til forskrift om næringsmiddelhygiene skal all mat som omsettes skal tilfredsstille regelverket, dette gjelder også bestemmelser om øvre grenseverdier. Dette har alle involverte aktører ansvaret for. Alle virksomhetene er også underlagt offentlig kontroll (tilsyn) og må legge fram for Mattilsynet hvilke vurderinger som er gjort og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene om trygge produkter.

I forskrift 27. sept 2002 nr 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler finner vi grenseverdiene. Det er fastsatt øvre grenseverdi for nitrat i spinat og salat, mykotoksiner, bly, kadmium, kvikksølv, samt  uorganisk  tinn i hermetikk, og de organiske forbindelsene dioksiner, PCB, PAH samt 3MCPD 

Grenseverdien gjelder for spiselig del. Grenseverdien er satt for rått, ufortynnet, ubehandlet materiale. Når grenseverdien skal anvendes, må det tas hensyn til endringer i konsentrasjoner pga tørking, fortynning bearbeiding og bidrag fra ulike ingredienser

Næringsmidler som ikke overholder grenseverdiene kan ikke fortynnes. Det betyr at de ikke kan blandes med andre næringsmidler, selv om sluttproduktet ikke har høye nivå.  

Det er ikke fastsatt grenseverdier for andre fremmedstoffer som f.eks bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser (PFOS), men det er krav om at næringsmidlet skal være trygt (matloven § 16).  I forarbeidene til matloven benyttes begrepet helsemessig trygg mat om mat som ikke inneholder farlige stoffer i mengder som kan være helseskadelige. Men om maten er trygg bestemmes ikke bare av innholdet av farlige stoffer men også av hvor mye man spiser av slik mat og hvor store mengder farlige stoffer man derfor eksponeres for gjennom maten.  Når det er fastsatt øvre grenseverdier, er det likevel ikke slik at mat som overstiger grenseverdien er utrygg, mens mat som inneholder farlige stoffer under en slik verdi er trygg. En grenseverdi er satt for bidra til å redusere eksponering for farlige stoffer gjennom mat. Etterlevelse av reglene om øvre grenseverdier hindrer at mat med høyt innhold av farlige stoffer når fram til forbruker og er dermed et viktig ledd i å redusere eksponeringen for farlige stoffer. I EU sin vitenskapskomite (EFSA) arbeides det for tiden med risikovurdering av bromerte flammehemmere, men det er en utfordring at mangler kunnskap om utbredelse av disse stoffene i mat. 

 

Fant du det du lette etter?