Risikovurdering: Helserisikoen ved radioaktivitet i mat og drikke i Norge


Publisert 25.08.2017 | Sist endret 05.12.2017

Denne risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort for Mattilsynet viser at helserisikoen ved radioaktivitet i mat og drikke i Norge er lav for de aller fleste.

Hva undersøkte vi?
  • Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert åtte ulike radioaktive stoffer, og brukt eksisterende kostholdsundersøkelser og kjennskap til nivå i matvarene.
  • VKM har sett på hva befolkningen generelt spiser, inkludert barn, og utsatte grupper som spiser mye av matvarer/vann som inneholder mer radioaktivitet og vurdert hva det betyr for helsen.
Hva er vurderingen?
  • Den alvorligste helseeffekten av å få i seg radioaktive stoffer i små mengder fra mat og drikke, er faren for å utvikle kreft. Funnene viser at kreftrisikoen ved å bli utsatt for naturlig og menneskeskapt radioaktivitet i Norge er lav eller svært lav, og at det gjelder alle aldersgrupper
  • For de som spiser svært forurenset reinsdyrkjøtt, varierer kreftrisikoen i dag fra lav til moderat, etter hvor mye de spiser.
  • For storkonsumenter av svært forurenset sauekjøtt er risikoen lav.
  • Kreftrisikoen for personer som spiser mye vilt, sopp og bær fra skog og mark som ble forurenset etter Tsjernobyl-ulykken, er svært lav.
  • Sjømat inneholder mer av det naturlig forekommende stoffet polonium-210 enn andre matvarer. Kreftrisikoen for storkonsumenter er vurdert som lav for fisk og svært lav for skalldyr.
  • Grunnvann inneholder varierende mengder radon-222. Fjellbrønner i noen typer berggrunn er spesielt utsatt. For personer som drikker vann fra slike brønner, ble risikoen vurdert som lav til moderat, avhengig av mengden av radon-222 i vannet.
Overleveringsdato:

23.08.2017

Hva gjør Mattilsynet videre?
  • Mattilsynet vil nå vurdere videre behov for regelverk, grenseverdier og kostholdsråd.

 

Les rapporten hos Vitenskapskomiteen for mattrygghet 

Fant du det du lette etter?