Dyrepoliti igjen

Publisert 05.08.2014     Sist endret 05.08.2014

Igjen reises kravet om et eget «dyrepoliti», denne gang på bakgrunn av flere stygge dyremishandlingssaker i sommer. Jeg ønsker derfor å repetere hva Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler - Mattilsynet - mener om saken.

Høsten 2012 arrangerte Mattilsynet et debattmøte med dyrepoliti som tema. Til å snakke hadde vi hentet inn fagfolk fra inn- og utland. Vår intensjon var å åpne døra og løfte diskusjonen om bedre dyrevelferd ut av våre møterom og invitere kritikerne til dialog: Hvor butter det? Hva kan gjøres bedre? Og – ikke minst - hvilket alternativ ser man for seg?

Under debatten foreslo Kjell Tore Wirrum fra Frp at «kanskje en prøveordning med dyrepoliti i Oslo-regionen kan vurderes». Jeg ble spurt om det samme av Dagsrevyen etterpå og svarte at «dyrevelferd er ikke alltid høyest prioritert hos politiet, det har vi forståelse for. Men med en egen enhet (innen politiet) kunne dette endre seg».

Mattilsynet ønsker å forsterke og forbedre samarbeidet med politiet og har dialog med dem om hvordan de to etatene skal få til et tettere samarbeid i alvorlige dyrevernsaker. Vi ønsker et mer systematisk samarbeid på sentralt nivå og raskere oppfølging av sakene. Mattilsynet er opptatt av at våre anmeldelser blir gitt tilstrekkelig prioritet, slik at etterforskning og den strafferettslige oppfølgingen blir så effektiv som mulig. Dette fungerer i dag ofte godt, men ikke alltid. Et tettere samarbeid vil også gi politiet en bedre mulighet til å benytte seg av Mattilsynets spesialkompetanse og ressurser i straffesaker.

Etatene er enige om at det trengs mer kunnskap om dyrevelferd hos politiet hvis vi skal sikre et nært og effektivt samarbeid. Politihøgskolen tar inn dyrevelferd som en del av opplæringen for tjenestemenn som tar etterutdanning innen miljøkriminalitet. Mattilsynet og politiet er videre enige om at miljøkoordinatorene skal fungere som kontaktpersoner for Mattilsynet. Politiet har miljøkoordinatorer i hvert politidistrikt, og Mattilsynet vil dermed få egne kontaktpersoner i politiet på lokalt plan. Dette samarbeidet skal styrkes. Mattilsynet håper dette vil bety mye for håndteringen av alvorlige dyrevernsaker og oppfylle de ønskene Mattilsynet har om et dyrepoliti. Dette er en ordning vi har tro på.

Vi ønsker ikke en politietat som skal overta tilsynsmyndigheten. Vi hører imidlertid mange krav om en «djurpolis» i Norge, så la meg få rydde unna noen misforståelser om den svenske modellen:

Den svenske djurpolisen finnes i Stockholm og et par-tre distrikter til. Enheten er primært opprettet for å etterforske og føre fram saker til anmeldelse og for å bedre kunne bistå kontrollmyndigheten. Det svenske politiet utfører ikke egne tilsynsbesøk og har heller ikke kompetanse til dette, ifølge dem selv.

Den svenske polisen har også avtaler, både med ideelle organisasjoner og private, om oppstalling og transport av dyr. Politiet betaler for disse tjenestene og tilbakekrever penger fra dyreeier når det er hensiktsmessig.

Det er flere ulikheter i hvordan Sverige og Norge har valgt å organisere forvaltningen av dyrevelferdsloven, men begge land har lagt tilsynsmyndigheten til en etat med veterinærfaglig kompetanse. Slik mener vi det fortsatt er riktig å ha det.

 

Harald Gjein, administrerende direktør i Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler – Mattilsynet

Fant du det du lette etter?