Vurdering av GMO i råvarer og produkter ved import og handel

Publisert

16.10.2025

Ut fra slik kunnskap vil man kunne gjøre vurderinger av egen aktivitet og egne produkter i virksomheten, og iverksette de rette tiltakene for å unngå at ulovlige genmodifiserte produkter kommer på markedet. 

Det er per i dag hovedsakelig genmodifiserte planter, og såvarer, mat- og fôrvarer fra disse som er mest utbredt og som må vurderes med tanke på innhold av GMO før import og omsetning.

Mange tilsetningsstoffer til næringsmidler og fôr (blant annet vitaminer og enzymer) produseres ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer (GMM). Produktene er ikke selv definerte som genmodifiserte, men det kan være risiko for at det er rester av den genmodifiserte mikroorganismen i produktene. 

Risiko for forurensning med EU-godkjent GMO

EU-godkjente genmodifiserte produkter er helse- og miljørisikovurdert av EUs mattryggingsorgan EFSA og funnet trygge for dyr og mennesker, men de er likevel ulovlige å omsette i Norge uten særskilt, nasjonal godkjenning. 

For det norske markedet er risikoen for forurensning av ikke-godkjent genmodifisert materiale stor ved handel med planteprodukter fra EU. Det er godkjent rundt 100 genmodifiserte varianter av mais, soya, raps/rybs, sukkerbete og bomull i EU for import til og omsetning i EU til bruk som mat og fôr. Både råvarer og ferdige produkter med ingredienser fremstilt fra disse råvarene kan derfor importeres til EU og selges fritt der, forutsatt at produktene er merket som de er pålagt. Det er disse GMO-variantene det oftest påvises sporforurensninger av, både ved samhandel og tredjelandsimport. Årsaken er den omfattende globale handelen med EU-godkjente råvarer. Det er i dag vanskelig å unngå sporforurensninger, og fokus må være på å holde slike forurensninger på et lavest mulig nivå. 

Risiko for forurensning med GMO som ikke er godkjent i EU

Ulike GMO-varianter av soyabønner, mais, bomull, raps, alfalfa/luserne og sukkerbete har størst global utbredelse, produksjonsvolum og markedsandel av plantearter som det finnes genmodifiserte varianter av. Også papaya, squash, potet, epler, aubergine, sukkerrør, ananas og solsikke er vanlige på markedet i noen land, og ris og linfrø kan også nevnes. Plantene er i hovedsak genmodifisert for å tåle sprøytemidler mot ugras, eller for å produsere sin egen insektgift. I senere år har produkter med forbedrede ernærings-, dyrkings- eller holdbarhetsegenskaper (for eksempel «Golden rice», «Arctic apple» og tørketolerant mais) også blitt godkjent.

Produkter av ris fra Kina og papaya fra USA og Thailand som ikke er godkjent i EU, har blitt påvist både i EU og i Norge. Det er derfor viktig å gjennomføre en vurdering med hensyn til aktuelle produkters opprinnelsesland som en del av internkontrollen.

Om produkter fremstilt på grunnlag av GMO planter

Genmodifiserte råvarer selges ofte som prosesserte ingredienser og fôrmidler til bruk i mat- og fôrindustrien. Som importør av fôrmidler, matingredienser eller tilsetningsstoffer til industrien, eller ved import av ferdige fôrblandinger eller matprodukter, er det derfor viktig å kjenne til hvilke ingredienser man må være særlig oppmerksom på. 

Det følger av regelverket at også produkter helt uten DNA og proteiner fra den genmodifiserte planten, for eksempel stivelse eller oljer, defineres som genmodifiserte og er forbudt å omsette uten godkjenning. 

Eksempler på aktuelle importprodukter fremstilt på grunnlag av plantearter der det er vanlig med GMO-avlinger, er ført opp i tabellen under. Tabellen er ikke uttømmende. 

Siden er en del av denne veiledningen:

• Veileder om genmodifisert mat, fôr og såvarer