Sluttpunkt for animalske biprodukter som skal inngå i EU-gjødselvare
Når et animalsk biprodukt oppnår det som kalles et «sluttpunkt», er det ikke lenger omfattet av biproduktforskriften.
Produktet anses da som trygt for den spesifikke bruken det er ment for, med hensyn til risikoene som dette regelverket dekker. Annet harmonisert regelverk overtar reguleringen av produktet.
For at animalske biprodukter skal kunne brukes til å lage biokull til EU-gjødselvare, må de ha oppnådd et sluttpunkt. Sluttpunktet må oppnås senest i pyrolyseprosessen, men kan også skje tidligere i produksjonen. Biproduktanlegg som produserer et sluttpunkt, må være godkjent av Mattilsynet (OFSI-godkjenning). Når sluttpunktet er nådd, overtar EU-gjødselvareforskriften reguleringen av produktet.
Visse typer animalske biprodukter i kategori 2 og i kategori 3 kan oppnå sluttpunkt hvis de brukes i EU-gjødselvarer
- kompost og biorest som er hygienisert og omdannet etter standardkravene
- bearbeidet husdyrgjødsel og frass som er varmebehandlet ved minst 70 °C i minst 60 minutter
Andre animalske biprodukter kan også oppnå sluttpunkt i et OFSI-godkjent anlegg, men da kreves det ekstra risikoreduserende tiltak for å hindre at produktet brukes som fôr. Det omfatter blant annet krav til merking, salgsklare forpakninger beregnet til sluttbruker og vekt på forpakningene.
Eksempler på råvarer som kan oppnå et sluttpunkt og brukes til biokullproduksjon med ekstra risikoreduserende tiltak:
- kjøttbeinmel (trykksterilisert kategori 2-materiale fra landdyr eller fisk) merket med GTH
- bearbeidet animalsk protein (kategori 3-materiale bearbeidet med standard bearbeidingsmetode 1–7)
Kravene for å oppnå sluttpunkt finner du i forordning (EU) 2023/1605.