Mattilsynet oppfordrer derfor alle hundeeiere til å ta ekstra godt vare på hunden sin på nyttårsaften. -Nyttårsaften er svært belastende for mange hunder fordi de er redde for høye lyder. En skuddredd hund må ikke være alene på nyttårskvelden, og hunden må skjermes for lydinntrykkene, sier seniorrådgiver Sigrid Engeland i seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.
\r\nGode råd til hundeeiere:
\r\n• Ikke la hunden være alene hjemme hvis den er redd for høye lyder eller fyrverkeri. Det kan forsterke ensomhet og frykt. Hvis du må reise bort, bør du ta med hunden.
\r\n• Pass på at hunden (og katten) ikke kommer seg ut og stikker av gårde. Hvert år stikker redde dyr av, og utløser leteaksjoner.
\r\n• Ikke ta med deg hunden ut for å se på raketter.
\r\n• Dersom hunden ønsker å gjemme seg, kan det være lurt å la den få lov til det.
\r\n• Vær sammen med hunden, finn et rom hvor det er minst mulig lysblink og lyder. Det er viktig å finne et rom hvor hunden føler seg trygg.
\r\n• Ta gjerne med hunden til et sted der det ikke er så mye fyrverkerier, for eksempel på hyttetur, hvis du har mulighet for det.
\r\n• Prøv å avlede oppmerksomheten. Lyd fra radioen kan fungere «normaliserende» for noen hunder, mens andre blir stresset av dette. Rakettlydene overdøver uansett radioen. Prøv deg fram.
\r\n• Ikke forsterk hundens frykt ved å trøste og vise bekymring. Lat som ingenting.
\r\n• Aktiviser hunden med innendørs lek, så får den noe annet å være opptatt av.
\r\n• Gå en lang tur på ettermiddagen, så er hunden sliten når kvelden kommer.
\r\n• Gi den gjerne mat litt sent, en mett hund faller lettere til ro.
\r\n• Kontakt veterinær hvis hunden er virkelig redd for fyrverkeriet. Det finnes alternative løsninger som kan dempe angsten. Men ikke driv «selvmedisinering» med legemidler gitt til annet dyr eller i annen sammenheng. Gi hunden for all del ikke menneskemedisin! Det er bare veterinærer som kan forskrive medisiner til dyr, og feil bruk av medikamenter kan forverre situasjonen.
\r\n• Hvis lyder og smell er et stort problem, bør du søke råd hos veterinær eller atferdsterapeut. Det må gjøres i god tid før neste nyttårsaften.
\r\nRåd for valpen
\r\nDet kan være lurt å venne hunden til fyrverkeri fra den er valp. Noen spiller jevnlig av fyrverkeri-lyd fra cd eller lydfil. Andre legger turen forbi skytebanen for å venne dyret til skarpe lyder.
\r\n-Vær oppmerksom på at det ikke bare er å utsette valpen for skudd og smell. Treningen må være planlagt, ellers risikerer du å gjøre valpen skuddredd med treningen, sier Sigrid Engeland.
\r\nHøytider kan stresse dyra
\r\nMange kjæledyr opplever endrede rutiner i julehøytiden, noe som kan være stressende for dem. Husk at både hunder og katter har behov for ro og mange timers søvn hver dag. Hunder vil gjerne være med familien sin. Noen hunder, særlig unge hunder, kan imidlertid ha vanskelig for å slappe av i en hektisk atmosfære, for eksempel i familieselskap. Sørg for å skjerme dyrene hvis de blir stresset.
\r\nIkke gi dyra julemat
\r\nBåde hunder og katter kan ha glede av litt variasjon i kosten, men de kan de også få fordøyelsesproblemer hvis de får mat de ikke er vant til. Hvis hunden eller katten er vant med én eller noen få typer mat til daglig, er det ikke lurt å plutselig fôre dem på uvant mat. Ligg unna fet og salt mat, som kan gi mage- tarmproblemer; diare, oppkast og i verste fall forgiftning.
\r\n-Hvis hunden ikke er vant til å spise bein, kan den få diaré av det, avslutter seniorrådgiver Sigrid Engeland i Mattilsynet.
","keywords":[],"published":"2020-12-28T12:00:00+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00019/23ac2e9e-6fe8-4dc8-be3e-76099c90748d.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00019/23ac2e9e-6fe8-4dc8-be3e-76099c90748d-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00019/23ac2e9e-6fe8-4dc8-be3e-76099c90748d-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00019/23ac2e9e-6fe8-4dc8-be3e-76099c90748d-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00019/23ac2e9e-6fe8-4dc8-be3e-76099c90748d-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00019/23ac2e9e-6fe8-4dc8-be3e-76099c90748d-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45.jpg","caption":"Husk å skjerme hunden for høye lyder eller fyrverkeri på nyttårsaften (Illustrasjonsfoto: NTB).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_400_h_225_crop.jpg"}],"documents":[],"links":[],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}},{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}}]},"version":17907191,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/slik-hjelper-du-hunden-pa-nyttarsaften?publisherId=10773547&releaseId=17898469","mainImage":{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45.jpg","focus":"center","caption":"Husk å skjerme hunden for høye lyder eller fyrverkeri på nyttårsaften (Illustrasjonsfoto: NTB).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00621/bc11114e-46ad-4b1b-b51e-7bf37592bf45-w_400_h_225_crop.jpg"},"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Nyttårsaften er ingen fest for de firbente. Mange hunder er livredde for raketter, smell og skuddlyder, men du kan gjøre en slitsom kveld enklere for familiens firbente venn."},{"id":17898429,"title":"Unngå helsefarlige stoffer i julematen","leadtext":"Julemat kan være en kilde til uønska kjemiske stoffer. De kan også dannes i maten når du lager den. Her er noen tips til hvordan få en høytid med færre uønska stoffer i julematen.","video":{"url":"","description":null,"channelUrl":null},"body":"Kast rare nøtter
\r\nDeformerte og misfargede nøtter kan ha et høyere innhold av soppgiften aflatoksin enn andre nøtter. Aflatoksiner dannes av muggsopp, og dersom en nøtt ser annerledes ut, er det en risiko at den er angrepet av denne soppen. Aflatoksiner dannes bare i varme og fuktige områder, så de finnes bare i nøtter fra tropiske og subtropiske land. Aflatoksiner kan finnes i paranøtter, pistasjnøtter, peanøtter, mandler og hasselnøtter.
\r\n
Bak til gul og ikke brun stekefarge
Når du baker småkaker til jul, så bak dem til gul og ikke brun stekefarge. Bak gjerne med natron i stedet for hjortetakksalt. På den måten reduserer du dannelse av det kreftfremkallende stoffet akrylamid i dine småkaker.
Akrylamid dannes naturlig i matvarer under tilberedning ved temperaturer over 120 grader, når man baker, steker eller griller. Se dette bildet for sammenhengen mellom småkakenes farge og dannelse av akrylamid (Kilde: Fødevarestyrelsen).
Ikke brenn ribba, skinka eller kalkunen
Dersom du steker for hardt, kan det nemlig dannes kreftfremkallende tjærestoffer. Når det er sagt, er det jo jul bare en gang i året. Derfor er dine hverdagsvaner og ikke minst grillvaner i sommerhalvåret viktigere!
Tjærestoffer (PAH) kan dannes ved for hard tilberedning i stekeovn, på grillen, eller ved røyking og tørking av kjøtt.
Et godt tips: Skjær bort og kast brente deler av maten.
\r\n
Ikke fisk juletorsken i forurenset område
Fisk fra forurensede områder kan ha høyt innhold av helseskadelige miljøgifter. Sjekk derfor oversikten over forurensede havner og fjorder på Matportalen før du drar ut for å fiske årets juletorsk.
\r\nFisk og sjømat du kjøper i butikk eller spiser på restaurant skal være trygg. Dette har både fisker, fiskemottak og alle øvrige aktører et selvstendig ansvar for.
\r\n
Barn bør ikke spise for mye rosiner
Barn må gjerne spise rosiner, men i begrensede mengder. Rosiner kan nemlig ha et høyt innhold av muggsoppgiften okratoksin A (OTA). Inntak av OTA kommer fra flere forskjellige matvarer og rosiner kan til tider ha et høyt innhold. Gjennomsnittsnivået for OTA i rosiner ligger langt under grenseverdien, men når inntak av OTA fra andre matvarer kommer i tillegg til et høyt inntak av rosiner kan små barn få i seg for mye. Da det er snakk om langtidseffekter så er det det totale inntaket over en lengre periode som bør begrenses.
Unngå å bruke for mye kanel, eller bruk ekte kanel til daglig
Julegrøt med sukker og kanel hører med til julekosten for mange. Men kanel inneholder kumarin som er et naturlig aromastoff. Samtidig er kumarin et giftstoff som er skadelig for leveren. Spesielt utsatt er små barn (1- og 2-åringer) som regelmessig spiser havregrøt med kanel, og barn som jevnlig drikker kanelbasert te.
Voksne som regelmessig spiser havregrøt med kanel, drikker kanelbasert te eller tar kanelbaserte kosttilskudd (kaneltabletter) kan også overskride grensen for hva som anses som trygt.
\r\nKonsum av andre matvarer med kanel, som for eksempel pepperkaker og kanelboller, gir ikke grunn til bekymring selv i perioder hvor disse spises oftere.
\r\nDet varierer hvordan folk reagerer på kumarin. Mindre skader på leveren merker man i hovedsak ikke. Skadene er forbigående, og leveren reparerer eventuelle skader selv når man reduserer inntaket av kumarin.
\r\nDet skilles også mellom to typer kanel, disse er kassiakanel og ekte kanel (også kalt Ceylon kanel). Kumarininnholdet i kassiakanel er langt høyere enn i ekte kanel, som bare inneholder små mengder kumarin.
\r\n
Oppbevar restematen i emballasje som er laget for matvarer
Kjemiske stoffer i matemballasje eller kjøkkenredskaper kan avgis til maten. Det gjelder blant annet mykgjørere (ESBO eller ftalater) i plast og bly fra keramikk. Emballasje og redskaper må kun brukes til det de er beregnet for. Følg produktets bruksanvisning for å sikre at stoffer ikke avgis på grunn av feil bruk.
\r\nMaterialer og gjenstander som kommer i direkte eller indirekte berøring med mat skal ikke avgi stoffer til maten i en slik mengde at de utgjør en helsefare eller fører til en uakseptabel endring i dens sammensetning, eller forringelse av smak eller lukt.
\r\nDet er produsent, importør og forhandler som er ansvarlig for å levere trygge produkter samt å sikre sporbarhet for produktene som omsettes. Mattilsynets fører tilsyn med at regelverket følges.
\r\n","keywords":[],"published":"2020-12-23T09:57:18+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00456/3de60b03-2b42-4d12-9f30-b288e1d974db.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00456/3de60b03-2b42-4d12-9f30-b288e1d974db-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00456/3de60b03-2b42-4d12-9f30-b288e1d974db-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00456/3de60b03-2b42-4d12-9f30-b288e1d974db-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00456/3de60b03-2b42-4d12-9f30-b288e1d974db-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00456/3de60b03-2b42-4d12-9f30-b288e1d974db-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696.jpg","caption":"Når du baker småkaker til jul, så bak dem til gul og ikke brun stekefarge. På den måten reduserer du dannelse av det kreftfremkallende stoffet akrylamid i småkakene dine (Illustrasjonsfoto: NTB).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_400_h_225_crop.jpg"}],"documents":[],"links":[],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}},{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}}]},"version":17907151,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/unnga-helsefarlige-stoffer-i-julematen?publisherId=10773547&releaseId=17898429","mainImage":{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696.jpg","focus":"center","caption":"Når du baker småkaker til jul, så bak dem til gul og ikke brun stekefarge. På den måten reduserer du dannelse av det kreftfremkallende stoffet akrylamid i småkakene dine (Illustrasjonsfoto: NTB).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00369/d4de3290-1017-4c8f-ac3c-001fde331696-w_400_h_225_crop.jpg"},"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Julemat kan være en kilde til uønska kjemiske stoffer. De kan også dannes i maten når du lager den. Her er noen tips til hvordan få en høytid med færre uønska stoffer i julematen."},{"id":17898346,"title":"Slik gir du hunden en fin jul","leadtext":"Gode rutiner, riktig mat og nok hvile i familieselskapet, gjør at kjæledyret får det like koselig som deg i høytiden.","video":{"url":"","description":null,"channelUrl":null},"body":"
I julen er det mange kjæledyr som opplever at hverdagsrutinene endrer seg. Det er flere folk i huset, vi drar på eller får besøk og reiser mer, om smitteverntiltakene tillater det. Siden hunden er et vanedyr og liker faste rutiner, kan den fort bli litt stresset av at ting er annerledes enn det pleier å være. Så gå de vanlige turene og sørg for at hunden får de timene med søvn den trenger.
\r\nOg selv om hunder har godt av å sosialisere seg, kan det være fint for dem med en liten pause julekvelden. Kanskje den heller ikke trenger å være med på alt?
\r\n-Noen hunder synes det er vanskelig å avreagere og slappe av i en hektisk atmosfære, for eksempel i familieselskap, så sørg for å skjerme dem ved behov, sier Sigrid Engeland, seniorrådgiver i seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.
\r\nKan bli syk av fet og salt mat
\r\nKlart det kan være fristende å gi hunden noe ekstra godt å spise i julen som den ikke får til vanlig, siden vi koser oss sånn, men pass på at den ikke får i seg for salt, fet eller krydret mat.
\r\nSpiser hunden rester fra julematfatet, som ribbe og pinnekjøtt, kan den nemlig få mage- og tarmproblemer som diaré, oppkast og i verste fall forgiftning. At kvelden ender hos dyrlegen er ikke noe hyggelig for noen.
\r\n-Selv om hunden kan ha glede av litt variasjon i kosten, kan den også få fordøyelsesproblemer ved endringer. Hvis hunden er vant med én eller noen få typer mat til daglig, er det ikke lurt å plutselig fôre dem på uvant mat, sier Engeland.
\r\nFor det er stor forskjell på hva hunder tåler å spise av ny mat. Men små porsjoner av julemat som ikke er for salt og ikke inneholder farlige bein kan hunden godt få hvis den er vant til variert kost.
\r\n- Hold øye med hunden når den tygger på tyggebein og liknende. Det er ikke så sjelden at slike ting setter seg fast i halsen, sier Engeland.
\r\nGiftige godsaker
\r\nNoe av det beste med julen er alle søtsakene. Sju slag dandert på fat, delfiakaker og brente mandler. Ikke minst er det mye sjokolade, men dette er ikke bra for våre firbente venner. Kakaobønnene i sjokolade inneholder nemlig varierende mengder teobromin, som kan være giftig for både hunder og katter.
\r\nSymptomer på sjokoladeforgifting kan være oppkast og diaré, men hunden kan også bli veldig tørst eller unormalt urolig.
\r\n- Det viktigste er å ikke gi hunden for mye uvanlig mat, og å holde seg til rent kjøtt eller annen mat som er beregnet for hundemager, avslutter seniorrådgiver Sigrid Engeland.
\r\nEt viktig tips for hundejula: Sjekk hvilken dyrlege som holder åpent, og hvem som har vakt i høytidsdagene.
","keywords":[],"published":"2020-12-22T10:21:07+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00845/a179e669-8fbf-4023-b6e9-75ded45668c9.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00845/a179e669-8fbf-4023-b6e9-75ded45668c9-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00845/a179e669-8fbf-4023-b6e9-75ded45668c9-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00845/a179e669-8fbf-4023-b6e9-75ded45668c9-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00845/a179e669-8fbf-4023-b6e9-75ded45668c9-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00845/a179e669-8fbf-4023-b6e9-75ded45668c9-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9.jpg","caption":"Hunden skal også ha en fin jul. Gi den godt med lufteturer og tid til hvile, og ikke minst vær forsiktig med å gi hunden for salt, fet eller krydret mat. (Illustrasjonsfoto: NTB).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_400_h_225_crop.jpg"}],"documents":[],"links":[],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}},{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}}]},"version":17907068,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/slik-gir-du-hunden-en-fin-jul?publisherId=10773547&releaseId=17898346","mainImage":{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9.jpg","focus":"center","caption":"Hunden skal også ha en fin jul. Gi den godt med lufteturer og tid til hvile, og ikke minst vær forsiktig med å gi hunden for salt, fet eller krydret mat. (Illustrasjonsfoto: NTB).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00594/58a5e7e0-545b-4fe3-802e-f50f84c938d9-w_400_h_225_crop.jpg"},"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Gode rutiner, riktig mat og nok hvile i familieselskapet, gjør at kjæledyret får det like koselig som deg i høytiden."},{"id":17898258,"title":"God mathygiene i julestria","leadtext":"Selv om smitteverntiltak vil legge kraftige begrensninger på årets julefeiring, er fortsatt god mat og god drikke en viktig av høytiden. Her er noen gode tips fra Mattilsynet om både tilberedning og oppbevaring av julematen.","video":{"url":"","description":null,"channelUrl":null},"body":"De vanligste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppvarming, for sein nedkjøling av mat, lagring av mat ved for høy kjøletemperatur, eller slurv med renholdet.
\r\nSmittekilder kan være alt fra skitne hender til rått kjøtt og jord fra grønnsaker. Fjærkre kan inneholde campylobacter-bakterier. De som bruker kjøkkenkluten til å tørke en kjøkkenbenk der julekalkunen har stått, kan, uten å være klar over det, gi hele familien tarmbetennelse og diaré i romjula.
\r\nEn god julelunsj eller middag skal vare lenge, men når varme retter blir stående framme for lenge kan maten gi grobunn for bakterier. Så første råd er å sørge for at varm mat serveres gjennomvarm – aller helst så det ryker av den.
\r\nBakterier trives i temperaturer mellom 20 og 40 grader, men de klarer seg ikke når maten blir varmet opp til 70 grader eller mer. Husk også at restemat som skal spises dagen etter eller senere, også blir varmet opp skikkelig.
\r\nHusk rask avkjøling av matretter
\r\nVerken varme eller kalde retter, som for eksempel sild og laks, bør stå for lenge på spisebordet. Sett maten i kjøleskapet med en gang etter siste servering.
\r\nSkal du arrangere en større julefrokost, må mye av maten mest trolig tilberedes dagen før. Dersom du lager leverpostei, koker skinke eller lager riskrem, bør maten settes rett inn i kjøleskapet etter at den er avkjølt.
\r\nRydd i kjøleskapet
\r\nLett bedervelige næringsmidler som kjøtt og pålegg bør alltid oppbevares i kjøleskap, og her bør temperaturen være fire grader eller lavere. Rydd og gjør rent i kjøleskapet før du gjør julehandelen. Dersom det blir trangt om plassen, er det et godt tips å rydde ut hermetikk, mineralvann, frukt og grønnsaker som tåler romtemperatur.
\r\nI et overfylt kjøleskap blir det raskt for lite luftsirkulasjon, noe som kan føre til at temperaturen stiger. Sjekk derfor termostaten, og juster temperaturen om nødvendig.
\r\nFor å ha god kontroll med temperaturen i kjøleskapet er det lurt å plassere et lett synlig termometer inne i kjøleskapet. Kjøtt og fisk bør lagres i den kaldeste delen, som oftest er nederst i kjøleskapet.
\r\nMatvarer uten emballasje og matrester bør ikke ligge åpent, men pakkes inn eller puttes i bokser med lokk, slik at de ikke forurenser annen mat i kjøleskapet, tar smak eller tørker ut.
\r\nHold råvarer og ferdiglaget mat adskilt
\r\nNår du skal gjøre i stand julefrokosten eller julemiddagen, er det viktig å holde råvarene adskilt fra ferdiglaget mat. Det er spesielt viktig å unngå at rått kjøtt, fjørkre, fisk eller egg kommer i kontakt med mat som skal serveres kald.
\r\nHusk å bytte arbeidsredskap mellom de forskjellige råvarene, og mellom råvarer og ferdiglaget mat – eller vask kjøkkenredskapene godt mellom hver oppgave.
\r\nVask hendene
\r\nSist, men ikke minst: Du bør alltid vaske hendene før du lager mat, spiser mat, mellom handtering av ulike råvarer og selvfølgelig etter toalettbesøk.
\r\nMattilsynet anbefaler også alle til å skrive ut vår miniplakat «Ikke nok å være god kokk» på Matportalen.no. Husk å henge den godt synlig på kjøkkenet.
","keywords":[],"published":"2020-12-21T10:45:43+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00589/fe4f7a2d-1bac-4fea-8472-0fc5a853b591.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00589/fe4f7a2d-1bac-4fea-8472-0fc5a853b591-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00589/fe4f7a2d-1bac-4fea-8472-0fc5a853b591-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00589/fe4f7a2d-1bac-4fea-8472-0fc5a853b591-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00589/fe4f7a2d-1bac-4fea-8472-0fc5a853b591-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00589/fe4f7a2d-1bac-4fea-8472-0fc5a853b591-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5.jpg","caption":"Husk god mathygiene i julestria, oppfordrer Mattilsynet. Ved å følge noen enkle råd kan alle nyte julematen uten uønskede konsekvenser. Foto: NTB.","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_400_h_225_crop.jpg"}],"documents":[],"links":[{"url":"https://www.matportalen.no/matsmitte_og_hygiene/tema/kjokkenhygiene/ikke_nok_aa_vaere_god_kokk-2","description":"Plakaten \"Ikke nok å være god kokk\""},{"url":"https://www.matportalen.no/matsmitte_og_hygiene/tema/kjokkenhygiene/unngaa_bakteriar_i_julematen","description":"Matportalen: Unngå bakterier i julematen"}],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}},{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}}]},"version":17906981,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/god-mathygiene-i-julestria?publisherId=10773547&releaseId=17898258","mainImage":{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5.jpg","focus":"center","caption":"Husk god mathygiene i julestria, oppfordrer Mattilsynet. Ved å følge noen enkle råd kan alle nyte julematen uten uønskede konsekvenser. Foto: NTB.","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00422/2c69fb94-6719-44f7-b186-1ae81a3ce6a5-w_400_h_225_crop.jpg"},"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Selv om smitteverntiltak vil legge kraftige begrensninger på årets julefeiring, er fortsatt god mat og god drikke en viktig av høytiden. Her er noen gode tips fra Mattilsynet om både tilberedning og oppbevaring av julematen."},{"id":17898051,"title":"Ranavassdraget med Tverråga er friskmeldt for parasitten Gyrodactylus salaris","leadtext":"Mattilsynet har friskmeldt Ranavassdraget med Tverråga, en av Norges mest kjente lakseelver, for parasitten Gyrodactylus salaris.","video":{"url":"","description":null,"channelUrl":null},"body":"-Dette er en gledens dag. Friskmeldinga er en stor seier, som viser at vi sammen kan bekjempe Gyrodactylus salaris i store vassdrag, og hvor mange gode krefter har bidratt. Likevel er det først og fremst en seier for villaksen, og for alle som nå snart kan fiske laks i Ranelva igjen, sier regiondirektør Geir Arne Ystmark i Mattilsynets region nord.
\r\nPopulær lakseelv
Ranavassdraget, hvor Ranelva inngår, er et 130 kilometer langt vassdrag i Rana kommune på Helgeland i Nordland og har status som nasjonalt laksevassdrag. I Nordland fylke er det bare den 160 kilometer lange elven Vefsna som er lengre. Elven har sitt utspring i Gubbeltåga på Saltfjellet og i Randalselva i de norsk-svenske grensetraktene.
Ranelva er en populær elv for fritidsfiskere og er rik på laks og ørret. En av Norges lengste laksetrapper (385 meter lang) befinner seg ved Reinforsen og stod ferdig i 1956. For å redusere utbredelsen av Gyrodactylus salaris i vassdraget ble trappa i Reinforsen stengt for oppvandring av laks i 1985. Dersom trappa blir restaurert og åpnet vil laks og sjøørret kunne vandre helt opp til Raufjellforsen, som vil bety en økning av lakseførende strekning i Ranelva fra 13 til 56 kilometer. Tverråga har sitt utspring i Tverrvatnet og munner ut i Ranelva like ovenfor Ranelvas utløp i sjøen.
\r\nAndre runde med friskmelding
Ranavassdraget fikk påvist lakseparasitten for første gang i 1975. Det ble foretatt rotenonbehandlinger i 2003 og 2004, og vassdragene ble friskmeldt i 2009.
Høsten 2014 ble lakseparasitten påvist på ny i Ranelva og Tverråga, og i sidebekkene Steinbekken og Yttrabekken. Behandlinger med rotenon ble foretatt i 2014 og 2015.
\r\nFriskmeldingen er resultatet av et omfattende bekjempings-, reetablerings- og overvåkingsarbeid. Det ordinære friskmeldingsprogrammet er gjennomført som planlagt over en periode på fem år (2016-2020) og det har i tillegg vært supplerende undersøkelser, blant annet ved bruk av miljø-DNA-analyser. Veterinærinstituttet påviste ikke parasitten i noen av disse prøvene, og 10. desember fattet derfor Mattilsynet vedtak om at Ranavassdraget kan friskmeldes.
\r\nVidere framover vil Ranavassdraget bli tatt inn i overvåkingsprogrammet for elver. Det er Mattilsynet som er ansvarlig for programmet, som gjennomføres av Veterinærinstituttet. For Ranavassdraget vil dette programmet trolig bli utvidet og blant annet omfatte undersøkelser med miljø-DNA metoder.
\r\n-Det ligger mange år med nitidig planlegging og systematisk gjennomføring for å komme hit vi er i dag. Friskmeldingsarbeidet bygger på tidligere arbeid, som oppbygging av genbank og bekjempelse av selve parasitten. Det var derfor en glede og lettelse å se at de siste prøvene som ble tatt ut i år også var frie for Gyrodactylus salaris, sier Haakon Hansen ved Veterinærinstituttet, som er prosjektleder for friskmeldingsprogrammet, og legger til: -Elver som har vært i friskmeldingsprogrammet går etter friskmelding over i overvåkingsprogrammet for G. salaris. Den tragiske re-infeksjonen med parasitten fra 2014 viser at det er viktig at Ranavassdraget følges opp ekstra nøye i overvåkingsprogrammet med utvidet prøvetaking i årene som kommer.
\r\nNå når parasitten er borte, kan Miljødirektoratet gi tillatelse til fiske etter søknad fra Ranavassdraget fiskeforvaltning.
\r\n- Vi er veldig glade for at vi endelig har kommet til et punkt der Ranelva er friskmeldt. Vi jobber fortsatt med gjenoppbygging av fiskestammene i vassdraget, og så snart bestandene er av en forsvarlig størrelse, vil vi kunne vurdere å åpne for fiske, sier Jarle Steinkjer, prosjektleder i Miljødirektoratet.
\r\nTiltakshaver for bekjempelsesaksjonene mot Gyrodactylus salaris i Ranavassdraget har vært Fylkesmannen i Nordland.
\r\n\r\nFAKTASAKER:
\r\nFakta om Gyrodactylus salaris i Norge
\r\nFakta bekjemping av Gyrodactylus salaris
\r\n\r\n","keywords":[],"published":"2020-12-17T12:03:23+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00686/8c9217de-8d41-4862-8d26-ca40b2117896.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00686/8c9217de-8d41-4862-8d26-ca40b2117896-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00686/8c9217de-8d41-4862-8d26-ca40b2117896-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00686/8c9217de-8d41-4862-8d26-ca40b2117896-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00686/8c9217de-8d41-4862-8d26-ca40b2117896-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00686/8c9217de-8d41-4862-8d26-ca40b2117896-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4.png","caption":"Mattilsynet har friskmeldt Ranavassdraget, en av Norges beste lakseelver, for Gyrodactylus salaris. Her er et bilde fra en tidligere laksefiskecamp for ungdom, tatt ved Laksholmen i Ranelva i regi av Rana jeger- og fiskeforening. (Foto: Rolf Andre Lorentzen).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_400_h_225_crop.png"}],"documents":[],"links":[{"url":"https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/slik_hindrer_du_spredning_av_gyrodactylus_salaris.225","description":"Mer om Gyrodactylus salaris hos Mattilsynet"},{"url":"https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/gyrodactylus-salaris","description":"Mer om Gyrodactylus salaris hos Veterinærinstituttet"}],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}},{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}}]},"version":17906775,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/ranavassdraget-med-tverraga-er-friskmeldt-for-parasitten-gyrodactylus-salaris?publisherId=10773547&releaseId=17898051","mainImage":{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4.png","focus":"center","caption":"Mattilsynet har friskmeldt Ranavassdraget, en av Norges beste lakseelver, for Gyrodactylus salaris. Her er et bilde fra en tidligere laksefiskecamp for ungdom, tatt ved Laksholmen i Ranelva i regi av Rana jeger- og fiskeforening. (Foto: Rolf Andre Lorentzen).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00406/d3a60baa-ce4f-44e6-8f33-f334d98f8dd4-w_400_h_225_crop.png"},"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Mattilsynet har friskmeldt Ranavassdraget med Tverråga, en av Norges mest kjente lakseelver, for parasitten Gyrodactylus salaris."},{"id":17897809,"title":"Lave nivåer av radioaktivitet i sau høsten 2020","leadtext":"Årets kontroll av radioaktivitet i levende sau og kjøttprøver fra slakteri viser generelt lave nivåer. \r\nDet har i høst ikke vært gitt pålegg om nedforing av sauene. Nivåene er omtrent som tidligere år.","video":{"url":"","description":null,"channelUrl":null},"body":"
Mattilsynet har som en følge av koronapandemien redusert årets målaktivitet av radioaktivt cesium i sau og rein. Rundt 700 kontrollprøver av kjøtt er tatt ut på slakteri og 425 sauer er målt levende. De kontrollerte dyrene representerer en tidel av det normale antallet dyr målt.
\r\nI de 37 kommunene i Innlandet, Trøndelag og Nordland, hvor det etter Tsjernobylulykken i 1986 har vært utført kontrollmålinger, har Mattilsynet organisert årets målinger av sau som en overvåkningskontroll. Målingene har vært risikobasert, det vil si at Mattilsynets inspektører har valgt ut besetninger fra områder hvor det tidligere har vært nødvendig med nedforing før slakt.
\r\nRegionale forskjeller i sau
Årets målinger i Innlandet fylke, i Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen, viser at nivåene er relativt lave i områdene, og at tre av 10 besetninger ville fått to til tre uker med nedforing ved normale rutiner. I Trøndelag er nivåene i levendedyr som normalt eller litt høyere og noen ville fått nedforing. To besetninger hadde dyra på hjemmebeite tre uker før det ble målt lave verdier. I Nordland er det to av fem som ville fått nedforing. Det varierer om dyra sendes rett til slakt eller beiter hjemme før de sendes til slakt.
Måling av slakt
Kjøttprøver fra kjøttkontrollen på slakteriene viser lave verdier fra besetningene som pleier å måles. Dette er den beste metoden for å kontrollere det faktiske nivået av cesium i kjøtt som omsettes. Så langt viser resultatene at bare rundt 25 av 575 kjøttprøver av sau, har verdier over 600 Becquerel per kilo (Bq/kg), og de høyeste av disse ligger mellom 1000-1500Bq/kg. For øvrig viser kjøttprøver fra Innlandet, og Nordland at kjøttet har stort sett har lave verdier, bortsett fra noen enkeltprøver.
Måling av reinsdyr
Mattilsynet måler også kjøttprøver fra rein i ulike reinbeiteområder. Grenseverdiene for reinkjøtt er på 3000 Bq/kg, og det har ikke vært overskridelser de siste årene. Måleresultatene så langt i år viser heller ikke resultater over grenseverdien. I de fleste områder viser årets kjøttprøver lave verdier, gjerne godt under 1000 Bq/Kg.
Vågå tamreinlag, som har ligget høyest i Sør-Norge, har i år målt fra 580 Bq/kg, med 1700 Bq /kg som høyeste nivå. Måling av nivå ved hjelp av kjøttprøver gir en større sikkerhet for rett nivå i kjøttet, og er mindre belastende for dyra.
\r\n\r\n
\r\n
","keywords":[],"published":"2020-12-15T10:28:05+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00093/8ad82f2b-68ce-4e72-84bd-cc4f4195826e.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00093/8ad82f2b-68ce-4e72-84bd-cc4f4195826e-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00093/8ad82f2b-68ce-4e72-84bd-cc4f4195826e-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00093/8ad82f2b-68ce-4e72-84bd-cc4f4195826e-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00093/8ad82f2b-68ce-4e72-84bd-cc4f4195826e-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00093/8ad82f2b-68ce-4e72-84bd-cc4f4195826e-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df.png","caption":"Mattilsynet har siden Tsjernobyl-ulykken i 1986 foretatt radioaktivitetsmålinger av blant annet sau i områder som fikk mest radioaktivt nedfall (Foto: Mattilsynet).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_400_h_225_crop.png"}],"documents":[],"links":[{"url":"https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/radioaktivitet/resultater_fra_radioaktivitetsmaalinger_paa_sau_og_rein_hosten_2020.41459","description":"Resultater fra radioaktivitetsmålinger på sau og rein høsten 2020"}],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}},{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}}]},"version":17906533,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/lave-nivaer-av-radioaktivitet-i-sau-hosten-2020?publisherId=10773547&releaseId=17897809","mainImage":{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df.png","focus":"center","caption":"Mattilsynet har siden Tsjernobyl-ulykken i 1986 foretatt radioaktivitetsmålinger av blant annet sau i områder som fikk mest radioaktivt nedfall (Foto: Mattilsynet).","normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00022/2877f2e7-cd4c-4cad-b526-8e1e96a309df-w_400_h_225_crop.png"},"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Årets kontroll av radioaktivitet i levende sau og kjøttprøver fra slakteri viser generelt lave nivåer. \r\nDet har i høst ikke vært gitt pålegg om nedforing av sauene. Nivåene er omtrent som tidligere år."},{"id":17897690,"title":"Fuglejakta på enkelte fugler stanses i alle fylker sør for Nordland på grunn av fugleinfluensa ","leadtext":"Det er funnet fugleinfluensa i Rogaland og Vestland. For å hindre smittespredning er det viktig at fuglene ikke unødig forstyrres, slik at de flytter viruset til nye områder. Derfor stanser nå Mattilsynet jakta på en rekke fugler i Sør-Norge.","video":{"url":"","description":null,"channelUrl":null},"body":"
- Vi har stor forståelse for at dette oppleves som inngripende for jegerne som har gledet seg til andemiddagen nå før jul. Samtidig håper vi at jegerne forstår hvorfor det er viktig å stanse utbredelsen av dette viruset. Vi vil understreke at risikoen for at mennesker skal bli smittet er svært lav, men sykdommen er dødelig for fuglene, sier Ole-Herman Tronerud, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet.
\r\nHar du allerede skutt fugl i området, er den trygg å spise. Det er ingen risiko for at dette viruset skal smitte via kjøtt.
\r\nI disse områdene blir det nå forbudt å jakte:
\r\nDisse artene er det nå forbudt å jakte på (For noen av disse artene er jakten allerede avsluttet)
\r\nSelv om risikoen for smitte til mennesker er svært lav, minner vi om noen prinsipper:
\r\n- Det er alltid viktig å ha god hygiene ved rensing og håndtering av fuglevilt. Vask hendene før og etter, og om nødvendig underveis i jobben. Brukt eventuelt engangshansker under arbeidet. Ha rene redskaper og vask eller bytt disse hvis de blir forurenset underveis, sier Tronerud.
\r\nVi anbefaler at egg og kjøtt fra ville fugler uansett serveres helt gjennomstekt eller -kokt, det vil si varmebehandlet til minimum 70 grader, blant annet på grunn av risiko for salmonella.
\r\n\r\n","keywords":[],"published":"2020-12-14T11:23:36+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00254/71c0dc23-f360-45c7-a732-bf3b7e516c33.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00254/71c0dc23-f360-45c7-a732-bf3b7e516c33-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00254/71c0dc23-f360-45c7-a732-bf3b7e516c33-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00254/71c0dc23-f360-45c7-a732-bf3b7e516c33-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00254/71c0dc23-f360-45c7-a732-bf3b7e516c33-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00254/71c0dc23-f360-45c7-a732-bf3b7e516c33-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[],"documents":[],"links":[],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}},{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}}]},"version":17906414,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/fuglejakta-pa-enkelte-fugler-stanses-i-alle-fylker-sor-for-nordland-pa-grunn-av-fugleinfluensa-?publisherId=10773547&releaseId=17897690","mainImage":null,"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Det er funnet fugleinfluensa i Rogaland og Vestland. For å hindre smittespredning er det viktig at fuglene ikke unødig forstyrres, slik at de flytter viruset til nye områder. Derfor stanser nå Mattilsynet jakta på en rekke fugler i Sør-Norge."},{"id":17897294,"title":"Høy risiko for at fugleinfluensa smitter mellom ville og tamme fugler ","leadtext":"Det er funnet fugleinfluensa flere steder i Norge den siste uken. Nå ber Mattilsynet alle som holder fjørfe, enten de driver stort eller smått, om å ta grep for å hindre smitte mellom dyr. - Risikoen for smitte til mennesker er svært lav. For fugler derimot, er sykdommen dødelig, sier Ole-Herman Tronerud, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet.","video":{"url":"","description":null,"channelUrl":null},"body":"\r\n
Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert risikoen for smitte av fugleinfluensa fra ville til tamme fugler. Risikoen er høy for at villfugl og/eller avføring fra disse skal smitte til tamme fugler. Denne vurderingen gjelder for høyrisikoområdene.
\r\nDisse defineres pr nå som:
\r\nMattilsynet har innført et utvidet portforbud for fjørfe i disse områdene, dette gjelder for alle som alle som holder fjørfe. Det betyr at dyrene skal holdes innendørs for å hindre at de blir smittet fra ville fugler.
\r\n-Smittepresset fra ville fugler er like stort uavhengig om du har 20.000 høner eller to som spaserer rundt i hagen. Risikoen for at dine dyr blir smittet er imidlertid avhengig av den smittebeskyttelsen du har i dyreholdet ditt. Direkte kontakt med smittede fugler eller kontakt med avføring fra disse er den viktigste smitteveien for fugleinfluensa. Du har selv ansvar for godt smittevern for dyra dine, sier Tronerud.
\r\n\r\n
Har du høner i hagen?
\r\nHvis du har et hobbyhønsehold er det viktig at du tar ansvar for å beskytte dem fra smitte. I høyrisikoområdene må du blant annet holde dem innendørs eller under tett tak, og det er lurt med noen andre forebyggende tiltak i tillegg til de som allerede gjelder er påbudt i forskriften.
\r\n\r\n
Viktig med smittevernplan for den kommersielle næringa
\r\nGode smittevernrutiner kan hindre at du får fugleinfluensa, eller andre sykdommer, inn i fjørfeholdet ditt.
\r\nAlle som har næringsretta dyrehold, skal ha en smittevernplan. Denne planen skal beskrive hva du gjør for å hindre at du får smitte inn i din besetning. Smittevernplanen skal også beskrive hva du gjør for å forebygge overføring av smitte til andre dyrehold. For at smittevernplanen skal fungere, må den være tilpasset smittesituasjonen i området, og driften din. Mer informasjon om smittevernplaner finnes på Mattilsynets nettsider.
","keywords":[],"published":"2020-12-08T18:23:49+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00484/4a416155-f69b-4c60-a445-8240f20e8f02.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00484/4a416155-f69b-4c60-a445-8240f20e8f02-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00484/4a416155-f69b-4c60-a445-8240f20e8f02-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00484/4a416155-f69b-4c60-a445-8240f20e8f02-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00484/4a416155-f69b-4c60-a445-8240f20e8f02-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00484/4a416155-f69b-4c60-a445-8240f20e8f02-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695.jpg","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_400_h_225_crop.jpg"}],"documents":[],"links":[],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}},{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}}]},"version":17906019,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/hoy-risiko-for-at-fugleinfluensa-smitter-mellom-ville-og-tamme-fugler-?publisherId=10773547&releaseId=17897294","mainImage":{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695.jpg","focus":"center","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_1024_h_680.jpg","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_400.jpg","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_400_h_400_crop.jpg","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_400_h_300_crop.jpg","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00921/ccc6f107-3fe5-4c44-b0b8-c80e4bb82695-w_400_h_225_crop.jpg"},"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Det er funnet fugleinfluensa flere steder i Norge den siste uken. Nå ber Mattilsynet alle som holder fjørfe, enten de driver stort eller smått, om å ta grep for å hindre smitte mellom dyr. - Risikoen for smitte til mennesker er svært lav. For fugler derimot, er sykdommen dødelig, sier Ole-Herman Tronerud, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet."},{"id":17897028,"title":"Få funn av ulovlig genmodifisert materiale på det norske markedet","leadtext":"Mattilsynet fant i 2019 ulovlig innhold av genmodifisert materiale (GMO) i to prøver av importerte matvarer. Svært få økologiske produkter og barnemat og allergi- og vegetarprodukter inneholdt sporforurensninger med GMO, mens et stort antall sportsprodukter, slankeprodukter og medisinske næringsmidler inneholdt slik forurensning.","video":{"url":"","description":null,"channelUrl":null},"body":"Funnene ble gjort i Mattilsynets årlige overvåknings- og kontrollprogram for genmodifisering i mat, fôr og såvarer. I 2019 kartla Mattilsynet for første gang omfanget av genmodifisert materiale i spesialmat (f.eks. barnemat, slankeprodukter og medisinske næringsmidler), sportsprodukter og allergi- og vegetarprodukter.
\r\n– Slike produkter inneholder ofte bearbeidede ingredienser av soya, mais og ris, og vi ønsket å analysere dem for å se på innhold av genmodifisert materiale, sier spesialinspektør Inga Torp Nielsen i Mattilsynet.
\r\nDet ble analysert 91 slike varepartier, hvorav 27 inneholdt sporforurensning av EU-godkjent genmodifisert materiale. I én prøve av vegetarburger ble det påvist spor av genmodifisert materiale hvor det ikke kunne utelukkes ulovlig genmodifisert ris.
\r\n– Barnemat og allergi- og vegetarprodukter var i liten grad forurenset med genmodifisert materiale, mens mange sportsprodukter, slankeprodukter og medisinske næringsmidler var forurenset, primært med EU-godkjent genmodifisert soya. I tillegg var også økologiske produkter klart mindre forurenset enn konvensjonelle produkter, sier Nielsen.
\r\nSporforurensninger av genmodifisert materiale kommer inn i matkjeden i forbindelse med håndtering, transport eller foredling i de landene der det dyrkes genmodifiserte matplanter. I visse tilfeller kan det aksepteres opptil 0,9 % EU-godkjent genmodifisert materiale i mat og fôr, men importør må kunne dokumentere at det er utilsiktede eller teknisk uunngåelige forurensninger.
\r\nLes mer om resultatene fra overvåknings- og kontrollprogrammet her.
\r\n\r\nStabilt god status
\r\nDe samlede resultatene av Mattilsynets tilsyn med genmodifisering i 2018 og 2019 avviker ikke vesentlig fra tidligere år. Det ble ikke gjort funn av ulovlig genmodifisering i fôr eller såvarer, mens det i mat ble funnet sporforurensning av mulig genmodifisert ulovlig ris i to produkter i 2019 (vegetarburger og riscrisp til bruk i sjokolade) og ett produkt i 2018 (ferdigrett med ris).
\r\nI 2019 ble det analysert 149 prøver av mat, fôr og såvarer. Det ble påvist sporforurensning av genmodifisert materiale i 60 av prøvene, fordelt på 28 matprøver og 32 fôrprøver. I 2018 ble det analysert totalt 169 prøver. Det ble påvist sporforurensning av genmodifisert materiale i 65 av prøvene, fordelt på 21 analyserbare matprøver og 44 fôrprøver.
\r\n– Tallene bekrefter at det fortsatt importeres få ulovlige genmodifiserte produkter til Norge, og at andelen produkter med sporforurensninger er relativt stabil. I dagens marked er sporforurensninger vanlig, selv om importørene arbeider for å unngå dette, sier Nielsen.
\r\nAnalysene ble utført av Veterinærinstituttet.
\r\nLes mer om genmodifisert mat på Matportalen.
\r\n\r\nMange virksomheter må forbedre importrutinene
\r\nMattilsynet fører tilsyn med virksomhetenes internkontrollrutiner for å hindre import av genmodifisert mat, fôr og såvarer til Norge. Det gjøres gjennom veiledning og gjennom dokumentkontroll for de varepartiene som analyseres.
\r\nI 2019 hadde 33 av de 69 virksomhetene som ble kontrollert, tilstrekkelige rutiner for å forebygge import av genmodifiserte produkter. I 2018 hadde 37 av 68 virksomheter tilstrekkelige rutiner. Resultatene viser at en god del virksomheter må bli bedre med tanke på hva slags dokumentasjon de ber om fra sine leverandører.
\r\n\r\nOm tilsyn med genmodifisering
\r\nI Norge er det ikke tillatt å selge eller markedsføre mat eller fôr som er framstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer uten godkjenning fra Mattilsynet. Det er per i dag ingen godkjente genmodifiserte mat-, fôr- eller såvarer i Norge.
\r\nMålet med Mattilsynets tilsyn med genmodifisering er å sjekke om importører av produkter hvor det er risiko for genmodifisert innhold, følger det norske regelverket.
\r\nMattilsynet kontrollerer hvert år forekomsten av ulovlig, genmodifisert materiale i mat, fôr og såvarer i et risikobasert overvåknings- og kontrollprogram. Det tas stikkprøver for analyse av varer der risikoen for å finne genmodifisert materiale er størst. I tillegg vurderes produktdokumentasjon som et tilsyn med importørenes internkontroll. Programmet er et samarbeid mellom Mattilsynet og Veterinærinstituttet.
\r\nMattilsynet fører også tilsyn med genmodifisering gjennom grensekontroll av all import av risprodukter fra Kina, og gjennom annet tilsyn i mat- og fôrmarkedet.
","keywords":[],"published":"2020-12-04T10:34:03+01:00","publisher":{"id":10773547,"name":"Mattilsynet"},"logos":[{"url":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00381/ed918fe3-5860-4747-84d0-c89c31f0e8cd.png","caption":null,"normal":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00381/ed918fe3-5860-4747-84d0-c89c31f0e8cd-w_1024_h_680.png","thumbnail_original":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00381/ed918fe3-5860-4747-84d0-c89c31f0e8cd-w_400.png","thumbnail_square":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00381/ed918fe3-5860-4747-84d0-c89c31f0e8cd-w_400_h_400_crop.png","thumbnail_4_3":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00381/ed918fe3-5860-4747-84d0-c89c31f0e8cd-w_400_h_300_crop.png","thumbnail_16_9":"https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/00381/ed918fe3-5860-4747-84d0-c89c31f0e8cd-w_400_h_225_crop.png"}],"images":[],"documents":[],"links":[],"channels":[],"boilerplate":null,"contacts":{"text":null,"persons":[{"name":"Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)","phone":"469 12 910","email":"pressevakt@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":"InfoMattilsynet"}},{"name":"Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)","phone":"22 40 00 00","email":"postmottak@mattilsynet.no","title":null,"image":{"url":null,"caption":null,"normal":null,"thumbnail_original":null,"thumbnail_square":null,"thumbnail_4_3":null,"thumbnail_16_9":null},"contactLinks":{"blog":null,"linkedIn":null,"skype":null,"twitter":null}}]},"version":17905754,"versions":[],"language":"no","url":"/pressemelding/fa-funn-av-ulovlig-genmodifisert-materiale-pa-det-norske-markedet?publisherId=10773547&releaseId=17897028","mainImage":null,"type":"Pressemelding","leadTextOrBodyStrip":"Mattilsynet fant i 2019 ulovlig innhold av genmodifisert materiale (GMO) i to prøver av importerte matvarer. Svært få økologiske produkter og barnemat og allergi- og vegetarprodukter inneholdt sporforurensninger med GMO, mens et stort antall sportsprodukter, slankeprodukter og medisinske næringsmidler inneholdt slik forurensning."}],"nextPage":1,"totalCount":302}![bildet](\"https://www.foedevarestyrelsen.dk/SiteCollectionDocuments/Kemi%20og%20foedevarekvalitet/Procesforureninger/Akrylamid-i-smaakager.png\"){kind=link}