Mistanke om BSE i Trøndelag


Publisert 20.01.2015 | Sist endret 23.01.2015

En rutinemessig prøve av en ku i Nord-Trøndelag har gitt indikasjoner på mulig BSE (kugalskap). -Veterinærinstituttet analyserer nå flere prøver for å bekrefte eller avkrefte mistanken, sier Solfrid Åmdal, leder seksjon landdyr og dyrehelsepersonell i Mattilsynet. - Den klassiske formen for BSE smitter gjennom dyrefôr. Syke dyr kan ikke smitte direkte til andre dyr eller til mennesker. Det er ingen grunn til å bekymre seg for smitte gjennom kjøtt eller melk.

Lukk

Fakta om BSE

  • Kugalskap kalles også bovin spongiform encefalopati (BSE). Sykdommen smitter flere dyrearter og i sjeldne tilfeller også mennesker. BSE ble påvist for første gang i Storbritannia i 1986, men har aldri vært påvist i Norge.

  • Årsaken til sykdommen er at storfe via fôret får i seg en spesiell type proteiner som kalles prioner. Smittestoffet brytes ikke ned i kroppen og samler seg i sentralnervesystemet. Det tar lang tid, vanligvis mellom fire og syv år fra et storfe utsettes for smittestoffet, fram til sykdommen utvikles.

  • Hos mennesker som har spist kjøtt fra storfe med BSE kan det utvikles en sykdom som kalles variant Creutzfeldt Jakob (vCJD). Denne sykdommen har forekommet nesten bare i Storbritannia.

  • BSE kan overføres til mennesker gjennom kjøttprodukter. Dette er grunnen til at alle deler av storfeslakt som kan inneholde BSE-smitte blir rutinemessig fjernet på slakteriet, og sendt til destruksjon. Sånn sikrer vi at smitten ikke kommer inn i maten vår,

  • Det er etablert en rekke overvåkings- og kontrolltiltak for å hindre smitteoverføring til mennesker og dyr. Disse tiltakene har hatt god effekt og forekomsten av sykdommen har sunket betraktelig.

  • BSE er en såkalt B-sykdom og mistanke om sykdommen skal meldes til Mattilsynet.

  • BSE smitter ikke direkte mellom dyr. De senere årene er det oppdaget en atypisk (spontan) variant av BSE, som oppstår spontant hos eldre kyr og ikke skyldes fôrsmitte. I dag er flere og flere av BSE-tilfellene som oppdages i EU spontan BSE. Man regner med at såkalt atypisk BSE oppstår tilfeldig hos cirka ett av en million storfe.

Restriksjoner på besetningen

Det dreier seg om en femten år gammel ku, som det ble tatt rutinemessige prøver av i henhold til Mattilsynets overvåkingsprogram for BSE. Kua er destruert og har ikke gått til slakt. Bonden er varslet og besetningen er pålagt rutinemessige restriksjoner. Dette innebærer at ingen dyr kan komme inn eller ut av gården. Mattilsynet kartlegger nå hvor kua kommer fra, og andre forhold rundt dette dyret.

- Mange vil nok huske utbruddet i England på 1990-tallet, men dette er av en helt annen skala. Vi håndterer dette i henhold til fastlagte rutiner, og har lave skuldre, sier Åmdal.

- De senere årene er det også oppdaget en atypisk variant av BSE. Denne formen antar man har oppstått spontant. Dersom mistanken i Trøndelag viser seg å være positiv vil man forsøke å få avklart nærmere hvilken for BSE det dreier seg om – klassisk eller atypisk.

Kjøtt og melk er ikke farlig

BSE er en sykdom som rammer voksent storfe og som påvirker dyrets hjerne og sentralnervesystem.

- BSE kan overføres til mennesker gjennom kjøttprodukter. Dette er grunnen til at alle deler av storfeslakt som kan inneholde BSE-smitte blir rutinemessig fjernet på slakteriet, og sendt til destruksjon. Sånn sikrer vi at smitten ikke kommer inn i maten vår, sier Åmdal.

- Det er derfor ikke farlig å spise storfekjøtt. Det er heller ikke farlig å drikke melk.

Mattilsynet og Veterinærinstuttet vurderer nå fortløpende hvilke tiltak som er nødvendige.

Les mer om mistanken om BSE på Veterinærinstuttets nettsider.

Les mer om BSE-hendelsen i Trøndelag her.

Kontaktinformasjon

Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt, tlf. 469 12 910
Forbrukerhenvendelser: Ditt nærmeste distriktskontor, tlf. 22 40 00 00

Fant du det du lette etter?