Risiko ved å innføre grovfôr fra utlandet
Det vil alltid innebære en viss risiko å innføre grovfôr fra utlandet, fordi grovfôret kan føre med seg planteskadegjørere, invaderende planter og smittestoff som kan forårsake sykdom hos dyr og mennesker.
Nedenfor er en oppsummering av mulige konsekvenser for ulike områder, og anbefalinger om risikoreduserende tiltak.
Risiko for smitte ved innførsel av fôr og påvirkning på dyrehelsen
Det er viktig å vite opprinnelsesland til fôr som blir innført. Risikoen for uønskede smittestoffer øker med innførsel fra sør og øst i Europa. For import fra land utenfor EU er risikoen høyere, siden sykdomssituasjonen er kompleks og uklar. Det vil derfor hvile et enda større ansvar på importørene for å sørge for at det importerte fôret kommer fra områder som ikke utgjør noen smittefare.
Det bør ikke innføres fôr fra land med smittsomme dyresykdommer som er meldepliktige eller ikke forekommer i Norge. Ifølge VKM-rapporten (2022) er det stor usikkerhet om forekomst og overlevelse av smittestoff i grovfôr, og hvordan slik smitte kan oppdages, siden noen sykdommer har lang inkubasjonstid. Dersom nye dyresykdommer eller mikrobiell resistens innføres og etableres i Norge, vil det få store konsekvenser.
Afrikansk svinepest
Den alvorlige dyresykdommen afrikansk svinepest finnes blant annet i de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen) og en del andre land i Øst-Europa. I tillegg er svinepest oppdaget hos villsvin i Sverige i 2023. Det vurderes som lav sannsynlighet for at dyresykdommen introduseres gjennom grovfôr, men det vil få alvorlige konsekvenser hvis det skjer. Det viktigste tiltaket er å ikke fôre svin med innført grovfôr fra utlandet.
Antimikrobiell resistens
Det er lav sannsynlighet for overføring av antimikrobiell resistens via innførsel av grovfôr.
Land med liten risiko for smitte
Ved innførsel av grovfôr fra Finland og deler av Island er det liten risiko for smitte. Det bør kun innføres fôr fra deler av Island, hvor det kan dokumenteres fritt for scrapie (skrapesyke) og paratuberkulose.
Land med moderat risiko for smitte
Ved innførsel av grovfôr fra øvrige land er det moderat risiko før følgende smitte:
Q-feber (Coxiella burnetii) salmonella (salmonella spp.), tuberkulose (mycobacterium bovis, M. tuberculosis, M.caprae og M. avium subsp) og paratuberkulose (Paratuberkulosis).
Slik kan risikoen for smitte reduseres når fôr må importeres:
- innfør fra Finland og deler av Island
- velg ensilert/syrebehandlet grovfôr (lav pH) med høyt tørrstoffinnhold
- velg grovfôr som ikke er forurenset med jord, organisk materiale fra døde dyr eller ekskrementer
- velg hel emballasje uten vedhengende jord
- sjekk at det ikke er brukt husdyrgjødsel som gjødsel fra 2 år før høsting
- eksportør bør sikre veterinærattest som bekrefter relevant dyrehelsestatus i området hvor grovfôret er høstet
- lagre i 2 måneder etter høsting før innførsel om mulig
- lagre fôret så lenge som mulig før bruk
- unngå tilgang til innført grovfôr for ville dyr for å redusere risiko for introduksjon av sykdommer til ville dyr
- unngå å fôre svin med innført grovfôr fra utlandet
Risikoen for plantehelse og nye planteskadegjørere ved innførsel av fôr
Det vurderes som lav risiko for introduksjon av nye planteskadegjørere ved innførsel av grovfôr, siden skadegjørere trolig ikke overlever høsting, tørking, ballepressing og transport. Det er imidlertid en risiko for Karnal bunt hos hvete, forårsaket av sotsoppen Tilletia indica. Tilletia indica er en alvorlig planteskadegjører på hvete og rug som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Soppen finnes ikke i Europa, men blant annet i avgrensede områder i USA, Asia og Sør-Afrika. Import av tørt eller ensilert grovfôr (høy, halm) frarådes fra områder hvor soppen finnes.
Generelt vil ensilering av gras eller behandling av halm redusere risikoen for at fôret inneholder smitte av planteskadegjørere. Dette gjelder også ugraset floghavre, som det er forbudt å importere ifølge forskrift om floghavre § 8 (lovdata.no).
Forurensing av fôret med jord eller vedhengende jord på emballasje medfører fare for at det kan følge med jordboende planteskadegjørere. Potetcystenematoder er de mest alvorlige planteskadegjørere i denne gruppen som er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det finnes også jordboende sopp i korn og gras som kan være bærere av uønskede virus.
Ved all innførsel av plantemateriale er det en risiko for at det følger med uønskede ugras og planteskadegjørere som vi ikke har i Norge, eller varianter av disse som er mer aggressive enn de varianter som allerede finnes i Norge. Fôr med opprinnelse i områder utenfor Europa med lignende klimatiske forhold som i Norge, representerer den største risikoen for innførsel av fremmede skadelige arter. Det er spesielt en risiko for at fra frø med hardt frøskall vil kunne overleve, og det er høy sannsynlighet for at plantearter med frø fra slike arter kan bli introdusert. Det er imidlertid vanskelig å trekke konklusjoner om hvilke arter som kan introduseres og fra hvilke regioner, og om disse artene er invaderende fremmede plantearter.
Risiko for innførsel av genmodifisert fôr (GMO)
Genmodifiserte fôrvarer er godkjenningspliktig. Kun ett genmodifisert produkt er per juni 2023 godkjent til bruk i fôr, og det gjelder en rapsolje som kun er tillatt brukt i fiskefôr.
Import av høy, halm og silofôr fra land som dyrker genmodifiserte fôrvekster som alfalfa, mais, soya og raps, medfører risiko for å innføre dette ulovlig til Norge. Risikoen for genmodifisert alfalfa i høy og ensilert gras er størst i USA, hvor dyrking av genmodifisert alfalfa er utbredt. Ingen genmodifiserte alfalfa-varianter er risikovurdert og godkjent i EU, og det er derfor nulltoleranse for import til Norge.
Genmodifisert mais, soya og raps dyrkes i stort omfang på flere kontinenter, primært i Nord- og Sør-Amerika.
Se kart over områder der dette dyrkes (PDF, isaaa.org)
Import av ensilert grønnfôr og halm fra land med utbredt dyrking av genmodifiserte vekster bør unngås, eventuelt må man kunne framlegge dokumentasjon på at fôret ikke inneholder genmodifisert materiale, altså bestanddeler fra genmodifiserte planter. Det tillates spormengder av EU-godkjente sorter, men bare på visse vilkår.
Mattilsynet vurderer at det generelt er lav risiko for innførsel av grovfôr med innhold av genmodifiserte materiale ved innførsel fra EU-land. Unntaket er en viss risiko for genmodifisert mais i ensilert grønnfôr / maisensilasje fra Spania og visse områder i Portugal, Tsjekkia og Slovakia, på grunn av dyrking av én type genmodifisert mais her. Ved innførsel av maisensilasje fra disse landene må importører be om dokumentasjon på at produktet ikke inneholder genmodifisert materiale.
Import av grovfôr fra land med dyrking av genmodifiserte fôrvekster medfører også en risiko for ulovlig innførsel av levende genmodifiserte frø (GMO) og andre fremmede organismer.
Les mer om dette hos Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Den som innfører fôret, har ansvaret for at det er trygt
Det er den som innfører fôret, selger det videre eller mater dyrene med det som har ansvaret for at det er trygt. Du som innfører fôr, kan selv sette strengere krav enn det Norge kan sette i regelverket. Se punktene over om hvordan risikoen for smitte kan reduseres.