HØRING AV ENDRING I REGLER OM RESTER AV PLANTEVERNMIDLER I NÆRINGSMIDLER OG FÔRVARER

Hovedinnholdet i forskriftsutkastet 

Høringen gjelder endringer i grenseverdier (MRL) for plantevernmiddelrester i mat og forvarer. Forordning (EU) 2024/352 sendes på høring og endrer grenseverdier (MRL) for de aktive stoffene (Z)-13-heksadecen-11-yn-1-yl acetat, (Z,Z,Z,Z)-7,13,16,19-docosatetraen-1-yl isobutyrat, akrinatrin, azimsulfuron, famoksadon, prokloraz og natriumhypokloritt. 

Bakgrunn  

Forordningene som høres allerede gjeldene i EU. Det er i praksis begrensede muligheter for å påvirke innholdet i den norske gjennomføringsforskriften og høringen gjennomføres hovedsakelig av informasjonshensyn.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee on Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products - Pesticide Residues (PAFF PPP PR). Norge deltar på disse møtene der sakene diskuteres og senere stemmes over. Grenseverdiene (MRL) fastsettes på bakgrunn av European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.  EFSAs vurderinger kan man finne på EFSAs internettsider; http://www.efsa.europa.eu/en/publications/efsajournal.htm.

Detaljer om endringene av grenseverdier (MRL) for aktuelle plantevernmidler for ulike produkter/produktgrupper kan finnes i EUs plantevernmiddeldatabase EU Pesticides Database. http://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/

Detaljer om endringene i MRL kan finnes ved enkle søk i databasen. Ved å trykke på «export history» vil man kunne se historikken for endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkter: det er kun mulig å få opp historikken for et aktivt stoff av gangen, men man kan velge alle produkter.

Innholdet i forordning (EU) 2024/352 av 22. januar 2024 

Forordningene endrer grenseverdier (MRL) for de aktive stoffene (Z)-13-heksadecen-11-yn-1-yl acetat, (Z,Z,Z,Z)-7,13,16,19-docosatetraen-1-yl isobutyrat, akrinatrin, azimsulfuron, famoksadon, prokloraz og natriumhypokloritt som ikke lenger er godkjent som aktive stoffer i EU/EØS og derfor ikke lenger kan brukes som plantevernmiddel i EU/EØS.

Lenke til forordningstekst: forordning (EU) 2024/352

For (Z)-13-heksadecen-11-yn-1-yl acetat, (Z,Z,Z,Z)-7,13,16,19-docosatetraen-1-yl og natriumhypokloritt har det ikke vært oppført spesifikke MRL-er for stoffene, så standardgrenseverdien på 0,01 mg/kg gjelder allerede for disse stoffene.

For akrinatrin og azimsulfuron er det ikke fastsatt grenseverdier på bakgrunn av CODEX-grenseverdier eller importtoleranser (godkjent bruk i tredjeland). Grenseverdier fastsatt på bakgrunn av tidligere godkjent bruk i EU/EØS oppheves og fastsettes ved produktspesifikk analytisk kvantifiseringsgrense LOQ.

For famoksadon finnes det CODEX-grenseverdier som er vurdert å være trygge for forbruker, og de fleste av disse beholdes med unntak av der disse er fastsatt på bakgrunn av tidligere godkjent bruk i EU. CODEX grenseverdiene for aubergine, sylteagurk, meloner, brokkoli, blomkål, purre, havre, rug og urteekstrakter fra blomster fastsetteslavere ved LOQ fordi disse varfastsatt på bakgrunn av tidligere godkjent bruk i EU og famoksadon nå ikke lenger er godkjent brukt i EU/EØS. Disse grenseverdiene fastsettes nå lavere ved produktspesifikk kvantifiseringsgrense LOQ med hjemmel i artikkel 17 i forordning (EF) nr. 396/2005.

For prokloraz er det ikke fastsatt noen importtoleranse-grenseverdier, men det finnes CODEX-grenseverdier for stoffet som er fastsatt i norsk regelverk. Restdefinisjonen for prokloraz er annerledes i EU/EØS enn restdefinisjonen som er brukt i CODEX og noen CODEX-grenseverdier har vært fastsatt i EU. Den 30. august 2023 publiserte EFSA en uttalelse i forbindelse med at EFSA hadde risikovurdert CODEX-grenseverdiene og konkludert med at det ikke kan utelukkes overskridelse av akutt referansedose for grenseverdiene for granateple og papaya som er implementert i EU-regelverket. Alle grenseverdier for stoffet som har vært fastsatt over kvantifiseringsgrensen LOQ oppheves ved denne forordningen. Alle grenseverdier for stoffet oppføres på vedlegg V i forordning (EF) nr. 396/2005, og disse fastsettes ved produktspesifikk kvantifiseringsgrense LOQ. Fordi restdefinisjon til stoffet også inneholder to metabolitter, blir laveste grenseverdi (fastsatt på bakgrunn av kvantifiseringsgrense LOQ) for stoffet satt til 0,03 mg/kg. Alle fotnoter om manglende dokumentasjon slettes fordi det ikke lenger er fastsatt noen grenseverdier for stoffet over LOQ.

Forordning (EU) 2024/352 fastsetter alle grenseverdier for disse stoffene så lavt som mulig ved kvantifiseringsgrensen LOQ. Mange produkter får også en lavere grenseverdi ved at det er mulig å fastsette grenseverdiene lavere enn tidligere (lavere analytisk kvantifiseringsgrense). I vedlegg V til forordning (EF) nr. 396/2005 (plantevernmiddelrestforordningen) oppføres grenseverdier for disse stoffene som ikke er godkjent i EU fordi alle grenseverdiene fastsettes ved analytisk kvantifiseringsgrense (LOQ). 

Endringene innebærer at noen grenseverdier fastsettes lavere, og det er derfor gitt 6 måneder utsatt ikrafttredelse før grenseverdiene endres i EU for å gi virksomheter og tredjeland mulighet til å tilpasse seg endringene. De nye grenseverdiene gjelder fra 12. august 2024 i EU, og disse vil i Norge tidligst gjelde fra samme dato eller når forordningen fastsettes i norsk regelverk.

Artikkel 2 i forordningen gir også en overgangsordning for produkter som det kan dokumenteres at allerede var på markedet i EU/EØS før de nye grenseverdiene trer i kraft 12. august 2024. Det må da kunne dokumenteres at produktene er importert til EU/EØS før denne datoen.

Overgangsordningen for produkter som allerede er på markedet gjelder ikke grenseverdiene for famoksadon i spisedruer, prokloraz i granateple og prokloraz i papaya fordi disse grenseverdiene vurderes å ikke være tilstrekkelig beskyttende for forbruker (akutt helsefare for forbruker).

Vurderinger   

Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.

Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:

https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN

Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA vurderingene støtter de nye MRLene som er fastsatt i denne forordningen.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av "Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues" (SCPAFF-PR).

Konsekvenser 

Rettsaktene krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Grenseverdier som vurderes å være støttet av dokumentasjon fastsettes ved revurdering så lavt som mulig basert på tilstrekkelig dokumentasjon for god landbrukspraksis (GAPs).

Revurdering av grenseverdier inkludert revurdering av stoffenes toksikologiske egenskaper i tråd med nye dokumentasjonskrav, oppdaterte inntaksdata og i lys av ny dokumentasjon (kunnskap) er viktig for å sikre at grenseverdiene i regelverket er trygge ved gjeldene beskyttelsesnivå.

Det er viktig å oppheve grenseverdier som ikke vurderes som trygge for forbruker og grenseverdier for eksempel hvis det fastsettes lavere toksikologiske referanseverdier eller hvis fareklassifiseringen for stoffer endres (f.eks. gentoksisitet) samt å oppheve grenseverdier der det ikke lenger er godkjent bruk som støtter grenseverdien i form av bruk i EU, CODEX MRLer eller importtoleranse MRLer. 

Norge har felles regelverk med EU for plantevernmiddelrester i næringsmidler og fôr (EU forordning 396/2005) og rask implementering av regelverket vil være en fordel både med tanke på å sikre norske forbrukere (risikovurderte trygge MRLer) i tillegg til at det er enklere for virksomheter i forbindelse med samhandel, import og eksport av produkter som er omfattet av dette regelverket.

Høringssvar 

Alle høringsinnspill vil bli offentliggjort.

Høringsfrist: 03.05.2024.