Fakta om floghavre (Avena fatua L.)
Floghavre (Avena fatua L.) er en viltvoksende havreart som ligner vanlig dyrka havre, og slektskapet er så nært at de kan krysses med hverandre.
Floghavre har oftest lengre og mykere strå enn vanlig havre. Risla er større, med hengende sidegreiner.
Floghavre formerer seg bare med frø. Floghavre har alltid snerp og et såkalt skålforma frøfeste, omgitt av korte eller lange hår. Ringen rundt skåla har et løsnelag, slik at frøa drysser når de modnes. Frøa spirer best om våren og ligger hovedsakelig i dvale om høsten, ca. 90 prosent er spiretrege ved modning.
Floghavre opptrer som ugras med stor spredningsevne. Det er vanskelig å bli kvitt floghavren når den først er introdusert fordi frøa kan ligge mange år i jorda uten å spire. Norske forsøk har vist at frø kan overleve opptil ni år i jorda, og under visse forhold trolig enda lenger. En plante produserer fra 20 til mer enn 150 frø. Dette betyr at noen få planter kan føre til mye arbeid i årevis om de får stå i fred og kaste frø. Floghavre spres med såvare, gjødsel, jord, kompost, fôr, halm, helt korn og erter, via dyr og ved flytting av maskiner og utstyr.
Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann. Mye floghavre i åkeren fører derfor til redusert avling, mer bruk av plantevernmidler og økte kostnader.
Etter oppdrag fra Mattilsynet gjorde VKM i 2008 en risikovurdering av floghavre (Avena fatua L.) i Norge.
Risikovurdering av floghavre (Avena fatua L.) i Norge