Mattilsynets hovedprioriteringer innen import, eksport og kriminalitet i 2024
Dette er hovedmålet for det risikobaserte tilsynet for området kriminalitet i 2024. I tillegg til dette, vil Mattilsynet, som vanlig, ivareta løpende oppgaver, blant annet hendelser, prøvetaking, søknadsbehandlinger og oppfølging av bekymringsmeldinger.
Innhold på denne siden
- Mattilsynet skal bidra til at matimportørene kjenner sin varslingsplikt til Mattilsynet
- Importørene har kompetanse om gjeldende regelverk for sin aktivitet og for de varer de innfører til Norge.
- Mattilsynet skal bidra til at produsenter og eksportører kjenner til og kan dokumentere at de oppfyller regelverket knyttet til særkrav
- Mattilsynet skal sørge for å ha systemer for å avdekke mulig kriminell adferd og håndtere kriminell aktivitet
- Eksportører skal kjenne regelverkskravene ved eksport, og kan dokumentere at det er samsvar mellom eksportparti og utstedt sertifikat
Mattilsynet skal til enhver tid prioritere ressursene sine der sannsynligheten for regelbrudd og konsekvensene av disse er størst. Med dette som utgangspunkt velger Mattilsynet hvert år ut noen områder som blir prioritert både i veiledningsarbeid og utøvende tilsyn.
Mattilsynet skal bidra til at matimportørene kjenner sin varslingsplikt til Mattilsynet
Matimportørene skal ha rutiner som sikrer god sporbarhet og effektiv tilbaketrekking av helseskadelige varer fra markedet.
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Å sikre at vi har trygg mat i Norge er ett av samfunnsmålene til Mattilsynet. Men selve ansvaret for at maten er trygg ligger hos den enkelte virksomhet som innfører, produserer, handler og omsetter mat. Gjennom felles meldesystem for varsling av helsefarlig mat omsatt innen EØS-området (Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF)), skal mat- og fôr-bransjen varsle, via myndighetene i eget land, om utrygge matvarer og fôr som er omsatt i markedet.
Vi ønsker å se nærmere på om spesielt matimportørene ivaretar sin varslingsplikt ovenfor Mattilsynet i henhold til regelverket, samt se hvordan tilbaketrekking av matvarer håndteres, både internt hos importøren og eksternt mot publikum. Vi vil også se på matimportørenes interne system for sporing av varepartiene de innfører.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
Vi skal gjennomføre en rekke tilsyn med varepartier som har vært en del av RASFF-meldesystemet i 2023. Vi skal se om de norske virksomhetene har ivaretatt sine forpliktelser til å varsle Mattilsynet så raskt som mulig når de er kjent med at varen kan utgjøre en fare for folkehelsen, om de har igangsatt tilstrekkelig sporing og tilbaketrekking av de berørte varene. Vi skal også undersøke hvordan varene har blitt håndtert i virksomheten, for eksempel destruksjon, retur med mer. Videre vil vi se på hvilke korrigerende tiltak matimportøren har gjort for å unngå at tilsvarende kan skje igjen.
Hva betyr det for deg, og hva kan du/din virksomhet forvente?
Har du som matimportør hatt en hendelse/tilbaketrekking knyttet til en RASFF-melding de siste par årene, kan du forvente å få besøk fra oss i Mattilsynet. Alle som er registrert som matimportør i Mattilsynets skjematjeneste vil også kunne få besøk fra oss, gjerne i forbindelse med annet tilsyn i virksomheten.
Relevante lenker
Rutine for tilbaketrekking/tilbakekalling og sporbarhet
Importkontrollforskriftens §10 om virksomhetens plikter ved mangler
Importørene har kompetanse om gjeldende regelverk for sin aktivitet og for de varer de innfører til Norge.
Ansvaret for at maten og fôret er trygt og at dyrene og plantene er friske ligger hos den enkelte virksomhet som handler, innfører, produserer og omsetter varer
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Å sikre at vi har trygg mat, samt god plante-, fiske- og dyrehelse i Norge, er viktige samfunnsmål for Mattilsynet. Faglige kunnskap og kompetanse om regelverket er avgjørende for at du som importør kan si at varene du fører inn til Norge er trygge for både folke-, plante- og dyrehelsen. Det viser seg at importørenes leverandører (eksportører/produsenter) ikke alltid har tilstrekkelig kompetanse. Mattilsynet ønsker derfor å prioritere dette området i 2024.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
Vi skal kartlegge hvilken faglig kompetanse de kommersielle importører har, uavhengig av bransje. Basert på kartleggingen vil vi iverksette nødvendige tiltak, som for eksempel kan være mer konkrete regelverkskrav til faglig kompetanse, utvide og videreutvikle veiledningsordningen for matimportører til også å gjelde øvrige importører innen ulike bransjer.
Videre vil vi gjennom tilsyn av importerte varepartier se nærmere på kommersielle importørers kjennskap til de farer og risiko den importerte varen kan utgjøre for folke-, dyre- og plantehelsen. Vi ønsker også å oppdatere våre nettsider med bedre veiledning for importørene. Målet er å få på plass en opplæringspakke for nye importører. Regelverket skal også gjennomgås og bli oppdatert der det er behov for endringer.
Hva betyr det for deg, og hva kan du/din virksomhet forvente?
Som importør av varer til Norge vil du kunne få besøk fra oss i Mattilsynet som vil se nærmere på et utvalg varer inkludert treemballasje som er importert til Norge. Vi vil blant annet se på hvilke vurderinger knyttet til farer og risiko du som importør har gjort av produktet og leverandøren. Videre vil vi veilede om hvilke krav og forventninger vi har til din importaktivitet og særlige krav til naturfaglig kompetanse innenfor den bransje du importerer varer fra.
Representerer du en nystartet eller uerfaren importvirksomhet, vil du på sikt finne mer veiledning og materiell på våre nettsider, slik at det blir enklere å forstå og følge reglene ved import.
Relevante lenker
En innføring i kommersiell import av mat
Rutiner for forhåndsvurdering av vare
Rutiner for internkontroll, inkl. forhåndsvurdering av leverandør
Import og innførsel - planter og dyrking
Mattilsynet skal bidra til at produsenter og eksportører kjenner til og kan dokumentere at de oppfyller regelverket knyttet til særkrav
Særkrav er krav fra importland som er strengere enn norsk regelverk.
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Mattilsynet utsteder ca. 90 000 helsesertifikater hvert år til over 140 importland. For at Mattilsynet skal kunne utstede sertifikater til eksportørene, må vi forsikre oss om at eksportpartiet oppfyller vilkårene for folkehelse og dyrehelse, inkludert importlandets særkrav, og vi må kunne legge frem informasjon om tilstand for myndighetene i importlandet.
Særkrav er krav fra importland som er strengere enn norsk regelverk. Over halvparten av sertifikatene Mattilsynet utsteder, har slike særkrav. Hver gang Mattilsynet utsteder sertifikat med særkrav, garanterer vi for at kravene er oppfylt for varene sertifikatet gjelder for.
I henhold til mateksportforskriften er både eksportør og produsent forpliktet til å sikre at varene oppfyller importlandets særkrav. Særkrav er ofte knyttet til betingelser under produksjonen av varene, for eksempel har enkelte importland spesifikke krav til varmebehandling, fremmedstoffer, prøvetaking eller at det er et generelt krav om at varene skal oppfylle importlandets regelverk. For at varer skal kunne eksporteres til et land som har særkrav, må derfor produsenten som hovedregel være kjent med hvilke særkrav som skal oppfylles. Eksportøren på sin side må sørge for at varene som eksporteres kommer fra en produsent som har ivaretatt særkravene.
For å bevare den tilliten importland har til norske varer, produsenter, eksportører og til Mattilsynet som tilsynsmyndighet, er det behov for å styrke praksisen for ivaretakelse av særkrav. Produsenter og eksportører må på en effektiv og formålstjenlig måte kunne dokumentere at de oppfyller regelverket knyttet til særkrav, og Mattilsynet må kunne legge frem tilstand ovenfor myndighetene i importlandet. Veiledning skal øke aktørenes kjennskap til regelverkskravene knyttet til særkrav.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
Mattilsynet skal etablere en klar praksis for ivaretakelse av særkrav; både hos produsentene, eksportørene og i Mattilsynet. Sjømatnæringen vil stå i fokus siden flere enn 9 av 10 sertifikater utstedes for denne bransjen.
For å gjøre oppgaven overkommelig for næringen og Mattilsynet, starter vi i 2024 med å operasjonalisere ett relevant særkrav, som er enkelt å håndtere og gjennomførbart. En viktig del av arbeidet består i å informere aktørene om særkrav og om forpliktelsene knyttet til dem i henhold til mateksportforskriften. Vi kommer til å utarbeide veiledningsmateriell og gjennomføre veiledning i hensiktsmessige kanaler.
Når praksis er etablert og vi vet at den fungerer etter formålet, vil vi i løpet av de neste årene operasjonalisere flere særkrav.
Hva betyr det for deg, og hva kan du/din virksomhet forvente?
Mattilsynet har behov for informasjonsutveksling om utfordringer og løsningsforslag med sjømatnæringen og eksportører. Vi vil invitere til dialog med aktørene gjennom bransjeorganisasjonene og Sjømatrådet. Det betyr at bransjeorganisasjonene, Sjømatrådet og enkeltaktører kan bli invitert til å komme med innspill, bidra i arbeidsgrupper, svare på spørreskjema, teste ut løsninger eller liknende.
Det kan også komme informasjon fra Mattilsynet om særkrav, som det er forventet at alle aktører som produserer og eksporterer til land utenfor EU kjenner til og etterlever.
Hva som vil kreves for ivaretakelse av spesifikke særkrav, vil avhenge av hvilken praksis som blir etablert. Dette vil vi vite mer om i løpet av 2024.
Relevante lenker
Mattilsynet skal sørge for å ha systemer for å avdekke mulig kriminell adferd og håndtere kriminell aktivitet
Kontrollforordningen pålegger Mattilsynet å ha systemer for å avdekke kriminalitet.
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Vi skal identifisere kompetansebehov og utvikle bedre samhandling med andre etater og styrke det internasjonale samarbeidet.
Resultatene fra Nasjonal kampanje produksjonsfisk 2023 viser behov for oppfølging på det marine området.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
-
Delta i internasjonale kontrollaksjoner
-
Videreutvikle felles veiledere på prioriterte områder
-
Initiere utvikling av programvare for etterretning
-
Oppdatere trusselvurderinger for risikobasering av kontrollen
-
Styrke samarbeidet med relevante etater
Hva betyr det for deg?
Vi vil samarbeide med relevante etater for eksempel Toll, Økokrim, Politiet, og Miljødirektoratet
Vi vil fortsette vår deltagelse i internasjonale aksjoner, som OPSON aksjoner og EU koordinerte kontrollprosjekter.
Virksomheter kan få spørsmål om hvordan de arbeider for å unngå å bli utsatt for svindel.
Relevante lenker
Eksportører skal kjenne regelverkskravene ved eksport, og kan dokumentere at det er samsvar mellom eksportparti og utstedt sertifikat
Målet er at dette samsvaret er bedre enn i dag, eller slik det var i 2023.
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Mattilsynet utsteder ca. 90 000 sertifikater hvert år til over 140 importland. For at Mattilsynet skal kunne utstede sertifikater til eksportørene, må vi forsikre oss om at den som søker (eksportør), og de aktørene som er omtalt i sertifikatet, er gjenstand for offentlig kontroll, og vi må kunne legge frem informasjon om tilstand for myndighetene i importlandet.
For å bevare tilliten importland har til norske varer, produsenter, eksportører og til Mattilsynet som tilsynsmyndighet, er det et behov for en hensiktsmessig kontroll med sjømateksporten. Eksportører må på en effektiv måte kunne dokumentere samsvar mellom eksportparti og helsesertifikat, og Mattilsynet må kunne legge frem informasjon om tilstand til myndighetene i importlandet. Veiledning skal øke aktørenes kjennskap til regelverkskravene knyttet til eksport.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
Mattilsynet skal etablere en hensiktsmessig kontroll med sjømateksporten og veilede om regelverkskravene knyttet til eksport. Sjømatnæringen vil stå i fokus siden flere enn 9 av 10 sertifikater utstedes for denne bransjen.
Vi planlegger å bruke 2024 på å kartlegge dagens eksportprosess for å finne ut hvor det er mest effektivt å sette inn tiltak, og utarbeide forslag til løsning ut ifra dette. Det er et behov for å tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordelingen mellom produsenter, eksportører og Mattilsynet i eksportøyemed. En viktig del av arbeidet består i å informere aktørene om regelverkskrav og forpliktelser tilknyttet eksport.
I 2025 vil vi sette søkelys på informasjon og veiledning om kontrollsystemet før kontrollen starter opp.
Hva betyr det for deg, og hva kan du/din virksomhet forvente?
Mattilsynet har behov for informasjonsutveksling om utfordringer og løsningsforslag med eksportører og muligens også andre deler av sjømatnæringen. Vi vil invitere til dialog med aktørene gjennom Sjømatrådet og bransjeorganisasjonene. Det betyr at Sjømatrådet, bransjeorganisasjonene og enkeltaktører kan bli invitert til å komme med innspill, bidra i arbeidsgrupper, svare på spørreskjema, teste ut løsninger eller liknende.
Det kan også komme informasjon fra Mattilsynet om regelverkskravene tilknyttet eksport, som det er forventet at alle aktører som produserer og eksporterer til land utenfor EU kjenner til og etterlever.