Er det trygt å spise tang og tare?
Tang og tare kan bidra både med viktige næringsstoffer og som smaksforsterker i kostholdet. Noen produkter kan imidlertid inneholde helseskadelige nivåer av visse stoffer som uorganisk arsen, kadmium og jod. Inntil vi har mer kunnskap på plass, anbefaler Mattilsynet at folk ikke spiser store mengder med tang og tare og også unngå visse produkter.
Tang og tare er plantelignende organismer som består av tre grupper: brunalger, rødalger og grønnalger. Arter fra alle disse gruppene blir brukt til mat.
Andre brukte navn på tang og tare er makroalger, alger, havets grønnsaker, sjøtang, sjøgress. Engelske navn er seaweed, macroalgae, algae, kelp. Tang og tare er flercellede organismer, til forskjell fra mikroalger.
Norske arter som kan være aktuelle til bruk i næringsmidler
Kan inneholde stoffer i helseskadelige mengder
Inntak av visse produkter av tang og tare i for store mengder kan være helseskadelig.
Siden det er mye vi fortsatt ikke vet konsentrerer vi i Mattilsynet innsatsen på mattryggheten. Vi jobber kontinuerlig med å samle kunnskap, utvikle regelverk og gi råd til befolkningen om denne matvaregruppen.
Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet oppsummert kunnskapen om tang og tare til bruk i mat og fôr. Her kan du lese hvilke arter av tang og tare som inneholder mest og minst av stoffer som kan være helsefarlig i store mengder. Det er særlig høyt innhold av uorganisk arsen, kadmium og jod som kan være problematisk.
Kunnskapsoppdatering om mattrygghet i tang og tare 2020 (PDF)
Uorganisk arsen
Uorganisk arsen finnes i en rekke tradisjonelle matvarer og ikke bare i alger. For høyt inntak av uorganisk arsen kan føre til sykdommer som hudkreft og lungekreft.
Det er ennå ikke laget grenseverdier for uorganisk arsen i tang og tare, men for en del andre matvarer finnes det både grenseverdier, råd og advarsler.
Kadmium
Kadmium finnes i en rekke tradisjonelle matvarer og ikke bare i alger. Kadmium er et giftig tungmetall som hoper seg opp (blir akkumulert) i kroppen. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og øke risiko for å få kreft.
Det er ennå ikke laget grenseverdier for kadmium i tang og tare, men for en del andre matvarer finnes det både grenseverdier, råd og advarsler.
Jod
Jod er et essensielt mikronæringsstoff som inngår i hormoner som produseres i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene er viktig for regulering av stoffskifte i kroppen, og både utilstrekkelig og for høyt inntak kan føre til helseproblemer. Noen tang og tare-produkter inneholder svært høye nivåer av jod. Jod er derfor klassifisert som en mulig fare i denne sammenhengen.
Det er viktig med tilstrekkelig inntak av jod for helsen, men inntak av for mye jod, spesielt over lengre tid, er skadelig.
Noen er mer sårbare for høyt jod-innhold enn andre. Dette gjelder særlig gravide, ammende, små barn og folk som har sykdommer i skjoldbruskkjertelen. I tillegg må de som har mild til moderat jod-mangel være klar over at skjoldbruskkjertelen bruker tid på å tilpasse seg. Plutselige høye inntak av jod kan derfor øke forekomsten av forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen for denne gruppen.
Anbefalt daglig inntak av jod for barn over 10 år og voksne regnes som 150 mikrogram. Daglig inntak over 600 mikrogram frarådes. For barn under 10 år og for spedbarn i alderen 7–11 måneder, er anbefalt daglig inntak enda lavere, 70 –130 mikrogram per dag.
Les mer om jod:
Kan tang og tare brukes som kilde til jod i kosten (helsedirektoratet.no)
De ulike tang og tareartene har svært ulikt innhold
Tang og tare har spesielle egenskaper som fører til at de samler opp stoffer som jod og tungmetaller fra sjøvannet, uten at vannet i seg selv er forurenset. Det er store variasjoner både mellom arter, voksested, alder og årstider.
Rød- og grønnalger har generelt lavere nivåer av jod enn brunalger. Rødalgen trøffeltang/grisetang-dokke er et klart unntak, den har nivåer av jod på linje med brunalger. Innholdet av kadmium er generelt høyere i brunalger og rødalger enn i grønnalger.
Brunalgen fingertare kan ha et problematisk høyt nivå av uorganisk arsen.
Mattilsynet advarer mot å spise fingertare
Les mer om hva de ulike artene inneholder (tabell 2)
Importerte tang- og tareprodukter
Det importeres en rekke tang- og tareprodukter som brukes blant annet i sushi-retter. Nori-tang brukes på utsiden av maki-ruller. Den inneholder moderate mengder med jod.
Wakame – også kalt sjøgress – inneholder mye jod. Imidlertid er Wakame-salat du får kjøpt i butikk eller servert på sushirestauranter, bearbeidet på en slik måte at den inneholder mindre jod. I Matvaretabellen finner du informasjon om næringsinnhold inkludert sporstoffet jod i Wakamesalat og tørket Nori.
Kombu-tang brukes ofte i supper. Den kan inneholde større mengder med jod, på nivå med en del norske brunalger.
Det er også noe import av hijiki-tang. Mattilsynet advarer mot å spise hijiki-tang fordi den inneholder store mengder av uorganisk arsen fordi den inneholder store mengder av uorganisk arsen.
Sammenligning av jod i tang og tare og andre matvarer
En del arter av tang og tare kan inneholde flere tusen ganger så mye jod som annen mat. Brunalgen sukkertare har for eksempel spesielt mye jod og kan inneholde langt over 5000 mg jod/kg tørrvekt.
I eksempelet under kan du se hvordan du kan regne ut mengde av jod dersom du bruker en toppet spiseskje tørket sukkertare i en matoppskrift:
1 toppet spiseskje (ss) = ca. 5 g eller 0,005 kg sukkertare
0,005 kg x 5 000 mg jod/kg tørrvekt sukkertare = 25 mg jod
Det betyr at den ene spiseskjeen vil bidra med 25000 mikrogram jod i din oppskrift. Det kan også være andre råvarer i din oppskrift som kan bidra til det totale jodinnholdet.
Selv om man i løpet av en dag bare spiser en mindre del av denne matretten, kan anbefalt daglig inntak på 150 mikrogram bli overskredet svært mange ganger.
Til sammenligning inneholder ett glass melk (2 dl) ca. 30 mikrogram og 100 gram kokt sei ca. 270 mikrogram jod.
Bearbeidingsmetoder kan endre innholdet av stoffer
Bearbeidingsmetoder som tørking, fermentering, skylling og varmebehandling kan endre innholdet og spesielt kan jod-innholdet reduseres. Noen metoder kan brukes både av næringsmiddelprodusenter og hjemme på kjøkkenet.
Imidlertid kan noen produkter fortsatt inneholde svært høye nivåer av jod etter bearbeiding.
Innholdet av tungmetaller kan også endres ved visse typer prosessering, eventuelt også oppkonsentreres. Det pågår en del forskning på effekt av bearbeiding, både i Norge og i andre land.
Hvor mye er det trygt å spise?
Det mangler fortsatt en del kunnskap om bruk av tang og tare som mat og det er store variasjoner mellom arter og produkter og hva ulike grupper av befolkningen tåler. Vi kan derfor ikke gi generelle råd om hvor mye man kan spise.
Vi vet heller ikke nok om opptak av metaller og jod i kroppen og hvor mye folk spiser av tang og tare i Norge. Vi er ikke så vant med å spise mye tang og tare her, som de har kultur for i Asia.
Noen ganger kan måter å lage mat av tang og tare på, endre innholdet. Noen produkter har mye jod og metaller, og det kan være vanskelig å vite hvor mye man kan spise hver dag, mens andre har mye mindre innhold. Merkingen av produktene kan også være mangelfull, og da blir det ekstra vanskelig å vite hvor mye man kan spise.
Inntil vi vet mer, kan det være lurt å ikke spise store mengder med tang og tare.
Husk det generelle rådet om å spise variert! Et variert og sunt kosthold gir deg et godt grunnlag for god helse og bidrar til at du får i deg næringsstoffene du trenger og minsker risikoen for helseskadelige mengder av visse stoffer.
Husk å avkjøle varmebehandlet tang og tare
Det er viktig å kjøle ned matretter som har vært varmebehandlet, inkludert retter med tang og tare, hvis du skal lagre dem og vente en stund før du spiser dem.
Du bør unngå å la dem stå i romtemperatur for å hindre at farlige bakterier vokser. Risikoen for bakterievekst er lavere for ferske eller tørkede produkter.
Råd til egen høsting
Tang og tare må høstes i områder med rent vann. Unngå nærhet til kloakkutslipp, havner, elver og forurensete fjorder. Du bør primært sanke i vannet og ikke fra stranda eller det som flyter i sjøen og ikke sitter fast.
Rengjør godt det du har plukket, før du spiser det. Skyll og rens det i sjøvannet ved innsamlingen. Du kan også vaske tang og tare i drikkevann, men dette må skje rett før bruk, siden ferskvann nedsetter holdbarheten.
Hold deg til kjente arter som er kartlagte og unngå fingertare.