1. Disse forsøkene må du søke om godkjenning for

Hovedregelen er at du må søke om godkjenning hvis du skal bruke dyr i forsøk.

Dette gjelder både bruk av dyr til vitenskapelige eller utdanningsmessige formål, og i medisinsk virksomhet. Vitenskapelige formål inkluderer forskning og utvikling (FoU). 

Det er flere forhold som avgjør om du trenger godkjenning eller ikke, og her får du en oversikt over reglene som gjelder.

1.1 1.1 Dyrearter du må søke godkjenning for

De dyrene man må søke om godkjenning for å gjøre forsøk på er virveldyr, tifotkreps og blekksprut.

En rekke arter må dessuten være avlet spesielt til forsøksformål. Dette gjelder mus, rotte, marsvin, gullhamster, kinesisk hamster, ørkenrotte, kanin, hund, katt, alle arter av primater, frosk og sebrafisk.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk

§ 22. Dyr som skal være avlet for forsøk
Dyr som er oppført i vedlegg D, skal ikke brukes i forsøk med mindre de er avlet for slik bruk. Primater skal i tillegg være avkom fra dyr som er avlet i fangenskap eller kommer fra selvopprettholdende kolonier hvor dyrene er avlet bare innen kolonien, eller er hentet fra andre kolonier, men ikke fra vill tilstand, og holdes på en måte som sikrer at de er vant til mennesker.
Hvis det er vitenskapelig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i første ledd.

Vedlegg D. Dyrearter som skal være avlet for forsøk, jf. § 22 første ledd første punktum

  1. 1.
    mus (Mus musculus)
  2. 2.
    rotte (Rattus norvegicus)
  3. 3.
    marsvin (Cavia porcellus)
  4. 4.
    gullhamster (syrisk hamster) (Mesocricetus auratus)
  5. 5.
    kinesisk hamster (Cricetulus griseus)
  6. 6.
    ørkenrotte (Meriones unguiculatus)
  7. 7.
    kanin (Oryctolagus cuniculus)
  8. 8.
    hund (Canis familiaris)
  9. 9.
    katt (Felis catus)
  10. 10.
    alle arter av primater
  11. 11.
    frosk (Xenopus (laevis, tropicalis), Rana (temporaria, pipiens))
  12. 12.
    sebrafisk (Danio rerio).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.2 1.2 Utviklingsstadier du må søke godkjenning for

Hvilket utviklingsstadie dyret er på når du gjennomfører forsøket, avgjør om du må søke godkjenning eller ikke.

For dyr med larvestadier må du søke godkjenning fra det tidspunktet de har et selvstendig liv. Det vil si fra det tidspunktet de kan innta føde selv.

For foster av pattedyr må du søke godkjenning fra siste trimester.

Du må også søke godkjenning dersom dyr utsettes for noe på et tidspunkt i livsløpet hvor de ikke er omfattet av forsøksdyrforskriften, men som medfører at de vil kunne få belastninger som krever godkjenning senere i livet.

Forsøk på kylling-embryo

Forsøksdyrforskriften er ikke helt tydelig på når bruk av kylling-embryo er krever at du søker godkjenning og ikke. Mattilsynet vurderer dette slik:

  • Skal kyllingene klekkes ut og leve videre etter forsøket, vil alle forsøk som gjøres med egget kreve at du søker godkjenning.
  • Skal kylling-embryoet avlives før klekking, krever forsøket at du søker godkjenning når det finner sted mellom dag 14-21 (klekking). (Tilsvarende siste tri-semester for pattedyr-fostre).
  • Forsøk som avsluttes før dag 14, ved at embryoet avlives, krever ikke at du søker godkjenning.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 2. Saklig og personelt virkeområde
Forskriften gjelder når dyr
  1. a.
    blir brukt eller er ment å bli brukt i forsøk eller
  2. b.
    blir oppdrettet spesielt for at deres organer eller vev kan bli brukt til vitenskapelige formål.
Forskriften gjelder levende virveldyr, tifotkreps og blekksprut. Dette omfatter også tidlige utviklingsstadier av disse dyrene hvis sanseapparatet er på et tilsvarende nivå som hos ferdig utviklede dyr, herunder fostre av pattedyr i siste tredjedel av normal utvikling og larver av virveldyr som ernærer seg selv. I tillegg gjelder forskriften når dyr på enda tidligere utviklingsstadier blir brukt i forsøk og får leve videre og sannsynligvis vil oppleve smerte, frykt, varig skade eller annen belastning etter å ha nådd utviklingsstadier som nevnt i annet punktum.
Forskriften gjelder selv om det brukes beroligende, bedøvende eller smertestillende midler, eller andre metoder slik at dyret ikke påføres smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Forskriften gjelder inntil dyr som nevnt i første ledd er avlivet, omplassert eller tilbakeført til et dyrehold.
Forskriften gjelder ikke
  1. a.
    ikke-eksperimentell landbruks- og akvakulturvirksomhet
  2. b.
    ikke-eksperimentell klinisk veterinærvirksomhet
  3. c.
    klinisk utprøving av legemidler til dyr når dette er nødvendig for å få eller beholde markedsføringstillatelse
  4. d.
    prosedyrer i forbindelse med alminnelig avl og hold av dyr
  5. e.
    enkel identitetsmerking av dyr
  6. f.
    handlinger som det ikke er grunn til å tro vil påføre dyret smerte, frykt, varig skade eller annen belastning tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis.
Kravene i forskriften er rettet mot oppdrettere, formidlere og brukere.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.3 1.3 Søke om pilotforsøk

Nye metoder må gjennom et pilotforsøk før du kan bruke dem i forsøk.

Det samme gjelder hvis du er usikker på hvor mange dyr som vil bli brukt i forsøket.

Du kan søke om godkjenning av pilotforsøk i en egen søknad, eller du kan inkludere dette som en del av en full søknad.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk

§ 6. Godkjenning av forsøk
Dyr kan brukes i forsøk bare hvis Mattilsynet har godkjent forsøket. Kravet om godkjenning gjelder ikke forsøk som bare omfatter avliving av dyr for å bruke organer eller vev fra dem.
Hvis metodene ikke er brukt før eller det er usikkert hvor mange dyr som vil bli brukt, skal det foretas pilotforsøk.
Godkjenningen skal gis en begrenset varighet som ikke overstiger fire år. Feltforsøk kan ikke godkjennes for mer enn to år.
Forsøk kan ikke endres uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Én og samme godkjenning kan omfatte flere likeartede forsøk som iverksettes av samme bruker. Dette gjelder bare hvis forsøkene skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål etter etablerte metoder.
Mattilsynet kan tillate at andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer iverksetter total eller lokal bedøvelse av dyr, under forutsetning av at disse personene har gjennomført relevant opplæring. Dette skal fremgå av godkjenningen. Dette gjelder ikke medikamentell immobilisering av vilt.
Mattilsynet kan inndra eller suspendere godkjenningen hvis forsøket ikke gjennomføres i samsvar med forskriften eller godkjenningen. Brukeren skal sørge for at inndragningen eller suspensjonen ikke svekker dyrevelferden.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.4 1.4 Søke om flere likeartede forsøk (blokksøknad)

Du kan søke om å få godkjent flere likeartede forsøk i en såkalt "blokksøknad".

Dette er mulig dersom forsøkene skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål. Det er også et krav at metodene skal være etablerte og like fra forsøk til forsøk. 

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk

§ 6. Godkjenning av forsøk
Dyr kan brukes i forsøk bare hvis Mattilsynet har godkjent forsøket. Kravet om godkjenning gjelder ikke forsøk som bare omfatter avliving av dyr for å bruke organer eller vev fra dem.
Hvis metodene ikke er brukt før eller det er usikkert hvor mange dyr som vil bli brukt, skal det foretas pilotforsøk.
Godkjenningen skal gis en begrenset varighet som ikke overstiger fire år. Feltforsøk kan ikke godkjennes for mer enn to år.
Forsøk kan ikke endres uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Én og samme godkjenning kan omfatte flere likeartede forsøk som iverksettes av samme bruker. Dette gjelder bare hvis forsøkene skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål etter etablerte metoder.
Mattilsynet kan tillate at andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer iverksetter total eller lokal bedøvelse av dyr, under forutsetning av at disse personene har gjennomført relevant opplæring. Dette skal fremgå av godkjenningen. Dette gjelder ikke medikamentell immobilisering av vilt.
Mattilsynet kan inndra eller suspendere godkjenningen hvis forsøket ikke gjennomføres i samsvar med forskriften eller godkjenningen. Brukeren skal sørge for at inndragningen eller suspensjonen ikke svekker dyrevelferden.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.5 1.5 Søke eller melde om endring i et godkjent forsøk

Hvis skal endre et godkjent forsøk, må du enten melde eller søke om endring.

Hvis du vil endre et allerede godkjent forsøk, og du regner med at endringen vil svekke dyrevelferden, må du søke om endring. Søknaden må inneholde en beskrivelse av hvorfor det skal gjøres en endring, hva som skal gjøres og et oppdatert prosjektsammendrag.

Hvis du planlegger å gjøre endringer som ikke svekker dyrevelferden, er det tilstrekkelig å sende en melding fra FOTS om dette, sammen med et oppdatert prosjektsammendrag. Slike endringer skal ikke godkjennes, kun registreres.

Siden slike endringer kan endre de beskrivelsene som skal stå i prosjektsammendraget, må du også sende inn et oppdatert prosjektsammendrag.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk

§ 6. Godkjenning av forsøk
Dyr kan brukes i forsøk bare hvis Mattilsynet har godkjent forsøket. Kravet om godkjenning gjelder ikke forsøk som bare omfatter avliving av dyr for å bruke organer eller vev fra dem.
Hvis metodene ikke er brukt før eller det er usikkert hvor mange dyr som vil bli brukt, skal det foretas pilotforsøk.
Godkjenningen skal gis en begrenset varighet som ikke overstiger fire år. Feltforsøk kan ikke godkjennes for mer enn to år.
Forsøk kan ikke endres uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Én og samme godkjenning kan omfatte flere likeartede forsøk som iverksettes av samme bruker. Dette gjelder bare hvis forsøkene skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål etter etablerte metoder.
Mattilsynet kan tillate at andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer iverksetter total eller lokal bedøvelse av dyr, under forutsetning av at disse personene har gjennomført relevant opplæring. Dette skal fremgå av godkjenningen. Dette gjelder ikke medikamentell immobilisering av vilt.
Mattilsynet kan inndra eller suspendere godkjenningen hvis forsøket ikke gjennomføres i samsvar med forskriften eller godkjenningen. Brukeren skal sørge for at inndragningen eller suspensjonen ikke svekker dyrevelferden.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.6 1.6 Forsøk og prosedyrer du må begrunne særlig

Noen prosedyrer må du begrunne særlig for å få godkjent, eller du trenger særskilt tillatelse.

1.6.1 1.6.1 Søke om godkjenning av feltforsøk

Hvis du planlegger feltforsøk, må du begrunne det vitenskapelig.

Feltforsøk er forsøk utenfor godkjente lokaler/lokaliteter. Du må gi en vitenskapelig begrunnelse for at forsøket ikke kan gjøres i godkjente lokaler.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 12. Lokalisering
Forsøk skal finne sted i godkjente lokaler hos en godkjent bruker. Mattilsynet kan gjøre unntak fra påbudet hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøket utføres som feltforsøk.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.6.2 1.6.2 Søke om å bruke annen metode for avlivning

Noen avlivningsmetoder må begrunnes særlig.

Hvis du planlegger å benytte en annen avlivingsmetode enn beskrevet i vedlegg C i forskriften, må du beskrive metoden og begrunne valget.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 16. Avliving
Avliving og håndtering i forbindelse med avlivingen skal ikke påføre dyret unødvendig smerte, frykt eller annen belastning, og skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Dyr som omfattes av vedlegg C, skal avlives med metoder som er beskrevet i vedlegget.
Mattilsynet kan gjøre unntak fra kravene om avlivingsmetode og tillate en annen metode som på bakgrunn av vitenskapelig dokumentasjon vurderes som minst like skånsom. Unntak kan også gjøres hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøkets formål ikke kan oppnås ved bruk av den forskriftsfestede metoden.
Avliving skal skje i oppdretterens, formidlerens eller brukerens lokaler. Ved feltforsøk kan dyr avlives utenfor godkjente lokaler. Avliving skal utføres av en kompetent person. Eventuell avblødning skal foregå under total bedøvelse. Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med denne paragrafen.
Vedlegg C. Tillatte avlivingsmetoder, jf. § 16 annet ledd
  1. 1.
    Ved avliving av dyr skal én av de metodene som er oppført i tabellen under benyttes.
    Andre metoder enn de som er oppført i tabellen, kan bare benyttes
    1. a.
      på bevisstløse dyr, forutsatt at dyret ikke gjenvinner bevisstheten før døden inntrer
    2. b.
      på dyr som brukes i landbruksforskning, når formålet med forsøket krever at dyret holdes på lignende måte som produksjonsdyr. Disse dyrene skal avlives i samsvar med forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om avliving av dyr, herunder vedlegg I i forordning 1099/2009/EU om beskyttelse av dyr på avlivingstidspunktet.
  2. 2.
    Det skal sikres at døden er inntrådt ved én av følgende metoder:
    1. a.
      å konstatere permanent opphørt sirkulasjon
    2. b.
      å destruere hjernen
    3. c.
      å dislokere nakken
    4. d.
      å foreta avblødning
    5. e.
      å konstatere at rigor mortis har inntrådt.
  3. 3.
    Tabell over tillatte avlivingsmetoder. Åpne felt, med eller uten merknad, indikerer at metoden er tillatt.
    Vilkår med referanse til tabellen:
    1. 1.
      skal brukes med forutgående sedering der det er hensiktsmessig
    2. 2.
      skal bare brukes på store krypdyr
    3. 3.
      skal bare brukes med gradvis påfylling. Metoden skal ikke brukes på fostre og nyfødte gnagere.
    4. 4.
      skal bare brukes på fugler under 1 kg. Fugler over 250 g skal sederes.
    5. 5.
      skal bare brukes på gnagere under 1 kg. Gnagere over 150 g skal sederes.
    6. 6.
      skal bare brukes på kaniner under 1 kg. Kaniner over 150 g skal sederes.
    7. 7.
      skal bare brukes på fugler under 5 kg
    8. 8.
      skal bare brukes på gnagere under 1 kg
    9. 9.
      skal bare brukes på kaniner under 5 kg
    10. 10.
      skal bare brukes på nyfødte
    11. 11.
      skal bare brukes på fugler under 250 g
    12. 12.
      skal bare brukes hvis andre metoder ikke er mulige
    13. 13.
      Spesialutstyr er påkrevet.
    14. 14.
      skal bare brukes på griser
    15. 15.
      skal bare brukes ved feltforsøk av erfarne skyttere
    16. 16.
      skal bare brukes ved feltforsøk av erfarne skyttere når andre metoder ikke er mulige.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.6.3 1.6.3 Søke om forsøk på dyrearter som ikke er særskilt oppdrettet

Du må begrunne det særlig hvis du vil gjøre forsøk på dyrearter som skulle ha vært oppdrettet for forsøksformål.

Begrunnelsen må være vitenskapelig.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 22. Dyr som skal være avlet for forsøk
Dyr som er oppført i vedlegg D, skal ikke brukes i forsøk med mindre de er avlet for slik bruk. Primater skal i tillegg være avkom fra dyr som er avlet i fangenskap eller kommer fra selvopprettholdende kolonier hvor dyrene er avlet bare innen kolonien, eller er hentet fra andre kolonier, men ikke fra vill tilstand, og holdes på en måte som sikrer at de er vant til mennesker.
Hvis det er vitenskapelig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i første ledd.
Vedlegg D. Dyrearter som skal være avlet for forsøk, jf. § 22 første ledd første punktum
  1. 1.
    mus (Mus musculus)
  2. 2.
    rotte (Rattus norvegicus)
  3. 3.
    marsvin (Cavia porcellus)
  4. 4.
    gullhamster (syrisk hamster) (Mesocricetus auratus)
  5. 5.
    kinesisk hamster (Cricetulus griseus)
  6. 6.
    ørkenrotte (Meriones unguiculatus)
  7. 7.
    kanin (Oryctolagus cuniculus)
  8. 8.
    hund (Canis familiaris)
  9. 9.
    katt (Felis catus)
  10. 10.
    alle arter av primater
  11. 11.
    frosk (Xenopus (laevis, tropicalis), Rana (temporaria, pipiens))
  12. 12.
    sebrafisk (Danio rerio).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.6.4 1.6.4 Prøver fra eller injeksjoner i hjertet

Det gjelder egne regler for slike prosedyrer.

Slike prøver og injeksjoner skal foregå under total bedøvelse. Hvis dyret skal våkne opp igjen etter prosedyrene, må du beskrive dette særskilt når du søker om godkjenning av forsøket.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 14. Bedøvelse og smertebehandling
Forsøk som påfører dyr store skader som kan medføre alvorlig smerte, skal utføres under total eller lokal bedøvelse. Hvis det ikke er uhensiktsmessig, skal også dyr som påføres mindre belastning bedøves. Ved vurderingen av om bedøvelse er uhensiktsmessig, skal det tas hensyn til om
  1. a.
    bedøvelsen vil påføre dyret en større belastning enn selve forsøket og
  2. b.
    bedøvelse er uforenlig med forsøkets formål.
Hvis det er nødvendig, skal det brukes smertestillende midler eller andre egnede metoder for å sikre at dyrets smerte, frykt og annen belastning begrenses mest mulig. Hvis uforutsett alvorlig smerte ikke kan lindres, skal dyret avlives umiddelbart.
Dyret skal ikke gis legemidler som helt eller delvis hindrer det i å gi uttrykk for smerte, uten at det samtidig får egnet bedøvelse eller annen smertebehandling. Det skal framlegges vitenskapelig dokumentasjon med nærmere opplysninger om bedøvelsen eller smertebehandlingen.
Dyr som kan få smerter når bedøvelsen har opphørt, skal behandles med forebyggende og postoperative smertestillende midler, eller annen egnet smertebehandling. Dette gjelder ikke hvis det kan begrunnes vitenskapelig at smertebehandling er uforenlig med forsøkets formål.
Så snart formålet med forsøket er oppnådd, skal det settes i verk tiltak for å fjerne eller minimalisere belastningen for dyret.
Blodprøvetaking fra hjertet og injeksjoner i hjertet skal foregå under total bedøvelse. I slike tilfeller skal dyret holdes totalt bedøvet inntil det avlives, hvis ikke Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har gitt særskilt tillatelse til at dyret kan våkne av bedøvelsen.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

1.7 1.7 Søknadsplikt og genetisk endrede dyr

I forsøksdyrforskriften anses etablering og vedlikehold av genetisk endrede dyr som et vitenskapelig forsøk, som er søknadspliktig, dersom slike dyr har/vil få smerte, frykt, varig skade eller annen belastning tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis.

Det kan være vanskelig å vurdere hva som er søknadspliktig når det gjelder etablering og vedlikehold av genetisk endrede stammer. For å fremme en felles forståelse av dette og hva som er rapporteringspliktig, har EU-kommisjonen gitt ut en veiledning om "Genetically altered animals". Denne gjelder også i Norge:

Framework for the Genetically Altered Animals under Directive 2010/63/EU on the protection of animals used for scientific purposes (PDF, europa.eu)

Veiledningen viser bl.a. til at vurderingen av om en fenotype er skadelig eller ikke (tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis) må baseres på observasjoner, fortrinnsvis ikke ved at det gjøres søknadspliktige forsøk med dem. For alle nye linjer må det gjøres en systematisk evaluering av minst 14 dyr, over minst to avlssykluser, etter at linjen er stabil, og disse må sammenlignes med en referanse-linje med tilsvarende genetisk bakgrunn. Dersom kjønn ikke kan utelukkes som relevant på vitenskapelig grunnlag, skal det tas hensyn til mulige kjønnsforskjeller. Etter dette, etter hvert som man skaffer seg erfaring med den aktuelle linjen, må evalueringen av velferdskonsekvenser revideres.

Veiledningen inneholder også skjemaer (templater) for å vurdere velferden for de mest brukte genetisk endrede artene, dvs. gnagere, fisk, gris, minigris og kylling (section B).

Veiledningen viser videre til konkrete 3R-tiltak. Det anbefales f.eks. å minimere antallet overskuddsdyr, bruke ikke-invasive metoder for å få vev til genotyping og genotyping av sebrafisklarver, før de begynner å spise (før de omfattes av forsøksdyrforskriften). Det vises også til at rask genotyping og reduksjon av ene-oppstalling av fisk til én til to dager er en raffinering.

Den enkelte virksomhet må vurdere om det er tilstrekkelig dokumentert at en genotype ikke har en skadelig fenotype.

Mattilsynet vil behandle søknader om avl hvor fenotypen ikke er tilstrekkelig dokumentert. For alle nye genmodifiserte stammer skal det søkes Mattilsynet om å avle inntil fenotypen er tilstrekkelig karakterisert.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk § 4 bokstav a

§ 4. Definisjoner
  1. a.
    forsøk: enhver bruk av dyr til vitenskapelige eller utdanningsmessige formål, og i medisinsk virksomhet, som kan påføre dyret smerte, frykt, varig skade eller annen belastning tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis. Begrepet omfatter også handlinger som har som mål, eller kan føre til at dyr fødes eller klekkes med belastninger som nevnt i første punktum. I tillegg omfatter begrepet etablering og vedlikehold av genmodifiserte dyrestammer med slike belastninger. Et forsøk kan også være et arbeidsprogram som har et definert vitenskapelig formål og som består av ett eller flere forsøk. Når dyrene ikke er avlet eller holdt spesielt for at deres organer eller vev kan bli brukt til vitenskapelige formål, regnes ikke avliving av dyrene til slik bruk som forsøk.
  2. b.
    feltforsøk: forsøk utenfor godkjente lokaler
  3. c.
    lokaler: anlegg, bygning, gruppe av bygninger eller andre lokaliteter, herunder steder som ikke er helt lukket eller tildekket, samt mobile anlegg. Innredning og utstyr regnes som deler av lokalet.
  4. d.
    oppdretter: fysisk eller juridisk person som oppdretter dyr som er oppført i vedlegg D med sikte på at de skal brukes i forsøk, eller at deres organer eller vev skal brukes til vitenskapelige formål, eller oppdretter andre dyr primært til slike formål
  5. e.
    formidler: fysisk eller juridisk person, bortsett fra oppdretter, som formidler dyr med sikte på bruk av dyrene i forsøk eller deres organer eller vev til vitenskapelige formål
  6. f.
    bruker: fysisk eller juridisk person som bruker dyr i forsøk
  7. g.
    truede dyrearter: dyrearter som er kategorisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar i Norsk rødliste for arter eller som står oppført i vedlegg A til forordning (EF) nr. 338/97.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no