Import av storfekjøtt fra tredjeland ble stoppet etter regelverksendring, men innførselen var tillatt som følge av en overgangsordning
Etter en kontroll på Oslo Havn ble en forsendelse med storfekjøtt fra tredjeland avvist på grunn av en regelverksendring etter et utbrudd av munn- og klauvsjuke, hvor “closing date” ble satt til 19. mai 2025. Klager mente at kjøttet burde vært godkjent i 90 dager etter denne datoen, og fikk medhold.
Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2025/166813
Resultat
Medhold
Bakgrunn
Den 19. mai 2025 ankom to partier storfekjøtt fra tredjeland. Kjøttet ble kontrollert den 20. mai, men samme dag fikk Mattilsynet beskjed om et utbrudd av munn- og klauvsjuke (MKS) i landet Mattilsynet fattet vedtak om å avvise importen, noe importøren klaget på. Den 12. juni 2025 ble forordning 2021/404 endret slik at den ikke lenger var tillatt å innføre kjøtt fra landet, med virkning fra 19. mai 2025 (“closing date”). I en fotnote var det likevel bestemt at kjøtt som ble slaktet og sertifisert før “closing date” skulle tillates innført i 90 dager fra “closing date”.
Vurdering
Saken handler om hvorvidt det var riktig å avvise forsendelsen etter grensekontroll. Tilsynsdivisjonen begrunnet sitt vedtak med risikoen for smitte av MKS. Klager anførte at kjøttet var slaktet og sertifisert før sykdomsstatus ble endret, og at det dermed ikke utgjorde noen reell smitterisiko. Klager mente også at Norge la seg på et strengere nivå enn EUs fellesregelverk, og stilte spørsmål ved faggrunnlaget for vurderingene.
Klagesaksenheten la til grunn at forsendelsen ankom 19. mai 2025, samme dag som importforbudet trådte i kraft. Kjøtt som er slaktet og sertifisert før denne datoen, kan likevel innføres i 90 dager etter denne datoen, med hjemmel i forordning (EU) 2025/1200.
Mattilsynet har etter kontrollforordningen plikt til å sikre overholdelse av bestemmelser for import. Det var derfor ikke adgang til å avvise forsendelsen, og det var derfor ikke adgang til å vurdere hvorvidt kjøttet faktisk ville utgjøre en smittefare.
1. MINSTEKRAV TIL VAKSINASJONSPROGRAMMER SOM GJENNOMFØRES I ET TREDJELAND ELLER TERRITORIUM ELLER EN SONE I DISSE
Vaksinasjonsprogrammer mot høypatogen aviær influensa som framlegges av et tredjeland eller territorium, skal inneholde minst følgende opplysninger:
1.
Mål for vaksinasjonsstrategien, utvalgt(e) fuglepopulasjon(er) og område.
2.
Data om sykdommens epidemiologiske utvikling, herunder tidligere utbrudd hos fjørfe eller viltlevende fugler.
3.
Beskrivelse av årsakene som ligger bak beslutningen om å innføre vaksinasjon.
4.
Risikovurdering basert på
-
utbrudd av høypatogen aviær influensa i det aktuelle tredjelandet eller territoriet eller en sone i disse
-
utbrudd av høypatogen aviær influensa i et naboland,
-
andre risikofaktorer som visse områder, visse typer av fjørfehold eller visse kategorier av fjørfe eller fugler i fangenskap.
5.
Geografisk område der vaksinasjonen skal gjennomføres.
6.
Antall anlegg i vaksinasjonsområdet.
7.
Antall anlegg der vaksinasjon gjennomføres, dersom dette er et annet antall enn i nr. 6.
8.
Arter og kategorier av fjørfe eller fugler i fangenskap i det geografiske området der vaksinasjon gjennomføres.
9.
Omtrentlig antall fjørfe eller fugler i fangenskap i anleggene nevnt i nr. 7.
10.
Oversikt over vaksinens egenskaper, godkjenning og kvalitetskontroll.
11.
Håndtering, lagring, levering, distribusjon og salg av vaksiner mot aviær influensa på det nasjonale territoriet.
12.
Gjennomføring av en strategi for differensiering mellom smittede dyr og vaksinerte dyr (DIVA-strategi).
13.
Vaksinasjonskampanjens planlagte varighet.
14.
Bestemmelser om og restriksjoner på forflytning av vaksinert fjørfe og fjørfeprodukter fra vaksinert fjørfe eller vaksinerte fugler i fangenskap.
15.
Kliniske undersøkelser og laboratorieundersøkelser, for eksempel undersøkelse av virkning og testing av dyrene før de flyttes, som foretas i anlegg der det er foretatt vaksinasjon, eller anlegg som ligger i vaksinasjonsområdet.
§ 2. Organisering, planlegging og gjennomføring av offentlig kontroll og verifisering av virksomheter og enkeltpersoners etterlevelse av regelverket for mat, dyrehelse og dyrevelferd
Artikkel 138 Tiltak ved fastslått manglende overholdelse
1. Dersom manglende overholdelse fastslås, skal de vedkommende myndighetene
a.
treffe alle de tiltak som er nødvendige for å fastslå årsaken til og omfanget av den manglende overholdelsen og ansvaret til den driftsansvarlige,
b.
treffe de tiltak som er hensiktsmessige for å sikre at den berørte driftsansvarlige retter opp den manglende overholdelsen og forhindrer at den oppstår igjen.
Når de vedkommende myndighetene skal beslutte hvilke tiltak som skal treffes, skal de ta hensyn til den manglende overholdelsens art og hvorvidt den driftsansvarlige tidligere har gjort seg skyldig i manglende overholdelse.
2. Når de vedkommende myndighetene opptrer i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, skal de treffe alle tiltak de mener er nødvendige for å sikre overholdelsen av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, herunder, men ikke begrenset til, følgende:
a.
Pålegge eller utføre behandling av dyr.
b.
Pålegge at dyr lesses av, flyttes til et annet transportmiddel, innkvarteres og stelles, plasseres i karantene eller at slaktingen utsettes og, om nødvendig, pålegge at det innhentes bistand fra veterinær.
c.
Pålegge behandling av varer, endring av etiketter eller formidling av korrigerte opplysninger til forbrukerne.
d.
Begrense eller forby at dyr og varer bringes i omsetning, forflyttes, innføres til Unionen eller eksporteres, og forby at de vender tilbake til avsendermedlemsstaten eller pålegge at de sendes tilbake til avsendermedlemsstaten.
e.
Pålegge den driftsansvarlige å øke hyppigheten av egne kontroller.
f.
Pålegge at visse deler av virksomheten til den berørte driftsansvarlige skal være underlagt hyppigere eller systematisk offentlig kontroll.
g.
Pålegge at varer tilbakekalles, trekkes tilbake, fjernes og tilintetgjøres og, dersom det er relevant, tillate at de brukes til andre formål enn dem de opprinnelig var beregnet på,
h.
Pålegge at hele eller deler av forretningsvirksomheten til den berørte driftsansvarlige, eller dennes foretak, driftsenheter eller andre lokaler, isoleres eller stenges i et passende tidsrom.
i.
Pålegge at hele eller deler av virksomheten til den berørte driftsansvarlige og, dersom det er relevant, de nettstedene som den driftsansvarlige driver eller bruker, innstilles i et passende tidsrom.
j.
Pålegge at registreringen eller godkjenningen av en transportørs tillatelse eller en førers kompetansebevis midlertidig oppheves eller tilbakekalles for den berørte virksomheten eller driftsenheten eller det berørte anlegget eller transportmiddelet.
k.
Pålegge at dyr slaktes eller avlives, forutsatt at dette er det mest hensiktsmessige tiltaket for å verne menneskers helse samt dyrs helse og velferd.
3. De vedkommende myndighetene skal gi den berørte driftsansvarlige eller dennes representant
a.
skriftlig underretning om sin beslutning vedrørende forholdsreglene eller tiltakene som skal treffes i samsvar med nr. 1 og 2, sammen med begrunnelsen for denne beslutningen, og
b.
opplysninger om en eventuell klageadgang når det gjelder slike beslutninger, og om den framgangsmåten og de tidsfristene som gjelder for slik klageadgang.
4. Alle påløpte kostnader etter denne artikkel skal bæres av de driftsansvarlige.
5. Når det gjelder utstedelse av falske eller villedende offisielle sertifikater eller ved misbruk av offisielle sertifikater, skal de vedkommende myndighetene treffe egnede tiltak, herunder
a.
suspensjon av sertifikatutstederen,
b.
tilbakekalling av tillatelsen til å undertegne offisielle sertifikater,
c.
eventuelle andre tiltak for å forhindre at overtredelsene nevnt i artikkel 89 nr. 2 gjentas.