3.1 3.1 Mattilsynets organisering og oppgaver
Matloven og dyrevelferdsloven gir Mattilsynet tilsyns- og vedtaksmyndighet for alt som hører inn under kontrollforordningen. I tillegg gir kosmetikkloven og husdyravlsloven ytterlige tilsyns- og vedtaksmyndighet. Forvaltningsloven, offentleglova og personopplysningsloven gir viktige rammer for Mattilsynets myndighetsutøvelse.
Mattilsynet er organisert i to forvaltningsnivåer. Vi har ett hovedkontor med direktorats- og styringsoppgaver og ett tilsynsnivå med fire tilsynsdivisjoner med ansvar innen akvakultur, landdyr og kjøttkontroll, mat og grensekontroll, samt plantehelse og drikkevann. Hovedkontoret er plassert på seks ulike lokasjoner, med hovedsete i Oslo. Tilsynsdivisjonene er plassert på ca. 100 lokasjoner (inkludert grensekontrollstasjoner og kjøttkontroll).
Hovedkontoret utarbeider regelverk og fastsetter føringer for utøvelse av offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet. Hovedkontoret har også de administrative hovedfunksjonene for hele Mattilsynet.
Det er tilsynsdivisjonene som gjennomfører offentlig kontroll og fatter vedtak i første instans. Klagesaker behandles av en egen klagesaksenhet på hovedkontoret.
Mattilsynet har ca 1250 ansatte, hvorav ca. 700 er inspektører.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemder som skal bidra med lekmannsskjønn i dyrevelferdsaker.
Politi, Tollvesen, Kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå Mattilsynet i utøvelsen av myndighet.
3.2 3.2 Delegering til kontrollorganer
Mattilsynet gjennomfører det meste av offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet selv, men har delegert myndighet innenfor spesifikke områder til følgende organisasjoner:
Debio
Debio er en medlemsorganisasjon som skal sikre tillit og samarbeid mellom alle parter innen produksjon, omsetning og forbruk av økologiske varer. Debios hovedoppgave er å kontrollere om økologiske virksomheter produserer, merker og omsetter økologiske produkter i samsvar med regelverket for økologisk produksjon.
Organisasjoner over hele landet, som ønsker mer økologisk og bærekraftig mat kan bli medlem i Debio. Medlemmene representerer hele verdikjeden "fra fjord og jord til bord". Virksomheter som er underlagt sertifisering av Debio, kan ikke være medlemmer. Debio er delegert myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak om produksjon og omsetning av økologiske produkter etter økologiforskriften (lovdata.no)
Delegering av myndighet fra Mattilsynet til Debio etter økologiforskriften (lovdata.no)
Statsforvaltere og kommuner
Statsforvaltere og kommuner, som er offentlige forvaltningsorganer, er delegert myndighet til å holde eksamen og utstede autorisasjonsbevis for plantevernmidler etter forskrift om plantevernmidler (lovdata.no) § 8.
Kommunene er delegert myndighet til å fatte vedtak om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy etter samme forskrifts § 17. I tillegg er kommunene delegert myndighet til enkelte andre offentlige oppgaver knyttet til forvaltningen av bruk av plantevernmidler etter §§ 19 og 22.
Statsforvaltere og kommuner er tillagt myndighet til å utføre offentlige kontrolloppgaver av floghavre etter forskrift om floghavre (lovdata.no).
Delegering av myndighet til kommunen etter forskrift om floghavre (lovdata.no).
3.3 3.3 Kunnskapsstøtte og laboratorier
Vitenskapskomitéen
Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) er en uavhengig og tverrfaglig komité, som har i oppdrag å sikre at Mattilsynet og Miljødirektoratet får uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet. VKM sitt sekretariat er organisatorisk plassert som en enhet på Folkehelseinstituttet.
Statlige kunnskapsstøtteinstitusjoner
Mattilsynets skal sikres tilgang på forskningsbasert kunnskapsstøtte gjennom samarbeid med statlige kunnskapsinstitusjoner. Institusjonene forventes å opprettholde forskningsbasert forvaltningsstøtte slik at Mattilsynet kan fatte korrekte faglige vitenskapelige vedtak. Kunnskapsstøtte omfatter også beredskap, nasjonale referansefunksjoner og bistand til å designe, rapportere og evaluere overvåknings -og kontrollprogrammer.
Følgende statlige institusjoner gir Mattilsynet kunnskapsstøtte og utfører analyser, undersøkelser og diagnostikk:
- Veterinærinstituttet (dyrehelse og -velferd, fiskehelse, radioaktivitet og fôr- og mattrygghet)
- Folkehelseinstituttet (smittsomme sykdommer og smittestoffer som overføres til mennesker fra næringsmidler og dyr, drikkevann og vannforsyning, næringsmiddeltoksikologi, tilsetningsstoffer og «andre stoffer», toksikologi knyttet til kosmetikk, samt kosthold og ernæring.)
- Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO (plantehelse inkludert planteskadegjørere, invaderende fremmede arter, plantevernmidler, gjødsel og jord, plantemateriale, naturlige plantegifter samt genressurser, skoghelse og skogskadegjørere samt geodatafaglig bistand)
- Havforskningsinstituttet (velferd og helse hos akvatiske dyr, marine toksinproduserende mikroalger, sjømat (næringsstoffer, tilsetningsstoffer, legemiddelrester, kontaminanter samt mikrobiologiske agens og parasitter), fiskeernæring, fôr og fôrråvarer til akvatiske dyr, animalske biprodukter av fisk
- Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – NMBU (Infeksjonssykdommer hos landdyr (inkludert bier) og fisk, fôr og mattrygghet inkludert drikkevann og akvamedisin, klinisk veterinærmedisin, funksjonstesting av spredeutstyr for plantevernmidler, kompetanseutvikling i form av kurs/workshops samt autorisasjon av veterinærer og dyrepleiere.)
Andre kunnskapsstøtteinstitusjoner og laboratorier som analyserer prøver
- Danmarks Tekniske Universitet – DTU (matkontaktmaterialer)
- Kimen såvarelaboratoriet (såvarekvalitet og frøoverførte sykdommer)
- Wageningen Food Safety Research WFSR (rester av veterinærmedisiner og forurensninger i mat av animalsk opprinnelse)
Nærmere detaljer om hva den enkelte institusjon gir kunnskapsstøtte om kommer frem av avtalene som er inngått med de enkelte institusjonene.
Andre rådgivende instanser
Mattilsynet innhenter råd innenfor enkelte områder:
- Rådet for dyreetikk kan, på eget initiativ, eller på oppdrag fra Mattilsynet eller departementet, gi uttalelser om etiske problemstillinger knyttet til hold og bruk av dyr.
- Det veterinærmedisinske rettsråd skal blant annet, være rådgivere for veterinærmyndigheter i disiplinærsaker overfor dyrehelsepersonell, i saker om forsvarlig virksomhet og i saker av veterinærmedisinsk art.
- Den nasjonale forsøksdyrkomiteen, oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet skal blant annet gi råd til Mattilsynet.
Offisielle laboratorier
Offisielle laboratorier utpekes i henhold til kontrollforordningens art. 37 til å utføre laboratorieanalyser, -undersøkelser og -diagnoser av tatt ut i forbindelse med offentlig kontroll eller annen offentlig aktivitet.
Se oversikt over utpekte laboratorier.
Bakgrunnen for utpekingen varierer:
- For fiskehelse utpekes private laboratorier etter søknad til Mattilsynet.
- For trikinanalyser utpekes slakterilaboratorier etter at Mattilsynet har gjennomført revisjon av laboratoriet og laboratoriet har bestått sammenliknende laboratorieprøving (ringtest).
- For en rekke agens/parametere er private laboratorier utpekt som offisielle laboratorier etter å ha vunnet anbudsrunder.
- Offentlige laboratorier utpekes som offisielle laboratorier på områder hvor de er nasjonale referanselaboratorier og på områder hvor de utfører analyser i forbindelse med overvåknings -og kontrollprogrammer.
Samtlige offisielle laboratorier blir skriftlig utpekt basert på relevant dokumentasjon, inkludert akkrediteringsbevis iht. EN ISO/IEC 17025, resultater fra sammenliknende laboratorieprøvinger og dokumentasjon som viser at laboratoriet har tilstrekkelige ressurser for å utføre oppgavene sine, herunder personell, utstyr og analysekapasitet. Laboratoriene skal utføre oppgavene sine upartisk (også krav i EN ISO/IEC 17025).
Ved utpekingen stiller Mattilsynet krav til de offisielle laboratoriene i samsvar med Kontrollforordningen Art. 38, inkludert krav om at de skal varsle Mattilsynet hvis analyseresultater fra prøver tatt ved offentlig kontroll eller annen offentlig virksomhet viser en risiko for menneskers eller dyrs helse, for plantehelsen eller, når det gjelder genmodifiserte organismer og plantevernmidler, for miljøet, eller gir grunn til å tro at det er brudd på reglene.
Ved positive funn av spesifikke analyser, som påvisning av Salmonella spp eller av ILA, BKD og PD, skal funnene verifiseres av det nasjonale referanselaboratoriet.
De utpekte offisielle laboratoriene er informert om at de ikke kan bruke underleverandører med mindre disse også er offisielt utpekt av Mattilsynet og av myndighetene i landet hvor laboratoriet (underleverandøren) er lokalisert.
Med unntak av ikke-akkrediterte trikinlaboratorier, utfører Mattilsynet generelt ikke revisjoner av laboratoriene. Dette ansvaret er overlatt til Norsk Akkreditering (NA), som også har inkludert i sitt vilkår for akkreditering at NA kan rapportere eventuelle brudd på akkrediteringskrav, lover og annet regelverk til relevante myndigheter.
Nasjonale referanselaboratorier følger opp de offisielle laboratoriene for å sikre at alle utpekte offisielle laboratorier oppfyller kravene angitt i Kontrollforordningen Art. 34 når det gjelder kvalitet og metode.