Den flerårige nasjonale kontrollplanen beskriver hvordan den offentlige kontrollen av mattrygghet og kvalitet i et helkjedeperspektiv, helse og velferd hos dyr og fisk, plantehelse, miljøvennlig produksjon samt kosmetikktrygghet er organisert.
Flerårig nasjonal kontrollplan gjennomfører kontrollforordningens (FOR (EU) 2017/625 av 15 mars 2017, art 109 – 111). Kontrollforordningen er implementert i: Forskrift om offentlig kontroll for å sikre etterlevelse av regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd (lovdata.no)
Flerårig nasjonal kontrollplan beskriver all offentlig kontroll som Mattilsynet gjør for å sikre regeletterlevelse innenfor matforvaltningen. Kontroll Mattilsynet gjør på oppdrag fra andre etater, omfattes ikke.
Som følge av regelendringer og vurderingen av forrige års aktiviteter og status på Mattilsynets forvaltningsområde i forbindelse med forberedelsen til planlegging for neste år, gjennomgås og oppdateres denne planen.
Mattilsynets strategi tar for seg tre strategiske områder vi må jobbe videre med for å sikre bedre gjennomføring av samfunnsoppdraget vårt:
En kontroll basert på kunnskap og tillit:
Matloven og dyrevelferdsloven gir Mattilsynet tilsyns- og vedtaksmyndighet for alt som hører inn under kontrollforordningen. I tillegg gir kosmetikkloven og husdyravlsloven ytterlige tilsyns- og vedtaksmyndighet. Forvaltningsloven, offentleglova og personopplysningsloven gir viktige rammer for Mattilsynets myndighetsutøvelse.
Mattilsynet er organisert i to forvaltningsnivåer. Vi har ett hovedkontor med direktorats- og styringsoppgaver og ett tilsynsnivå med fire tilsynsdivisjoner med ansvar innen akvakultur, landdyr og kjøttkontroll, mat og grensekontroll, samt plantehelse og drikkevann. Hovedkontoret er plassert på seks ulike lokasjoner, med hovedsete i Oslo. Tilsynsdivisjonene er plassert på ca. 100 lokasjoner (inkludert grensekontrollstasjoner og kjøttkontroll).
Hovedkontoret utarbeider regelverk og fastsetter føringer for utøvelse av offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet. Hovedkontoret har også de administrative hovedfunksjonene for hele Mattilsynet.
Det er tilsynsdivisjonene som gjennomfører offentlig kontroll og fatter vedtak i første instans. Klagesaker behandles av en egen klagesaksenhet på hovedkontoret.
Mattilsynet har ca 1250 ansatte, hvorav ca. 700 er inspektører.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemder som skal bidra med lekmannsskjønn i dyrevelferdsaker.
Politi, Tollvesen, Kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå Mattilsynet i utøvelsen av myndighet.
Mattilsynet gjennomfører det meste av offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet selv, men har delegert myndighet innenfor spesifikke områder til følgende organisasjoner:
Debio er en medlemsorganisasjon som skal sikre tillit og samarbeid mellom alle parter innen produksjon, omsetning og forbruk av økologiske varer. Debios hovedoppgave er å kontrollere om økologiske virksomheter produserer, merker og omsetter økologiske produkter i samsvar med regelverket for økologisk produksjon.
Organisasjoner over hele landet, som ønsker mer økologisk og bærekraftig mat kan bli medlem i Debio. Medlemmene representerer hele verdikjeden "fra fjord og jord til bord". Virksomheter som er underlagt sertifisering av Debio, kan ikke være medlemmer. Debio er delegert myndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak om produksjon og omsetning av økologiske produkter etter økologiforskriften (lovdata.no)
Delegering av myndighet fra Mattilsynet til Debio etter økologiforskriften (lovdata.no)
Statsforvaltere og kommuner, som er offentlige forvaltningsorganer, er delegert myndighet til å holde eksamen og utstede autorisasjonsbevis for plantevernmidler etter forskrift om plantevernmidler (lovdata.no) § 8.
Kommunene er delegert myndighet til å fatte vedtak om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy etter samme forskrifts § 17. I tillegg er kommunene delegert myndighet til enkelte andre offentlige oppgaver knyttet til forvaltningen av bruk av plantevernmidler etter §§ 19 og 22.
Statsforvaltere og kommuner er tillagt myndighet til å utføre offentlige kontrolloppgaver av floghavre etter forskrift om floghavre (lovdata.no).
Delegering av myndighet til kommunen etter forskrift om floghavre (lovdata.no).
Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) er en uavhengig og tverrfaglig komité, som har i oppdrag å sikre at Mattilsynet og Miljødirektoratet får uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet. VKM sitt sekretariat er organisatorisk plassert som en enhet på Folkehelseinstituttet.
Mattilsynets skal sikres tilgang på forskningsbasert kunnskapsstøtte gjennom samarbeid med statlige kunnskapsinstitusjoner. Institusjonene forventes å opprettholde forskningsbasert forvaltningsstøtte slik at Mattilsynet kan fatte korrekte faglige vitenskapelige vedtak. Kunnskapsstøtte omfatter også beredskap, nasjonale referansefunksjoner og bistand til å designe, rapportere og evaluere overvåknings -og kontrollprogrammer.
Følgende statlige institusjoner gir Mattilsynet kunnskapsstøtte og utfører analyser, undersøkelser og diagnostikk:
Nærmere detaljer om hva den enkelte institusjon gir kunnskapsstøtte om kommer frem av avtalene som er inngått med de enkelte institusjonene.
Mattilsynet innhenter råd innenfor enkelte områder:
Offisielle laboratorier utpekes i henhold til kontrollforordningens art. 37 til å utføre laboratorieanalyser, -undersøkelser og -diagnoser av tatt ut i forbindelse med offentlig kontroll eller annen offentlig aktivitet.
Se oversikt over utpekte laboratorier.
Bakgrunnen for utpekingen varierer:
Samtlige offisielle laboratorier blir skriftlig utpekt basert på relevant dokumentasjon, inkludert akkrediteringsbevis iht. EN ISO/IEC 17025, resultater fra sammenliknende laboratorieprøvinger og dokumentasjon som viser at laboratoriet har tilstrekkelige ressurser for å utføre oppgavene sine, herunder personell, utstyr og analysekapasitet. Laboratoriene skal utføre oppgavene sine upartisk (også krav i EN ISO/IEC 17025).
Ved utpekingen stiller Mattilsynet krav til de offisielle laboratoriene i samsvar med Kontrollforordningen Art. 38, inkludert krav om at de skal varsle Mattilsynet hvis analyseresultater fra prøver tatt ved offentlig kontroll eller annen offentlig virksomhet viser en risiko for menneskers eller dyrs helse, for plantehelsen eller, når det gjelder genmodifiserte organismer og plantevernmidler, for miljøet, eller gir grunn til å tro at det er brudd på reglene.
Ved positive funn av spesifikke analyser, som påvisning av Salmonella spp eller av ILA, BKD og PD, skal funnene verifiseres av det nasjonale referanselaboratoriet.
De utpekte offisielle laboratoriene er informert om at de ikke kan bruke underleverandører med mindre disse også er offisielt utpekt av Mattilsynet og av myndighetene i landet hvor laboratoriet (underleverandøren) er lokalisert.
Med unntak av ikke-akkrediterte trikinlaboratorier, utfører Mattilsynet generelt ikke revisjoner av laboratoriene. Dette ansvaret er overlatt til Norsk Akkreditering (NA), som også har inkludert i sitt vilkår for akkreditering at NA kan rapportere eventuelle brudd på akkrediteringskrav, lover og annet regelverk til relevante myndigheter.
Nasjonale referanselaboratorier følger opp de offisielle laboratoriene for å sikre at alle utpekte offisielle laboratorier oppfyller kravene angitt i Kontrollforordningen Art. 34 når det gjelder kvalitet og metode.
Hovedkontoret oppdaterer årlig de faglige tilstandsbeskrivelsene som ligger til grunn for den offentlige kontrollen.
Tilsynsdivisjonene planlegger sine kontroller iht. de årlige føringene, i tillegg til den konkrete risikoen som den enkelte virksomhet representerer ut fra historikk med hensyn til avvik og evne/vilje til å etterleve regelverket. Den offentlige kontrollen planlegges og organiseres ut fra hvor risikoen vurderes å være størst for negativ påvirkning av folkehelsen, plante-/fiske-/dyrehelse, fiske-/dyrevelferd, miljø, bedrageri og villedende praksis.
Noen kontrolloppgaver er obligatoriske og forskriftsfestet. Dette gjelder særlig kjøttkontrollen og kontroll av import av dyr, animalske produkter og enkelte andre produkter fra tredjeland.
Serveringssteder som er med i smilefjesordningen, skal ha offentlig kontroll etter en forskriftsfestet frekvens. I tillegg kan serveringsstedene be om ny offentlig kontroll etter at avvik som har medført dårlig vurdering, er rettet opp.
Styringen og prioriteringene på fagområdene skjer ut fra de årlig oppdaterte faglige tilstandsbeskrivelsene, utviklingstrender, resultatene fra overvåkningen samt andre forhold som kan ha betydning for Mattilsynets samfunnsoppdrag. Administrerende direktørs styring av særskilte forhold samt midler stilt til disposisjon til den enkelte avdeling/tilsynsdivisjon gis gjennom det årlige mål- og disponeringsskriv (MDS). Etterlevelsen av styringen følges opp etter hvert tertial. Hovedkontoret justerer og/eller presiserer styringen deretter i et supplerende MDS.
Tilsynsdivisjonene gjennomfører offentlig kontroll med all aktivitet som er underlagt matloven, dyrevelferdsloven, dyrehelsepersonelloven og kosmetikkloven.
Mattilsynet har veileder for den offentlige kontrollen som skal sikre etterlevelse av EUs kontrollforordning 2017/623. Se veilederen - Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller. Mattilsynet bruker ulike kontrollmetoder for å verifisere regelverksetterlevelse hos tilsynsobjektene:
Inspeksjon gjøres i virksomheten for å vurdere om de etterlever regelverket, eller om et vareparti er forskriftsmessig. Inspektøren observerer lokaler og utstyr, eventuelt vareparti, og tilhørende dokumentasjon, snakker med driftsansvarlige og ser om det som sies stemmer overens med det som kan observeres. Hovedregelen er at inspeksjoner er uanmeldt. Tilsvarende gjelder om det er besetninger eller dyr som er gjenstand for inspeksjon.
Hensikten med konsern- og kjedetilsyn er å:
Revisjoner er i utgangspunktet mer omfattende enn inspeksjoner, og det er primært systemene i virksomhetene som kontrolleres: hvorvidt de dekker regelkravene, og hvorvidt de fungerer og følges i praksis. Ved revisjoner varsles som regel virksomheten i forkant.
Dokumenter og registre kan alene også være kilde til informasjon om praksis hos tilsynsobjektene. Dokumentkontroll kan foregå uten at inspektøren er i virksomheten, for eksempel ved at dokumenter blir sendt inn til Mattilsynet, eller ved gjennomgang av registre og lignende på internett.
Inspektøren kan ta prøver i forbindelse med inspeksjon, revisjon og dokumentkontroll, samt kontrollprogrammer. Prøvetakeren må ha nødvendig kompetanse for å uføre prøvetakingen. Prøvene skal være representative for formålet, forseglet, korrekt merket og oppbevart på en forsvarlig måte.
Ved offentlig kontroll har virksomheten rett til at det tas tilstrekkelig prøvemengde slik at en ny analyse kan gjennomføres ved behov og når det er teknisk gjennomførbart, dvs. at prøven eller analytt må ikke endre seg. Prøvene sendes til et utpekt offisielt laboratorium for analyse.
Det legges vekt på god dialog med næring og virksomheter. Det avholdes jevnlige møter med bransjeorganisasjonene. Veiledning er viktig, og spesielt knyttet til nyoppstartede virksomheter er dette prioriterte oppgaver.
Dyre- og fiskesykdommer og enkelte trusler mot mattryggheten overvåkes. Grunnlaget kan være forpliktelser eller anbefalinger fra EU og/eller våre egne risikovurderinger. Planteskadegjørere overvåkes med grunnlag i våre egne risikovurderinger.
Overvåkingsprogrammene gjennomføres i henhold til instruks som utarbeides av hovedkontoret etter råd fra kunnskapsstøtteinstitusjonene.
Mattilsynet er høringsinstans og har innsigelsesrett i en rekke kommunale og regionale planprosesser. Det er drikkevanns- og akvakulturområdet som er mest sentralt.
Hovedkontoret utformer en treårig plan for oppdrag. Treårig plan for oppdrag skal dekke alle fagområder iht. kontrollforordningen art. 1.2, og den offentlige kontrollen skal deles inn i risikokategorier, slik at ressursbruken kan styres mot de virksomhetene og de aktivitetene der effektene av kontrollen er størst.
Treårig plan for oppdrag oppdateres årlig, der det skal tas hensyn til:
Flerårig kontrollplan danner grunnlag for planlegging av den offentlige kontrollen. Endelig beslutning for den offentlige kontrollen må ses i sammenheng med tilsynsdivisjonenes ressurser.
Mattilsynet har generelle planer for hvordan vi håndterer uønskede hendelser, samt konkrete planer knyttet til ulike typer hendelser. Beredskapsplanene er organisert i saksbehandlingssystemet MATCIM etter tema, og oppfølging av hendelser bruker MATCIM som verktøy.
Mattilsynet bistår andre land i EØS i deres kontroll og oppfølging av varer og dyr som distribueres mellom EØS-land. Mattilsynet mottar tilsvarende bistand ved behov. Mattilsynet har også andre bistandsmekanismer:
Mattilsynet er en organisasjon i kontinuerlig utvikling. Dette gjøres i et bredt spekter av kompetanseutvikling på alle nivåer, fra lovpålagte sertifiseringskurs til hospitering og ulike former for kollegalæring.
De fleste viktige felles kurstiltak organiseres og dokumenteres gjennom Mattilsynets læringsplattform.
Behov for lovpålagte fagrettede kurs for inspektører skal følges opp fortløpende. Dette gjelder særlig:
Mattilsynets medarbeidere deltar regelmessig på EUs dybdekurs innenfor ulike temaer, kalt «Better Training for Safer Food». Disse medarbeiderne har ansvar for å dele det de
Tilsynsopplæring skal sikre kompetanse i å gjennomføre offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet:
Fagrettede tiltak gjennomføres avhengig av behov og utfordringer, avhengig av risikovurderinger, kampanjer og behovsanalyse.
Den enkelte leder skal ha oversikt over enhetens langsiktige ressurs- og kompetansebehov og planlegge for å ha nødvendig kompetanse over tid. Lederne i tilsynsdivisjonene skal sørge for at alle aktuelle medarbeidere har basiskompetanse i tilsyn.
Interne kontrollaktiviteter består av:
Nedenfor omtales internrevisjon og internkontroll nærmere;
Internrevisjonen i Mattilsynet er administrativt organisert i Stab og rapporterer til administrerende direktør.
En plan utarbeides på grunnlag av resultater av tidligere revisjoner, ESA-revisjoner og rapporter fra Riksrevisjonen. Område og tema velges ut fra en vurdering av risiko, både samfunnsmessig og knyttet til Mattilsynets aktivitet.
Mattilsynet reviderer Debio én gang årlig med hensyn på om myndigheten utføres objektivt og effektivt, og om de oppfyller kravene i forvaltningsloven og offentleglova.
Mattilsynet er også observatør når Norsk akkreditering reviderer Debio.
Internkontroll utøves av Mattilsynets ansatte på ulike nivåer for å sikre:
De ulike internkontrollaktivitetene innen offentlig kontroll beskrives nedenfor.
Mattilsynet gjennomfører ledelsens gjennomgang for områdene sikkerhet, kvalitet og internkontroll. Administrerende direktør gjennomgår hvor godt kvalitetsstyringen og internkontrollen fungerer med tanke på om det:
Resultatet av ledelsens gjennomgang er de tiltakene vi prioriterer å gjennomføre for å forbedre styringssystemene for kvalitet og sikkerhet.
Administrerende direktør har styringssamtaler med direktørene i tilsynsdivisjonene og på hovedkontoret tre ganger i året. Der følges blant annet enhetenes avvik på drift og leveranser opp, og hva de betyr for fremtidige planer og utviklingsperspektiver. Grunnlaget for styringssamtalene er blant annet tertialrapporteringen, internrevisjon, ESA-revisjoner, Riksrevisjonens rapporter, brukerundersøkelser og evalueringer.
Tilsynsdivisjonene og hovedkontorets avdelinger rapporterer ved utløpet av hvert tertial om status og vurderinger i forhold til krav i tildelingsbrevet, Hovedinstruksen fra departementet og administrerende direktørs mål- og disponeringsskriv. Rapportene følges opp i supplerende mål- og disponeringsskriv.
ESA reviderer Norge på Mattilsynets område tre til fem ganger årlig. Seksjon virksomhetsstyring er kontaktpunkt i Mattilsynet for ESA-revisjoner
Rapporter fra ESAs inspeksjoner i Norge publiseres fortløpende (eftasurv.int)
Riksrevisjonen reviderer Mattilsynets regnskap årlig og kan også gjennomføre forvaltningsrevisjoner.
Norge deltar i et nordisk samarbeid som innebærer at deltakerlandene gjennomfører gjensidige uavhengige granskninger av de nasjonale internrevisjonssystemene hos hverandre.
Avvik som er avdekket i forbindelse med revisjon og/eller internkontroll, legges inn i saksbehandlingssystemet for avvik. Her synliggjør hvilken enhet som skal følge opp avviket. Informasjon om avvikshåndteringen behandles blant annet under ledelsens gjennomgang, se punkt 7.1.