Plantesortsnemnda fungerer som rådgivande organ for Mattilsynet i dette arbeidet. Formålet med godkjenninga er å bidra til at sortar som blir marknadsførte i Noreg er best mogleg tilpassa norske forhold.
Søknadsfrist, skjema og vilkår for godkjenning av plantesortar
Frist for innsending av søknad om godkjenning av plantesort er 1. februar.
For at ein plantesort skal kunne oppførast på norsk offisiell sortsliste, må han ha
bestått nyheitsprøving (DUS-test)
eit godkjent namn
ein ansvarleg vedlikehaldar
Sortar av jordbruksvekstar (korn, fôrvekstar og poteter) må i tillegg ha gjennomført verdiprøving, slik at han blir rekna for å ha ein tilfredsstillande dyrkings- og bruksverdi i Noreg.
Godkjenninga er gyldig inntil utgangen av det 10. kalenderåret etter det året godkjenninga blei gitt. Godkjenninga kan fornyast dersom betydinga av å halde oppe dyrkinga tilseier det, og føresett at krava til skillbarhet, einsartaheit og stabilitet framleis er oppfylt. Søknad om fornying skal leggast fram seinast to år før godkjenninga går ut.
Bevaringsverdige sortar
For at ein sort skal kunne godkjennast som bevaringsverdig, må han vere av interesse for bevaring av plantegenetiske ressursar.
Vidare må opphavsområdet til sorten identifiserast. Vedlikehald av sorten skal gå føre seg i opphavsområdet til sorten.
Det er ikkje krav om nyheitsprøving eller verdiprøving ved godkjenning av bevaringsverdige sortar dersom det ved søknad ligg føre tilfredsstillande
nemning av sorten
beskriving av sorten
resultat frå uoffisielle forsøk
dokumentasjon frå søker om erfaring frå praktiske forsøk med dyrking, oppformeiring og bruk
Tradisjonssortar av grønsaker
Ein grønsaksort kan godkjennast som tradisjonssort av grønsaker dersom han ikkje har særleg kommersiell produksjonsverdi.
Sorten må vere utvikla for dyrking under særlege klimatiske, jordbotnmessige eller dyrkningstekniske forhold.
Det er ikkje krav om nyheitsprøving eller verdiprøving dersom det ved søknad ligg føre tilfredsstillande
nemning av sorten
beskriving av sorten
resultat frå offisielle eller uoffisielle forsøk
dokumentasjon frå søker om erfaring frå praktiske forsøk med dyrking, oppformeiring og bruk
Søknad om godkjenning av plantesort for opptak på norsk offisiell sortsliste
Nye sortar av jordbruksvekstar (korn, fôrvekstar og poteter) skal prøvast i tre år i offisiell verdiprøving før dei kan vurderast godkjent for opptak på norsk offisiell sortsliste.
Verdiprøvinga blir utført av NIBIO, på oppdrag for Mattilsynet.
Verdiprøvinga skal sikre at nye sortar er betre enn sortane som allereie er på marknaden i minst ein eigenskap. I denne samanhengen blir det også vurdert om sorten er tilpassa eit spesielt dyrkingsområde, ein spesiell dyrkingsteknikk eller om den på andre måtar har eit spesielt bruksområde.
I verdiprøvinga undersøker NIBIO dyrkingseigenskapane til sortane, som tidlegheit, vêrresistens, sjukdomsresistens og overvintringsevne, og dessutan avlingsmengde og avlingskvalitet.
Forsøksfelta blir lagde ut i ulike geografiske regionar som dekker dyrkingsområdet for dei ulike vekstgruppene. Verdiprøvinga gir derfor også svar på korleis sorten er tilpassa dyrkingsforholda i dei ulike delane av landet.
Basert på resultata frå verdiprøvinga gir NIBIO kvart år ei tilråding til Mattilsynet om kva sortar som bør godkjennast.
Verdiprøving av fôrvekstar – periodisering
For fôrvekstar blir praktiserte periodisering. Dette inneber at verdiprøving av nye sortar av ein art berre blir sett i gang kvart femte år. Det vil ikkje bli tatt inn nye sortar undervegs i prøvinga. For fleirårige fôrvekstar blir laga til forsøk 3 utleggsår med 3 hausteår for kvart utlegg.
Gebyr for verdiprøving av fleirårige artar blir berekna per utleggsår.
For at ein ny sort skal bli med når prøving av ein ny art blir sett i gang, må søknad om godkjenning av sorten blir send innan 1. februar i oppstartsåret. Rekkefølga på oppstart av ny prøving i dei ulike artane kan du sjå i tabellen nedanfor.
Rekkefølga på oppstart av ny prøving i dei ulike artane
DUS-testen (nyheitsprøving) viser om sorten kan skiljast frå andre sortar (Distinctness), er einsarta (Uniformity) og stabil (Stability) i eigenskapane sine.
Nyheitsprøvinga blir utført i utlandet, på oppdrag frå Mattilsynet. Det er ulike freistar for innmelding og innsending av plantemateriale avhengig av kva land nyheitsprøvinga skal gjennomførast i og kva art det er snakk om.
Ved nyheitsprøving blir nye sortar dyrka side om side med kjente sortar av same art (referansesortar). Gjennom heile vekstsesongen blir observasjonar gjorde av ulike sortskjenneteikn (utsjånadmessige eigenskapar).
Etter vekstsesongen blir dei observerte sortskjenneteikna for dei nye sortane samanlikna med sortskjenneteikna hos referansesortane for å avgjere om dei nye sortane kan skiljast frå andre sortar. Ved å samanlikne observasjonar frå fleire sesongar, kan ein vurdere dei nye sortanes einsartaheit og stabilitet.
Retningslinjer for nyheitsprøving (DUS-testing) av dei ulike planteartane blir utforma av CPVO (EUs organ for rettsvern av plantesortar) og UPOV (den internasjonale unionen for rettsvern av nye plantesortar).
Sortskjenneteikna som blir brukte ved samanlikninga mellom nye linjer og godkjente sortar må
vere bestemt av genotypen til sortane
vere tilstrekkeleg konsistente og repeterbare under same miljøforhold
vise tilstrekkeleg variasjon mellom sortar til å kunne brukast til å skilje mellom dei
på ein presis måte kunne kjennast igjen og beskrivast
kunne brukast til å vurdere kravet om stabilitet og einsartaheit
For sortar som består nyheitsprøvinga, blir det utarbeidd ein sortsbeskrivelse som beskriv eigenskapane til sorten.
Retningslinjer for DUS-testing
Retningslinjer for nyheitsprøving av plantesortar og teknisk spørjeskjema finn du på nettsidene til Community Plant Variety Office (CPVO) og International Union For The Protection Of New Varieties Of Plants (UPOV):
Stortinget har vedtatt at ein del av Mattilsynets utgifter skal finansierast av gebyr og avgifter. For godkjenning av plantesortar skal gebyra bidra til å dekke utgiftene med nyheitsprøving (DUS-test), verdiprøving og saksbehandling.
Illustrasjon: Mattilsynet
Gjeldande gebyr :
Prøving og godkjenning av plantesortar, per år.
Kopi av DUS-test bestilt frå utanlandsk prøveinstitusjon
DUS-test gjennomført i utlandet. Gebyret dekkjer arbeidet til Mattilsynet.I tillegg skal utgiftene som Mattilsynet har til sjølve DUS-testen, dekkjast separat. Dette beløpet kan variere.
Godkjenning av plantesortar utan verdiprøving (blant anna bevaringsverdige sortar og tradisjonssortar av grønsaker)
Gebyrsatsane står i forskrift om gebyr til Mattilsynet, §§ 2-2 og 2-3 og vedlegg 1.
Regelverk
Forskrift om gebyr til Mattilsynet
Forskrift om gebyr til Mattilsynet
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1-1. Formål
Denne forskriften fastsetter gebyr til staten. Gebyrene skal dekke utgifter Mattilsynet har i forbindelse med tilsyn, kontroll og særskilte ytelser.
Den som er gebyrpliktig etter denne forskriften plikter å gi Mattilsynet opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kunne fastsette, endre eller innkreve gebyr etter denne forskriften. Slik informasjon skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer.
§ 1-4. Innhenting av opplysninger fra offentlige myndigheter
Offentlige myndigheter skal uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til Mattilsynet som er nødvendig for fastsetting og endring av gebyr etter denne forskriften.
§ 1-5. Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter
Opplysninger som Mattilsynet mottar eller innhenter i forbindelse med gebyr, kan uten hinder av taushetsplikt utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for at mottaker skal kunne utføre sine oppgaver.
Kapittel II. Gebyr for særskilte ytelser
§ 2-1. Definisjon
Med særskilte ytelser menes behandling av søknader om godkjenning, tillatelse, utstedelse av attester og sertifikater, tildeling av merke- og eierrettigheter, avgiftsrettigheter og lignende.
§ 2-2. Gebyr for særskilte ytelser
Vedlegg 1 til denne forskriften fastsetter hvilket gebyr som skal betales for den enkelte særskilte ytelse.
Vedlegg 2 til denne forskriften fastsetter hvilket gebyr den som søker om godkjenning av aktive stoffer og preparater etter plantevernmiddelforskriften, skal betale.
Søker skal betale redusert gebyr som angitt i vedlegg 2 del B, når
a.
vurderingen gjøres kun på ett eller to fagområder, eller
b.
vurderingen av et preparat er dekket av tidligere vurdering av et annet eller samme preparat.
Gebyr skal også betales når en ytelse i vedlegg 1 eller 2 avslås eller når saksbehandlingen avbrytes på grunn av forhold hos gebyrpliktige.
§ 2-3. Gebyr til dekning av utgifter til eksterne vurderinger, rapporter og analyser mv.
Dersom behandling av en særskilt ytelse medfører utgifter til eksterne vurderinger, rapporter og analyser mv., kan Mattilsynet kreve disse utgiftene dekket. Gebyret skal tilsvare summen av de påløpte utgiftene.
Kapittel III. Gebyr for tilsyn og kontroll med økologisk produksjon
§ 3-1. Plikt til å betale gebyr for økologiske virksomheter
Virksomheter som har fått utstedt et økologisertifikat og dermed er omfattet av registrerings- og kontrollordningen for økologisk produksjon, skal betale et årlig gebyr for tilsyn og kontroll etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Virksomheter som er unntatt fra plikten til å inneha et økologisertifikat, jf. økologiforskriften § 6, plikter ikke å betale gebyrer.
§ 3-2. Gebyr for virksomheter som driver med økologisk akvakulturproduksjon
Virksomheter som driver med primærproduksjon av økologiske akvakulturprodukter betaler et grunngebyr på kr 3 850 per år. I tillegg betaler de følgende gebyrer:
a.
kr 1 270 per time for gjennomføring av inspeksjon
b.
kr 1 270 per time for saksbehandling
c.
analysegebyr til selvkost for analyser av produkter eller i produksjonen
d.
gebyr tilsvarende statens satser for utgifter til reise, diett og overnatting i forbindelse med inspeksjon.
Virksomheter som driver med både primærproduksjon og foredling av akvakulturprodukter, skal kun betale gebyrer etter denne paragrafen.
§ 3-3. Gebyr for virksomheter som driver med primærproduksjon av økologiske landbruksprodukter
Virksomheter som driver med primærproduksjon av økologiske landbruksprodukter betaler et grunngebyr på kr 2 195 per år. I tillegg betaler de følgende gebyrer:
a.
kr 910 per år om virksomheten har husdyr eller driver parallellproduksjon
b.
kr 9,40 per dekar karensareal eller økologisk areal per år
c.
kr 985 ved utmelding av kontrollordningen etter inspeksjonsbesøket. Gebyr etter a) eller b) betales ikke i slike tilfeller.
§ 3-4. Gebyr for virksomheter som driver økologisk med annet enn primærproduksjon
Virksomheter som driver med produksjon, omsetning, eksport eller import av økologiske næringsmidler, fôr eller andre foredlede eller avledede produkter, betaler følgende grunngebyr per år:
a.
kr 8 020 for virksomheter som produserer, herunder pakker, merker eller foredler, eller importerer økologiske produkter fra land utenfor EØS-området
b.
kr 2 010 for virksomheter som lagrer eller omsetter økologiske produkter og virksomheter som gjør endringer i merkingen dersom dette bare innebærer oversettelse av denne til norsk
c.
kr 985 for gårdsbruk som driver foredling.
Virksomheter som kun driver med foredling og ikke primærproduksjon av økologiske akvakulturprodukter, betaler gebyr etter denne paragrafen.
§ 3-5. Halvt gebyr og tilleggsgebyr
Ved tilknytning etter 1. september betaler foredlingsvirksomheter, jf. § 3-4, halvt gebyr for årlig deltakelse i kontrollordningen.
Virksomheter som driver primærproduksjon, jf. § 3-2 og § 3-3, og foredlingsvirksomheter, jf. § 3-4, betaler følgende tilleggsgebyr:
a.
kr 6 025 for virksomheter som ønsker inspeksjon på kort varsel med ferdigstilling innen 12 uker
b.
kr 5 020 dersom virksomhetene avbestiller en inspeksjon mindre enn en uke før avtalt tidspunkt eller ikke møter opp til avtalt inspeksjon, med mindre det kan dokumenteres gyldige grunner for avbestillingen eller uteblivelsen.
§ 4-1. Gebyr for kjøttkontroll ved slakteri med kontinuerlig post mortem kontroll
Slakteri for tamme hov- og klauvdyr, oppdrettsvilt eller fjørfe der post mortem kontrollen foregår kontinuerlig mens det slaktes, skal betale gebyr til Mattilsynet for pålagt kjøttkontroll. Gebyrpliktig kontroll omfatter ante mortem kontroll utført på slakteriet, post mortem kontroll inkludert etterkontroll av slakt og trikinundersøkelse. I fjørfeslakterier hvor slakteripersonalet i samsvar med artikkel 18 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625, bistår Mattilsynet i post mortem kontrollen, omfatter gebyret også Mattilsynets lovpålagte tilstedeværelse under denne kontrollen.
Gebyret fastsettes på grunnlag av antall dagsverk kjøttkontroll, à 7,5 timeverk, i henhold til årsplan fra slakteriet, etter en dagsverksats på kr 7 500. For arbeid før kl. 07.00 og etter kl.17.00 fra mandag til fredag, betales et tillegg på 40 % av en timeverksats på kr 1000. For arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 fra mandag til fredag, og på lørdager, søndager og offentlige helge- og høytidsdager, utgjør tillegget 80 %.
Gebyret skal likevel ikke overstige kr 2,10 per kilo slakt som gjennomsnitt på årsbasis.
§ 4-2. Gebyr for kjøttkontroll ved slakteri med utsatt post mortem kontroll
Slakterier for tamme hov- og klauvdyr, oppdrettsvilt eller fjørfe med utsatt post mortem kontroll, skal betale gebyr til Mattilsynet. Gebyrpliktig kontroll omfatter ante mortem kontroll utført på slakteriet, post mortem kontroll inkludert etterkontroll av slakt og trikinundersøkelse. I tillegg skal gebyret dekke reisetid, reiseutgifter og medgått ventetid.
Gebyret fastsettes på grunnlag av hvert påbegynt timeverk etter en timeverksats på kr 1 000. For arbeid før kl. 07.00 og etter kl.17.00 fra mandag til fredag, betales et tillegg på 40 % av timeverksatsen. For arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 fra mandag til fredag, på lørdager, søndager og offentlige helge- og høytidsdager, utgjør tillegget 80 %. Til dekning av reisetid og reiseutgifter skal kr 1 000 legges til.
Gebyret skal likevel ikke overstige kr 2,10 per kilo slakt ved den gjennomførte kontrollen.
Dersom meldt slakting ikke finner sted, skal slakteriet betale gebyr på kr 2 000 for dekning av Mattilsynets utgifter ved oppmøte og reise.
§ 4-3. Gebyr for kontroll av kjøtt fra viltlevende vilt
Viltbehandlingsanlegg som fremstiller kjøtt fra viltlevende vilt for pålagt kjøttkontroll, skal betale gebyr til Mattilsynet. Gebyrpliktig kontroll omfatter post mortem kontroll og kontroll av erklæring fra kompetent jeger.
For kontroll av viltlevende storvilt utgjør gebyret kr 190 per dyr.
For hvert kontrollbesøk med kontroll av viltlevende småvilt utgjør gebyret kr 190 per 10 dyr.
§ 4-4. Gebyr for kontroll av oppdrettsvilt som er avlivet på oppdrettsstedet
Slakteri og viltbehandlingsanlegg som fremstiller kjøtt fra oppdrettsvilt som er avlivet på oppdrettsstedet, for pålagt kjøttkontroll, skal betale gebyr til Mattilsynet. Gebyrpliktig kontroll omfatter post mortem kontroll og kontroll av attest som følger med dyrene inn.
Gebyret utgjør kr 190 per dyr.
§ 4-5. Årlig slakteplan for slakteri
Slakteri som nevnt i § 4-1 skal innen 20. november hvert år oversende plan for påfølgende års slakteaktivitet (årsplan) til Mattilsynets stedlige kontor. Ved oppstart av nytt slakteri eller gjenopptakelse av slakting ved tidligere nedlagt slakteri, skal årsplan oversendes senest 3 måneder før oppstart av slakting.
Årsplan skal oversendes på skjema fastsatt av Mattilsynet og inneholde opplysninger om:
1.
forventet slaktemengde fordelt på dyreart,
2.
forventet gjennomføring av slakting på ulike slakteuker,
3.
forventet slaktehastighet (antall slakteskrotter per time),
4.
antall slaktelinjer det skal slaktes på samtidig og
5.
start- og sluttidspunkt per dag for hver slaktelinje.
Når slakteri får kunnskap om vesentlige avvik fra foreliggende plan, skal ny årsplan utarbeides og oversendes Mattilsynet straks. Avviket er vesentlig når det medfører minst 10 % endring i slaktemengde eller slaktehastighet eller når gjennomføring av slaktingen endres systematisk.
§ 4-6. Annen melding om behov for kjøttkontroll
Slakteri som nevnt i § 4-1, § 4-2 og § 4-4 og viltbehandlingsanlegg som nevnt i § 4-4, skal i god tid og senest torsdag uken før planlagt slakting, gi Mattilsynets stedlige kontor opplysninger om dyreart som skal slaktes, antall dyr og slaktetidspunkt. Ved endringer skal det snarest mulig gis melding om dette.
Viltbehandlingsanlegg som fremstiller kjøtt fra viltlevende vilt til kontroll, skal snarest mulig melde fra til Mattilsynets stedlige kontor om behov for kontroll.
§ 4-7. Fastsettelse av gebyr
Gebyr etter § 4-1 og § 4-2 fastsettes ved enkeltvedtak.
Kapittel V. Gebyr for grensekontroll
§ 5-1. Plikt til å betale gebyr for grensekontroll
Importør eller dennes representant skal betale gebyr etter dette kapitlet for offentlig kontroll av forsendelser av dyr og varer som importeres til Norge fra stater utenfor EØS, og som skal kontrolleres av Mattilsynet når de kommer til landet.
Gebyr skal også betales dersom den offentlige kontrollen har resultert i avvisning eller destruksjon av forsendelsen.
§ 5-2. Gebyr for grensekontroll av animalske næringsmidler og produkter
For import av alle animalske næringsmidler, andre produkter av animalsk opprinnelse og høy og halm skal det betales
a.
kr 3 295 per forsendelse og
b.
kr 110,75 per tonn for fisk og fiskevarer, animalske produkter som ikke er næringsmidler, samt høy og halm, eller
c.
kr 1,12 per kg for andre næringsmidler enn fisk og fiskevarer eller
d.
kr 26,45 per tonn for fiskemel og fullfôr til fisk eller
e.
kr 22,00 per tonn for fiskeolje og olje for sjøpattedyr.
For import av forsendelser med en nettovekt under 100 kg, betales i stedet kr 2 200 per forsendelse.
§ 5-3. Gebyr for grensekontroll av levende dyr
For import av levende dyr skal det betales
a.
kr 3 295 per forsendelse og
b.
kr 110,75 per tonn for storfe, dyr av hestefamilien, svin, sauer, geiter, fjørfe, kaniner, smått fuglevilt, smått marklevende vilt, villsvin eller drøvtyggere.
For import av forsendelser med en nettovekt under 100 kg, betales i stedet kr 2 200 per forsendelse.
§ 5-4. Gebyr for kontroll av ikke-animalske næringsmidler og fôrvarer
For import av forsendelser av ikke-animalske næringsmidler og fôrvarer, som etter forskrift skal kontrolleres ved innførsel til EU/EØS, skal det betales:
a.
kr 1 850 per forsendelse for dokumentkontroll,
b.
kr 1 100 per påbegynte time når det gjennomføres identitetskontroll og fysisk kontroll av forsendelsen, og
c.
utgiftene for analyseprøvene for forsendelsen.
§ 5-5. Gebyr for grensekontroll ved transitt, omlasting og gjeninnførsel
Ved transitt av forsendelse skal det, i stedet for gebyr etter reglene i § 5-2 og § 5-3, betales
a.
kr 1 100 per forsendelse og
b.
kr 359 for hvert påbegynte kvarter for hver av Mattilsynets medarbeidere som deltar ved kontroll av forsendelsen.
Ved omlasting av forsendelse skal det betales
a.
kr 288 for hvert påbegynte kvarter, og
b.
dersom Mattilsynet må foreta dokumentkontroll, kr 1 100 eller
c.
dersom Mattilsynet må underkaste forsendelsen endelig veterinærkontroll, gebyr etter reglene i § 5-2 og § 5-3.
Ved gjeninnførsel av produkter og levende dyr som er avvist av tredjeland, skal importøren eller dennes representant betale gebyr etter reglene i § 5-2 og § 5-3.
§ 5-6. Overtidsgebyr
Må kontrollen gjennomføres utenfor tidsrommet kl. 08.00 og 15.30 og dette ikke skyldes forhold ved Mattilsynet, skal det i tillegg til gebyrene fastsatt i § 5-2 til og med § 5-4 betales
a.
kr 420 for hver påbegynt time på hverdager mellom kl. 06.00 og 08.00 og mellom 15.30 og 21.00 eller
b.
kr 840 for hver påbegynt time på hverdager mellom kl. 21.00 og 06.00, og på lørdager, søndager og offentlige helge- og høytidsdager.
§ 5-7. Ventegebyr
Kan kontrollen ikke gjennomføres på det tidspunktet som er forhåndsmeldt og dette medfører ventetid for Mattilsynets personell, og dette verken skyldes omstendigheter ved Mattilsynet eller force majeure på importørens side, skal det betales
a.
kr 1 100 for hver påbegynt time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 08.00 og 15.30 eller
b.
kr 1 470 for hver påbegynt time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 06.00 og 08.00 og mellom kl. 15.30 og 21.00 eller
c.
kr 1 885 for hver påbegynt time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 21.00 og 06.00, og på lørdager, søndager og offentlige helge- og høytidsdager.
§ 5-8. Fastsettelse av gebyr
Mattilsynet fastsetter gebyr etter § 5-4, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 ved enkeltvedtak.
Kapittel VI. Gebyr for tilsyn og kontroll med fiskehelse og fiskevelferd i akvakulturanlegg
§ 6-1. Gebyr for tilsyn og kontroll med fiskehelse og fiskevelferd i akvakulturanlegg
Gebyr etter dette kapitlet skal dekke Mattilsynets utgifter i forbindelse med tilsyn og kontroll med bestemmelser om fiskehelse og fiskevelferd i matloven, dyrevelferdsloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene.
Det skal ikke betales gebyr for Mattilsynets behandling av klager på vedtak.
Gebyrpliktig etter § 6-2 skal betale et gebyr på kr 27 750 til dekning av utgifter Mattilsynet har ved inspeksjon av akvakulturanlegg. Inspeksjon inkluderer forarbeider, reise, inspeksjon og etterarbeid med rapportskriving.
Når inspeksjonen omfatter anlegg som har tillatelse til å produsere både settefisk og matfisk, skal det betales et gebyr på kr 37 000.
§ 6-4. Gebyr for revisjon av akvakulturanlegg
Gebyrpliktig etter § 6-2 skal betale gebyr til dekning av utgifter Mattilsynet har ved revisjoner knyttet til forskrift 19. mars 2004 nr. 537 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen. Revisjon inkluderer forarbeider, reise, revisjon og etterarbeid med rapportskriving.
For revisjon av foretak med samlet tillatt biomasse på opptil 5 000 tonn, skal det betales et gebyr på kr 185 000.
For revisjon av foretak med samlet tillatt biomasse fra 5 000 opptil 30 000 tonn, skal det betales et gebyr på kr 323 750.
For revisjon av foretak med samlet tillatt biomasse på 30 000 tonn eller mer, skal det betales et gebyr på kr 416 250.
§ 6-5. Gebyr for dokumentkontroll
Gebyrpliktig etter § 6-2 skal betale et gebyr til dekning av utgifter Mattilsynet har ved dokumentkontroll av lakselusdata og andre driftsdata som er pålagt innrapportert for tilsyn og kontroll med etterlevelse av regelverk om fiskehelse og fiskevelferd. Med dokumentkontroll menes gjennomgang av innrapporterte data med skriftlig oppfølging ved at Mattilsynet for eksempel etterspør informasjon om tiltak, rapporter og eventuelt fatter vedtak.
Når Mattilsynet følger opp innrapporterte data, skal det betales et gebyr på kr 4 625.
Når Mattilsynet i tillegg til innrapporterte data, innhenter dokumentasjon fra anlegget, skal det betales et gebyr på kr 9 250.
§ 6-6. Gebyr for saksbehandling av driftsplaner
Gebyrpliktig etter § 6-2 skal betale et gebyr per søknad på kr 5 550 til dekning av utgifter Mattilsynet har ved saksbehandling av driftsplaner etter akvakulturdriftsforskriften § 40.
§ 6-7. Gebyr for saksbehandling av dispensasjonssøknader
Gebyrpliktig etter § 6-2 skal betale et gebyr per søknad på kr 9 250 til dekning av utgifter Mattilsynet har ved saksbehandling av dispensasjonssøknader fra regelverk om fiskehelse og fiskevelferd.
Kapittel VII. Gebyr for oppfølgende kontroll
§ 7-1. Gebyr for oppfølgende kontroll
Enhver skal betale gebyr til Mattilsynet for utgifter som følger av oppfølgende kontroll.
Med oppfølgende kontroll menes tilsyn og kontroll som opprinnelig ikke var planlagt og som har vært nødvendig for å vurdere omfang og konsekvens av at regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd, ikke er blitt fulgt, eller for å verifisere at tidligere brudd på regelverket er rettet opp, jf. kontrollforordningen (EU) 2017/625 art. 79 nr. 2 c.
Gebyret skal være
a.
kr 2 775 dersom oppfølgende kontroll er gjennomført ved fysisk tilsyn
b.
kr 1 388 dersom oppfølgende kontroll er gjennomført på annen måte
Kapittel VIII. Administrative bestemmelser
§ 8-1. Innbetaling av gebyr
Gebyret skal innbetales til Mattilsynet, eller annen instans som er gitt myndighet av Mattilsynet.
Gebyret skal innbetales på den måten Mattilsynet eller instans som er gitt myndighet, bestemmer. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato hvis ikke annet er bestemt. Hvis gebyret ikke betales innen fristen må gebyrpliktige i tillegg betale renter, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Det kan også pålegges purregebyr.
Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan sette som vilkår for etterskuddsvis betaling av gebyr, at det stilles garanti. Overfor en gebyrpliktig som tidligere har misligholdt en gebyrbetaling, og i andre særlige tilfeller, kan Mattilsynet kreve at gebyret betales forskuddsvis.
§ 8-2. Klage
Enkeltvedtak om fastsettelse av størrelse på gebyr, kan påklages til Mattilsynet etter forvaltningslovens bestemmelser.
§ 8-3. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særskilte tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 8-4. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 15. mai 2026.
Samtidig oppheves følgende forskrifter:
Godkjenning av preparater
(Førstegangsvurderinger og revurderinger)
Norge er saksbehandlende land i sonen
498 345
Tillegg for flere aktive stoffer
63 895
Tillegg for ekvivalensbedømming
15 335
Tillegg for preparat som inneholder GM-mikroorganismer
76 675
Norge er berørt land i sonen – saken behandles av annet land
(Nasjonal godkjenning)
230 005
Tillegg for preparat som inneholder GM-mikroorganismer
76 675
Norge er saksbehandlende land for preparat som vurderes for hele EØS-området (preparater for bruk i veksthus, beisemiddel m.m.)
562 250
Tillegg for flere aktive stoffer
63 895
Tillegg for ekvivalensbedømming
15 335
Norge er saksbehandlende land for lavrisikopreparat
74 110
Tillegg for flere aktive stoffer
63 895
Tillegg for ekvivalensbedømming
15 335
Nasjonal godkjenning av hjelpestoff (adjuvant)
74 110
Nasjonal godkjenning av lavrisikopreparat (Norge er berørt land)
10 855
Norge er saksbehandlende land når dyrkingsareal er under 30 000 dekar i sonen
74 110
Nasjonal godkjenning når dyrkingsareal er under 30 000 dekar i sonen (Norge er berørt land)
10 855
Gjensidig godkjenning – preparatet er godkjent i samme sone og aktivt stoff er tidligere godkjent i Norge
230 005
46 000
10 215
Gjensidig godkjenning – preparatet er godkjent i annen sone og aktivt stoff er tidligere godkjent i Norge
255 570
51 115
10 215
Gjensidig godkjenning – preparatet er kun vurdert etter direktiv 91/414/EØF og aktivt stoff er tidligere godkjent i Norge
255 570
51 115
10 215
Gjensidig godkjenning – tilleggsgebyr når aktivt stoff ikke tidligere er godkjent i Norge
63 895
Gjensidig godkjenning – lavrisikopreparat
10 855
Gjensidig godkjenning – preparat til små arealer (mindre enn 10 000 dekar dyrkingsareal i Norge)
10 855
Endring av preparatgodkjenning
Norge er saksbehandlende land – endringen dekkes ikke av tidligere risikovurdering
217 230
43 445
10 215
Nasjonal godkjenning (Norge er berørt land i sonen – endringen gjøres etter saksbehandlende lands konklusjon) – endringen dekkes ikke av tidligere risikovurdering
140 565
28 115
10 215
Endringen dekkes av tidligere risikovurdering og medfører merarbeid for Norge
115 005
23 000
10 215
Endringer for lavrisikopreparat som medfører merarbeid for Norge
10 855
Endringer for preparat til dyrkingsareal under 30 000 dekar i sonen som medfører merarbeid for Norge
10 855
Endring av tilvirkningsprosess eller plass o.l. (ekvivalensbedømming) som medfører merarbeid for Norge.
25 560
Endring av preparatsammensetning som medfører merarbeid for Norge
25 560
Andre endringer av administrativ art (f.eks. produktnavn) som medfører merarbeid for Norge
10 215
Dispensasjoner
Nødssituasjon som gjelder plantehelse
2 550
Forskning og utvikling
2 550
Godkjenning av parallellhandel
Preparatet er godkjent i et annet land i EØS-området og er identisk med et som alt er på markedet i Norge
25 560
Utvidet preparatgodkjenning
Utvidelse av allerede godkjent preparat til bruk på vekst som dyrkes på lite areal eller til bruk ved et eksepsjonelt behov i vekst som dyrkes i større omfang.
10 855
Endring av pågående søknad
Tillegg for endring av en pågående søknad, når endringen krever ny vurdering av de ensartede prinsippene (f.eks. bruksutvidelse, endret dose eller påføringsmetode).
