1. The page is not available in English
    English homepage

Slik handterer du hestegjødsel

Det er krav om at hestegjødsel blir lagra og brukt på ein måte som ikkje fører til forureining eller fare for smitte.

Publisert

Det er fleire regelverk som regulerer lagring og bruk av hestegjødsel, og forvaltingsansvaret er fordelt mellom Mattilsynet, Statsforvaltaren og kommunane. Du kan enten spreie hestegjødsla på godkjent spreieareal, eller du kan levere den til eit godkjent anlegg for mottak av husdyrgjødsel.

Bruk på godkjent spreieareal

Har du eit vanleg hestehald, der det ikkje er mistanke om smittsame dyresjukdommar, kan du spreie uhygienisert hestegjødsel på godkjent spreieareal innan fylket. 

Det er krav til sjølve spreiearealet, til mengda du kan spreie og til tidspunktet for spreiing. Hestegjødsla må inngå i gjødslingsplanen på det gardsbruket der han blir spreidd. Viss gjødsla skal brukast på areal som blir drivne av andre, skal det normalt ligge føre ein skriftleg avtale av minst fem års varigheit.

Krava til spreieareal, spreietidspunkt og gjødslingsplan er beskriven i forskrift om gjødselvarer osb. av organisk opphav, del III. Det er kommunen som fører tilsyn med dette. 

Mattilsynet må gi løyve dersom du ønsker å spreie uhygienisert hestegjødsel på godkjent spreieareal i eit anna fylke. Det er mottakar av hestegjødsla som sender søknaden til det lokale Mattilsynet, og det må dokumenterast at det ikkje er påvist smittestoff som for eksempel salmonella, campylobacter, MRSA i besetninga som gjødsla stammar frå. Løyvet blir gitt for inntil eitt år om gongen. 

Levere til godkjent anlegg

Hestegjødsel kan leverast til eit anlegg som er godkjent for mottak for animalske biprodukt. Det er mest aktuelt å levere hestegjødsel til eit komposteringsanlegg, men levering til biogassanlegg kan også vere aktuelt. Anlegget skal vere godkjent av både Mattilsynet og Statsforvaltaren. For å få godkjenning, må anlegga innfri visse krav til behandling av hestegjødsla, blant anna er det krav til hygienisering.

Les gjerne om krava til godkjenning og hygienisering etter animaliebiproduktforskrifta:

Veileder for komposteringsanlegg

Veileder for biogassanlegg

For å finne eit godkjent komposteringsanlegg/biogassanlegg i nærleiken som du kan levere hestegjødsel til, må du finne anlegget både på lista hos Statsforvaltaren, Norske utslepp (norskeutslipp.no) og generert avfall og hos Mattilsynet og deretter velje komposteringsanlegg eller eventuelt biogassanlegg.

Hestegjødsel som er omdanna i eit godkjent anlegg, kan omsettast som gjødselvare.  Gjødselproduktet må registrerast hos Mattilsynet, og det er krav til kvalitet og merking.

Gå til Mattilsynets skjemateneste

Dette er ikkje tillate når det gjeld bruk av hestegjødsel

  • Du kan ikkje mellomlagre tørr hestegjødsel på bakken lengre enn tre år.
  • Det er ikkje tillate å bruke hestegjødsel på utmark.
  • Du kan ikkje gi vekk hestegjødsel til privatpersonar for bruk i hagar utan at produktet er omdanna i eit godkjente anlegget og produktet er registrert hos Mattilsynet.
  • Du kan ikkje omsette eller gi vekk hestegjødsel til jordproduksjon, re-vegetering, bruk i parkar eller andre grøntareal utan at det er omdanna i eit godkjente anlegget og produktet er registrert hos Mattilsynet.

Det er ikkje spesielle reglar for hestegjødsel frå travbanar, arrangement for hestesport og liknande. Men sidan denne gjødsla har ein noko meir uoversiktleg smittestatus, blir det anbefalt at han blir hygienisert før bruk. Det er likevel ikkje eit forbod mot at slik hestegjødsel blir spreidd ubehandla på godkjent spreieareal. Regelverket for organiske gjødselvarer er under revisjon og det kan på sikt komme endringar i reglane.

Reglane som gjeld for lagring av hestegjødsel

Ta kontakt med kommunen dersom du har spørsmål om reglane som gjeld for lagring av hestegjødsel.

For å få betre gjødseleffekt er det mange som komposterer hestegjødsel i ein periode før dei bruker gjødsla på eige landbruksareal. Denne typen kompostering blir sett på som lagring før bruk, og set ikkje krav til komposteringsmetode eller hygienisering og krev heller ikkje godkjenning.

Regelverk
  1. Gjødselvareforskriften
  2. Animaliebiproduktforskriften
  3. Forskrift om gjødslingsplanlegging

Gjødselvareforskriften

Kapittel III. Produktkrav
§ 14. Generelt produktkrav
Mattilsynet kan begrense eller forby produksjon, omsetning eller import av gjødselvarer som kan medføre skade på menneskers, dyrs eller planters helse eller på miljøet.
§ 15. Råvarer til bruk i gjødselvarer
Bare de råvarene som er angitt i vedlegg 1 kan brukes ved produksjon av gjødselvarer. Til produksjon av biokull og aske kan det bare brukes råvarer i gruppe 1 i vedlegg 1. Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til bruk av andre råvarer.
Tillatelse til bruk av andre råvarer enn de som følger av første ledd kan bare gis dersom råvaren har en dokumenterbar nyttevirkning for produktet eller produksjonsprosessen den skal brukes i, og ikke medfører fare for helse eller miljø. Det kan stilles vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom det foreligger nye opplysninger, endringer i kunnskapsgrunnlaget eller andre forhold som tilsier at vilkårene for tillatelsen ikke lenger er oppfylt.
Råvarene det gis tillatelse til etter andre ledd skal ikke forutsette bestemte bruksbetingelser for det ferdige produktet for at bruken skal vurderes som akseptabel for helse og miljø. Det skal heller ikke være nødvendig å sette mengdebegrensning på andelen av råvaren i det ferdige produkt for at bruken skal være akseptabel for helse og miljø.
Mattilsynet kan fastsette endringer i vedlegg 1.
§ 16. Søknader om tillatelse til bruk av råvarer
Søknader om tillatelse til bruk av råvarer skal leveres på den måten Mattilsynet bestemmer og skal minst inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    opplysninger om søkeren med kontaktinformasjon
  2. b.
    opplysninger om produsenten av råvaren
  3. c.
    opplysninger om tiltenkt bruk av råvaren
  4. d.
    dokumentasjon av råvarens nytteverdi og en risikovurdering av råvaren
  5. e.
    relevante analyseresultater.
§ 17. Gjødselvaretilsetninger
Gjødselvaretilsetninger kan bare markedsføres til bruk i gjødselvarer eller brukes ved produksjon av gjødselvarer dersom det er gjort en risikovurdering. Gjødselvaretilsetningen skal ikke medføre en økt risiko av betydning for skade på helse og miljø. Den samlede konsentrasjonen av alle gjødselvaretilsetninger skal ikke overstige fem prosent av den totale vekten av råvarene.
Oljer, alkoholer eller lignende som brukes for å øke gassutbyttet ved biogassproduksjon regnes som råvarer og ikke gjødselvaretilsetninger.
Gjødselvaretilsetninger som omsettes som egne produkter er unntatt fra kravene i §§ 21 til 23.
§ 18. Hygiene
Gjødselvarer som kan medføre risiko for overføring av sykdommer til dyr eller mennesker eller for spredning av planteskadegjørere ved normal bruk eller mulig misbruk skal behandles med metoder som er validert etter kravene i § 19.
For animalske biprodukter gjelder kravene i denne paragrafen bare i de tilfeller kravene har som formål å forebygge spredning av planteskadegjørere.
Gjødselvarene skal oppfylle følgende krav:
  1. a.
    det skal ikke være funn av Salmonella i prøve av 25 gram
  2. b.
    umiddelbart etter hygienisering skal det være et lavere innhold av E. coli enn 1000 koloniformende enheter per gram våtvekt
  3. c.
    det skal være mindre enn to spiredyktige frø eller andre plantedeler som kan gi opphav til nye planter per liter ferdig vare.
Husdyrgjødsel behandlet i et biogassanlegg som er unntatt fra kravene til hygieniseringsenhet etter animaliebiproduktforskriften, er omfattet av denne paragrafen bare dersom husdyrgjødselen har opphav fra hestearrangement med internasjonal deltagelse eller har opphav fra andre slakterier enn gårdsslakterier og små slakterianlegg som kun mottar dyr fra samme fylke.
§ 19. Validering av hygieniseringsmetoder
Valideringen av nye hygieniseringsmetoder skal:
  1. a.
    gjennom vitenskapelig dokumentasjon under relevante forsøksbetingelser vise at faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved bruk eller annen håndtering av det organiske materialet er redusert til et akseptabelt nivå
  2. b.
    vise ved poding at innholdet av indikatororganisme Ascaris suum er redusert til null
  3. c.
    vise ved poding at metoden gir minimum 99,9 prosent (5 log10) inaktivering av Salmonella Senftenberg (775W, H2S-negative)
  4. d.
    vise at innholdet av E. coli er redusert til 1000 CFU per gram våtvekt for gjødselvarer der det er relevant
  5. e.
    vise ved poding at antallet infektive cyster av potetcystenematode er redusert til null for gjødselvarer der dette er relevant
  6. f.
    identifisere hvor i behandlingsprosessen hygieniseringen skjer
  7. g.
    identifisere hvilke prosessparametere som er kritiske for hygieniseringen
  8. h.
    bestemme kritiske grenser for aktuelle prosessparametere i hygieniserende behandlingstrinn.
I tilfeller hvor kravene i bokstav b, c, d og e ikke er relevante, kan det identifiseres andre egnende indikatororganismer. Hygieniseringsmetoden må redusere disse til et akseptabelt nivå.
§ 20. Stabilitet
Gjødselvarene skal være stabilisert slik at de ikke forårsaker miljøulemper eller luktulemper utover det som er allmenn forventning innenfor bruksområdet. Kompost og biorest skal være tilstrekkelig nedbrutt, slik at det ikke oppstår veksthemmende effekt ved bruk.
§ 21. Grenseverdier for tungmetall
Gjødselvarer skal klassifiseres i tungmetallklasser. Følgende grenseverdier gjelder for innhold i gjødselvarer i de ulike klassene og må ikke overskrides:
Tungmetallklasse

Grenseverdi
(mg / kg tørrstoff)
0 I II III
Kadmium 0,4 0,8 2 5
Bly 40 60 80 160
Bly i dyrkingsmedier 40 52 52 52
Kvikksølv 0,2 0,6 3 5
Nikkel 20 30 50 80
Sink 150 400 800 1500
Kobber 50 150 650 1000
Krom 50 70 100 150
Første ledd gjelder tilsvarende for klassifisering av råvarene som inngår i produktene. Følgende krav gjelder for tungmetallinnholdet i råvarene:
  1. a.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdiene for klasse I.
  2. b.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse I og II kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse II.
  3. c.
    Råvarer som inngår i gjødselvarer i tungmetallklasse III kan ikke ha et tungmetallinnhold som overskrider grenseverdien for klasse III.
Husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III kan likevel inngå i gjødselvarer i klasse I eller II.
Gjødselvarer i klasse III kan ikke omsettes til bruk i private hager.
§ 22. Særlige fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold
Grenseverdiene i tabellen nedenfor kan brukes som alternativ til grenseverdiene i § 21 for gjødselvarer som har et fosforinnhold på over 1,5 prosent av tørrstoffet. Grenseverdiene endres i tråd med nedtrapping av tillatt maksimal tilførselsmengde av fosfor, jf. forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. Forholdet mellom innhold av totalfosfor og tungmetallet i slike gjødselvarer regnes som milligram fosfor per kilo tørrstoff dividert på milligram tungmetall per kilo tørrstoff og skal ikke være lavere enn:
2025–2028
3,1 kg P/da		 2029–2032
3 kg P/da		 2033–
2,7 kg P/da
Kadmium 7750 7500 6750
Bly 194 188 169
Kvikksølv 5167 5000 4500
Nikkel 310 300 270
Sink 19 19 17
Kobber 24 23 21
Krom 155 150 135
Tungmetallinnholdet i råvarene skal likevel ikke overskride grenseverdien for tungmetallklasse II angitt i § 21 første ledd med unntak av husdyrgjødsel og aske i tungmetallklasse III.
Denne paragrafen gjelder ikke for gjødselvarer som inneholder avløpsslam eller fosfor fra mineralgjødsel. For slike gjødselvarer gjelder § 21.
§ 23. Særlige grenseverdier for tungmetallinnholdet i anleggsjord og jord som råvare
Kravene i § 21 gjelder ikke for anleggsjord og jord som råvare i gjødselvare. Følgende grenseverdier må ikke overskrides for disse:
Tungmetall Grenseverdi
(mg/kg tørrstoff)
Kadmium 1
Bly 52
Kvikksølv 1
Nikkel 50
Sink 150
Kobber 100
Krom 70
Der jord inngår som en av flere råvarer i anleggsjord eller i andre gjødselvarer, gjelder grenseverdiene i første ledd også for jordkomponenten. Tungmetallinnholdet i andre råvarer i anleggsjord skal ikke overskride grenseverdiene for tungmetallklasse III angitt i § 21 første ledd.
§ 24. Aktsomhetsplikt for innhold av uønskede stoffer
Virksomhetene skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å
  1. a.
    sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om innholdet av organiske miljøgifter, plantevernmiddelrester, legemiddelrester og andre helse- eller miljøskadelige stoffer i råvarer og gjødselvarer
  2. b.
    forebygge, begrense eller forhindre at råvarer og gjødselvarer har et slikt innhold av stoffer som er nevnt i bokstav a at dette kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
For kadmium, bly, kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom anses plikten i første ledd for å være oppfylt når gjødselvarene oppfyller de aktuelle kravene i §§ 21, 22 og 23. For råslam, aske og biokull anses plikten i første ledd i tillegg å være oppfylt for miljøgiftene det er gitt grenseverdier for i §§ 25, 26 og 27.
Det er ikke tillatt å fortynne de enkelte råvarene for at de skal komme ned på et akseptabelt nivå for innhold av uønskede stoffer. Blanding av ulike tungmetalklasser som beskrevet i §§ 21 til 23 er likevel tillatt.
For gjødselvarer med råvarer av marint opphav skal det analyseres for innhold av arsen.
§ 25. Særlige grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter i råslam
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for råslam:
Organisk miljøgift Grenseverdi
(mg/kg tørrstoff)
Diethylheksylftalat (DEHP) 50
Summen av perfluor oktylsulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA). 0,04
Polyklorerte bifenyler (PCB7) 0,04
§ 26. Særlige tilleggskrav ved produksjon av aske
Aske skal produseres på en slik måte at temperaturen overstiger 450 °C i minst to sekunder. Det totale innholdet av organisk karbon skal være mindre enn seks prosent tørrstoff av materialet.
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for aske:
Organisk miljøgift Grenseverdi
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) 6 mg PAH16 per kg tørrstoff
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff
§ 27. Særlige tilleggskrav ved produksjon av biokull
Biokull skal produseres under oksygenbegrensende forhold. Biokull må ha et molforhold mellom hydrogen og organisk karbon på mindre enn 0,7. Biokull av avløpsslam regnes fortsatt som avløpsslam.
Følgende grenseverdier for innhold av organiske miljøgifter må ikke overskrides for biokull:
Organisk miljøgift Grenseverdi
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) 6 mg PAH16 per kg tørrstoff
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av PCDD/F per kg tørrstoff
§ 28. Urenheter
Den samlede mengden glass, metall og plast over to millimeter i den ferdige gjødselvaren skal være lavere enn fem gram per kilogram tørrstoff. I gjødselvarer produsert etter 1. januar 2026 skal likevel mengden plast være lavere enn 2,5 gram per kilogram tørrstoff.
Virksomheter skal gjennomføre tiltak for å fjerne glass, metall og plast over to millimeter før behandling eller lagring.
§ 29. Næringsinnhold
Næringsinnholdet i gjødselvarene skal være tilpasset anbefalt bruksområde og bruksmengde.
I anleggsjord skal innholdet av lettløselig fosfor målt med AL-metoden være lavere enn 40 milligram per 100 gram tørrstoff. I gjødselvarer produsert etter 1. januar 2028 skal likevel mengden lettløselig fosfor målt med AL-metoden være lavere enn 30 milligram per 100 gram tørrstoff.
I anleggsjord som inneholder avløpsslam skal innholdet av mineralsk nitrogen være lavere enn 20 milligram per 100 gram tørrstoff.
§ 30. Kvalitet
Produktene skal ha lagrings-, sprednings- og bruksegenskaper som gjør dem egnet til formålet de omsettes til og skal ha dokumenterbar virkning.
Andre gjødselvarer enn jorddekkingsmidler skal ikke ha spirehemmende eller annen veksthemmende effekt ved anbefalt bruk.
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Animaliebiproduktforskriften

Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften) (FOR-2016-09-14-1064)
Se heile forskrifta (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no