Rapportering til VetReg og koder til resepter

Hvorfor er det viktig å rapportere?

Rapportering innen fristen er viktig for å få korrekt matkjedeinformasjon, for å sikre helsemessig trygge næringsmidler, for å ivareta en miljøvennlig produksjon og fremme folkehelse, dyrehelse, dyrevelferd og forbrukerhensyn.

Rapporteringen gir Mattilsynet nødvendig informasjon om legemiddelbruken til produksjonsdyr og hest i Norge. Denne informasjonen er også viktig for at vi skal kunne ivareta våre internasjonale forpliktelser med hensyn til legemiddelbruk og rapportering. Selv om en hest er tatt ut av matkjeden og ikke skal slaktes, skal all bruk av legemidler rapporteres til VetReg.

Rapporteringen gir informasjon både om tilbakeholdelsesfrister for slakt og startforbud hos hest. 

Et eksempel på forbudt legemiddel til produksjonsdyr og hest, er Fenylbutazon. Dersom dette brukes til hest, må hesten tas ut av matkjeden ved å nedtegne dette i hestens pass. Dette skal også meldes fra til nasjonalt hesteregister.

Slik rapporterer du i VetReg

Din autorisasjon som dyrehelsepersonell, og dermed retten til å forskrive legemidler, er gitt deg som privatperson.

Du må derfor velge å rapportere for deg selv som privatperson i Altinn hvis du benytter Mattilsynets skjematjeneste som har innlogging via Altinn.

Gå til Mattilsynets skjematjeneste

Du kan laste ned brukerveiledning til Mattilsynets legemiddelrapporteringsskjema hvis du er usikker på hvordan du skal registrere: Brukerveiledning til Mattilsynets legemiddelrapporteringsskjema (PDF)

Innføringen av VetReg medførte endring i alle veterinærers rutiner når det gjelder utstedelse av resepter. Veterinærer som behandler kjæledyr skal ikke rapportere legemiddelbruk til VetReg før i 2028, men de må allikevel tilpasse sine forskrivningsrutiner på samme måte som til produksjonsdyr og hest.

Endringer i rapporteringen

Fra 1. januar 2024 skal Mattilsynet rapportere bruk av visse antimikrobielle midler til EU. Det er laget et veiledningsdokument fra EMA på hvordan medlemslandene skal rapportere.  Mattilsynet har endret dyrekategoriene i VetReg i tråd med dette.

Kategoriene bygger på informasjonen hentet fra tabell 1-6 i manualen publisert av EMA.

Antimicrobial use data reporting per animal categories (numerator) – Manual for reporting the data to the Agency (europa.eu)

Veiledning til registrering av dyrekategorier i VetReg (PDF)

I 2023 ble det endringer i hvordan man skal registrere bruk av legemidler i VetReg. Dette gjelder for artene storfe, svin, høns og kalkun. Endringen er at du må velge dyrekategori når du registrerer bruk av legemidler. 

For storfe kan du velge mellom

• storfe kjøttproduksjon
• storfe melkeproduksjon
• storfe andre

For svin kan du velge mellom

• svin kjøttproduksjon
• svin andre

Grunnen til endringen er nytt regelverk i EU. Alle land skal nå rapportere bruk og salg av antimikrobielle midler.

Endringene er:

• Fra 1. januar 2023 skal det rapporteres på kategorier for storfe, svin, høns og kalkun.
• Fra 1. januar 2026 skal vi også rapportere bruk for andre matproduserende dyr.
• Fra 1. januar 2029 så skal det også rapporteres bruk og salg av de samme midlene for hund, katt, mink og rev.

For at Mattilsynet skal kunne rapportere bruksdata, så må de ha god kvalitet, være fullstendige og sammenlignbare. Vi arbeider kontinuerlig med å høyne kvaliteten og du må følge med på informasjon som kommer fra Mattilsynet eller journalsystemet ditt.

Slik rapporterer du legemidler som ikke kan rapporteres i VetReg

Opplysninger som må føres på resepten

Husk se artikkel 105 i ny legemiddelforordning om hvilke opplysninger som skal være med på resepten.

I tillegg må resepter inneholde tilstrekkelig opplysninger slik at utleverer av medisinene (apotek, grossist, fôrforhandler) kan oppfylle sin meldeforpliktelse til VetReg.

Veileder om nye regler for bruk av legemidler til dyr

HPR-nummer

Reseptene må inneholde dyrehelsepersonellets 8-sifrede HPR-nummer. Dersom du ikke kjenner ditt HPR-nummer kan du finne dette på nettsidene til Helsedirektoratet.

Gå til Helsepersonellregisteret (helsedirektoratet.no)

Dyrekategori

Dyrekategori må alltid komme tydelig fram på resepten. Gå veiledningen på lenken under for å få oversikt over hvilke dyrekategorier som kan velges.

Veiledning til registrering av dyrekategorier i VetReg (PDF)

Matproduserende dyr: eier må kunne identifiseres

På resepter til matproduserende dyr og hest, må eier kunne identifiseres. Produsentnummer/organisasjonsnummer og navn skal skrives på resepter til matproduserende dyr. På resepter til eiere av matproduserende dyr som ikke har produsentnummer, kan navn og adresse registrert i folkeregisteret benyttes . Dyreholdets identitet skal ikke meldes inn til VetReg når det gjelder dyrekategoriene som er definert som kjæledyr.

Enkeltdyr av matproduserende arter

På resepter for enkeltdyr av matproduserende arter skal dyrets individnummer oppgis. Hest kan identifiseres med passnummer, microchipnummer eller navn. For flokkbehandling av en gruppe dyr med samme diagnose er det ikke nødvendig å identifisere individene men antall individer må oppgis.

Tilbakeholdelsesfrister

På resepter til matproduserende dyr, skal tilbakeholdelsesfrister for kjøtt, melk, egg og honning oppgis, for hest skal også antall dager startforbud oppgis.

Bruksområde og diagnose

Utleverer av medisiner til dyreeier skal melde bruksområde og diagnose for all legemiddelbruk til VetReg. Alle resepter til landdyr, også til kjæledyr, må derfor påføres en kode som gjør det mulig for den som ekspederer resepten å rapportere uten å ha veterinærfaglig innsikt. For resepter til fisk brukes diagnoser fra diagnoselisten for fisk (uten koding) i tillegg til kode for bruksområde.

Koder for bruksområde

Reseptene skal inneholde en kode for bruksområde som består av en bokstav og en kode for diagnose som består av tre siffer eller bokstaver. Det vil være hoveddiagnosen som avgjør disse valgene ved en sammensatt anamnese eller medisinering.

For eksempel vil en resept på intramammarier mot jurbetennelse kunne ha koden JUR-S.

En forskrivning på forebyggende ormekur vil ha koden BFD-F, mens behandling av en infeksjon med innvollsorm vil ha koden FRD-S. Behandling for listeriose vil ha koden 211-S.

For "Bruksområde" er det tre valg

• A: Andre (inkludert bedøvelse, sedering, kastrering, avhorning osv.)
• F: Forebyggende behandling inkludert vaksiner
• S: Sykdom

For "Diagnose" er det følgende valg

D-sykdommene er en kort liste med sekkebetegnelser som skal gjøre det enkelt å rapportere de vanlige sykdommene. Det er laget en 3-bokstavskode for disse som skal benyttes ved utstedelse av resepter:

• AND – Andre sykdommer av vesentlig omfang/betydning.
• BEV – Skjelett, ledd, bånd, sener og muskulatur
• BFD – Behandling av friske dyr. Brukes blant annet ved sedasjon, vaksinering, bedøvelse, avhorning, kastrering, forebyggende behandling osv.
• BRY – Brysthuleorganer og bloddannende organer
• FRD – Fordøyelsesorganer med lever, bukspyttkjertel
• HUD – Hud og hudorganer, inkludert klauv, klo, hov, nebb
• IOT – Ikke organrelaterte tilstander
• JUR – Jur og spener
• KOB – Kjønnsorganer - obstetrikk
• KRU – Kjønnsorganer – Reproduksjon – Urinveier
• NER – Nervesystem og sanseorganer inkludert øye og øre

Veileder om nye regler for bruk av legemidler til dyr

Tilbakeholdelsestid ved økologisk produksjon

Når veterinæren rapporterer bruk av legemidler ved økologisk produksjon til VetReg, er det den økologiske tilbakeholdelsestiden som skal oppgis.

Når dyr meldes til slakt fra økologisk produksjon og innmeldingen godtas av slakteriet, vil slaktet registreres som økologisk og bonden får oppgjør for økologisk produksjon. Dersom det er den konvensjonelle tilbakeholdelsestiden som er registrert, vil innmeldingen som økologisk slakt bli godtatt av slakteriet og oppgjøret blir gitt som for økologisk produksjon, selv om slaktet ikke oppfyller kravene til tilbakeholdelsestiden for økologisk produksjon.

Dersom det skulle bli nødvendig å levere et dyr til slakt i perioden mellom den konvensjonelle og den økologiske tilbakeholdelsestiden, må produsenten ta kontakt med slakteriet for å få meldt inn dyret på en slik måte at slakteriet får registrert i sine systemer at dette slaktet ikke kvalifiserer for tillegg for økologisk produksjon.

Hvordan følger vi opp brudd på reglene?

Dersom vi finner at en veterinær har brukt forbudte stoffer til matproduserende dyr, eller det er brukt stoffer som er ulovlige fordi de ikke er vurdert for MRL-verdi (maximum residue limit), vil vi varsle vedtak om endrede rutiner.

Ved bruk av forbudte eller ulovlige stoffer, vil dyreholdet følges opp av lokal avdeling i Mattilsynet. Dersom veterinæren gir tilbakemelding om endret rutine, vil vi avslutte saken. Ved gjentatte brudd vil vi trappe opp virkemiddelbruken.

Når det gjelder rapportering, vil veterinærer med størst gjennomsnittlig overskridelse av rapporteringsfristen bli prioritert. Disse veterinærene vil få et veiledningsbrev fra Mattilsynet om kravene til rapportering. Etter en tid vil vi se på rapporteringshastigheten på nytt. Vi vil da trappe opp virkemiddelbruken overfor veterinærer som fortsatt rapporterer for sent. Vi vil følge opp veterinæren over en periode for å sikre at rapporteringsrutinene utbedres.

Dersom det settes feil tilbakeholdelsestider, vil vi veilede eller varsle vedtak om endrede rutiner. Dersom veterinæren gir tilbakemelding om endret rutine, vil vi avslutte saken.