1. The page is not available in English
    English homepage

Rapportering til VetReg og koder til resepter

Alle som bruker legemidler på matproduserende dyr og alle som leverer ut legemidler etter en resept, har rapporteringsplikt. Fristen for å rapportere er 7 dager.

Vis endringer
  1. Oppdatert veiledning om rapportering til VetReg og koder til resepter

    Vi har gjort det enklere for veterinærer å forstå hvilke opplysninger som skal oppgis på resepter. Du som veterinær må alltid oppgi rett dyreart og rett dyrekategori. 

  2. Nye skjemaer for legemidler som ikke kan rapporteres i VetReg

    Veterinærer og apotek har fått skjemaer for innmelding av legemidler som ikke har nasjonalt varenummer i FEST.

Innhold på denne siden

  1. Hvorfor rapportere legemiddelbruk?
  2. Slik rapporterer du i VetReg
  3. Slik rapporterer du legemidler som ikke kan rapporteres i VetReg
  4. Opplysninger som må føres på resepten
  5. Tilbakeholdelsestid ved økologisk produksjon
  6. Hvordan følger vi opp brudd på reglene?

Du som er dyrehelsepersonell, grossist, jobber på apotek, eller er fôrleverandør har ansvar for å rapportere din bruk eller utlevering av legemidler. Bruk av og utlevering av legemidler må rapporteres senest innen syv dager.

Mattilsynet rapporterer bruk av visse antimikrobielle legemidler for storfe, svin og fjørfe til EU. For at rapporteringen skal være korrekt, er det avgjørende at informasjonen vi mottar er riktig og inneholder alle nødvendige detaljer.  

Hvorfor rapportere legemiddelbruk?

Rapportering er viktig for å sikre korrekt matkjedeinformasjon, sikre helsemessig trygge næringsmidler, for å ivareta en miljøvennlig produksjon og for å fremme folkehelse, dyrehelse, dyrevelferd og forbrukerhensyn. 

Rapporteringen gir Mattilsynet nødvendig informasjon om legemiddelbruken til produksjonsdyr og hest i Norge. Denne informasjonen er også viktig for at vi skal kunne ivareta våre internasjonale forpliktelser med hensyn til legemiddelbruk og rapportering. Selv om en hest er tatt ut av matkjeden og ikke skal slaktes, skal all bruk av legemidler rapporteres til VetReg. 

Rapporteringen gir informasjon både om tilbakeholdelsesfrister for slakt og startforbud hos hest.  

Et eksempel på forbudt legemiddel til produksjonsdyr og hest, er Fenylbutazon. Dersom dette brukes til hest, må hesten tas ut av matkjeden ved å nedtegne dette i hestens pass. Dette skal også meldes fra til nasjonalt hesteregister. 

 

Slik rapporterer du i VetReg

Din autorisasjon som dyrehelsepersonell, og dermed retten til å forskrive legemidler, er gitt deg som privatperson.

Du må derfor velge å rapportere for deg selv som privatperson i Altinn hvis du benytter Mattilsynets skjematjeneste som har innlogging via Altinn.

Gå til Mattilsynets skjematjeneste

Du kan laste ned brukerveiledning til Mattilsynets legemiddelrapporteringsskjema hvis du er usikker på hvordan du skal registrere: Brukerveiledning til Mattilsynets legemiddelrapporteringsskjema

Innføringen av VetReg medførte endring i alle veterinærers rutiner når det gjelder utstedelse av resepter. Veterinærer som behandler kjæledyr skal ikke rapportere legemiddelbruk til VetReg før i 2028, men de må allikevel tilpasse sine forskrivningsrutiner på samme måte som til produksjonsdyr og hest.

Koder for dyrekategori

For artene storfe, svin, høns og kalkun må du velge dyrekategori når du rapporterer bruk av legemidler.

For storfe kan du velge mellom

  • storfe kjøttproduksjon
  • storfe melkeproduksjon
  • storfe andre

For svin kan du velge mellom

  • svin kjøttproduksjon
  • svin andre

Mattilsynet er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å rapportere bruk av visse antimikrobielle midler til EU på lik linje med andre land i EU/EØS-området. Det er laget et veiledningsdokument fra EMA på hvordan medlemslandene skal rapportere. Kategoriene bygger på informasjonen hentet fra tabell 1-6 i manualen publisert av EMA. 

Fra 1. januar 2026 skal vi også rapportere bruk for andre matproduserende dyr, og fra 1. januar 2029 så skal det også rapporteres bruk og salg av de samme midlene for hund og katt.

Slik rapporterer du legemidler som ikke kan rapporteres i VetReg

Se hvordan veterinærer og apotek kan rapportere.

For veterinærer

Det er noen få legemidler som du ikke får rapportert gjennom journalsystemer, dyrehelseportalen eller skjematjenesten.

Det er en del legemidler som ikke har nasjonalt varenummer i FEST. Eksempler på dette kan være legemidler som tas inn på registreringsfritak. Et annet eksempel er legemidler med lokale  eller kjedelokale varenummer, gjelder  varenummer serie 6000-799999.

Disse legemidlene får du ikke rapportert til Veterinært Legemiddelregister, men de må rapporteres på eget skjema.

Opplysninger som må føres på resepten

Hvilke opplysninger som skal være på en resept finner du i artikkel 105 i legemiddelforordningen. Under finner du veiledning om hvilke opplysninger en resept skal inneholde.  

Opplysninger som skal oppgis på resepter:

  • Dyreart og ev. dyrekategori
  • Dyreeiers navn og kontaktopplysninger
  • Utsedelsesdato
  • Veterinærens fullstendige navn og HPR-nummer
  • Veterinærens underskrift, ev elektronisk identifisering
  • Preparatets navn og virkestoffer
  • Legemiddelform og styrke
  • Foreskrevet mengde legemiddel eller antall pakninger
  • Dosering
  • Tilbakeholdstid (kun matproduserende dyr)
  • Ev. informasjon som er nødvendig for å sikre riktig bruk av legemiddelet 
  • Ev. erklæring dersom preparatet er forskrevet til profylakse/metafylakse etter kaskadeprinsippet

I tillegg må resepter inneholde tilstrekkelig opplysninger slik at utleverer av medisinene (apotek, grossist, fôrforhandler) kan oppfylle sin meldeforpliktelse til VetReg.

Veileder om nye regler for bruk av legemidler til dyr

HPR-nummer

Du må oppgi det HPR-nummer ditt på resepten. Dersom du ikke kjenner dette, kan du finne det på nettsidene til Helsedirektoratet. 

Gå til Helsepersonellregisteret (register.helsedirektoratet.no)

Dyreart og dyrekategori

Du må oppgi dyreart på resepten. For noen arter må du også oppgi dyrekategori. Mattilsynet trenger informasjon om hvilken dyrekategori antimikrobielle medikamenter brukes på når vi skal rapportere til EU. 

Hvis du skriver resept til følgende dyrekategorier, må det oppgis på resepten:  

  • Storfe kjøttproduksjon 
  • Storfe melkeproduksjon 
  • Storfe andre 
  • Svin, kjøttproduksjon 
  • Svin andre 
  • Høns slaktekylling 
  • Høns, konsumeggproduksjon 
  • Høns andre 
  • Kalkun kjøttproduksjon 
  • Kalkuner andre 
  • And
  • Gås
  • Andre fjørfe
  • Sau
  • Geit
  • Hest
  • Kanin
  • For andre dyr så bruk art, f.eks. hjort, rein, katt, hund osv.

Veiledning til registrering av dyrekategorier i VetReg

Eier må kunne identifiseres

Produsentnummer/organisasjonsnummer og navn skal skrives på resepter til matproduserende dyr. På resepter til eiere av dyr som ikke har produsentnummer, kan navn og adresse registrert i folkeregisteret benyttes.  

Enkeltdyr av matproduserende arter

På resepter for enkeltdyr av matproduserende arter skal dyrets individnummer oppgis. Hest kan identifiseres med passnummer, microchipnummer eller navn. For flokkbehandling av en gruppe dyr med samme diagnose er det ikke nødvendig å identifisere individene, men antall individer må oppgis. 

Tilbakeholdelsesfrister

På resepter til matproduserende dyr, skal tilbakeholdelsesfrister for kjøtt, melk, egg og honning oppgis, for hest skal også antall dager startforbud oppgis.

Bruksområde og diagnose

Utleverer av medisiner til dyreeier skal melde bruksområde og diagnose for all legemiddelbruk til VetReg. Alle resepter til landdyr, også til kjæledyr, må derfor påføres en kode som gjør det mulig for den som ekspederer resepten å rapportere uten å ha veterinærfaglig innsikt. For resepter til fisk brukes diagnoser fra diagnoselisten for fisk (uten koding) i tillegg til kode for bruksområde.

Koder for bruksområde

Reseptene skal inneholde en kode for bruksområde som består av en bokstav og en kode for diagnose som består av tre siffer eller bokstaver. Det vil være hoveddiagnosen som avgjør disse valgene ved en sammensatt anamnese eller medisinering.

For eksempel vil en resept på intramammarier mot jurbetennelse kunne ha koden JUR-S.

En forskrivning på forebyggende ormekur vil ha koden BFD-F, mens behandling av en infeksjon med innvollsorm vil ha koden FRD-S. 

For "Bruksområde" er det tre valg

  • A: Andre (inkludert bedøvelse, sedering, kastrering, avhorning osv.)
  • F: Forebyggende behandling inkludert vaksiner
  • S: Sykdom

For "Diagnose" er det følgende valg

D-sykdommene er en kort liste med sekkebetegnelser som skal gjøre det enkelt å rapportere de vanlige sykdommene. Det er laget en 3-bokstavskode for disse som skal benyttes ved utstedelse av resepter:

  • AND – Andre sykdommer av vesentlig omfang/betydning.
  • BEV – Skjelett, ledd, bånd, sener og muskulatur
  • BFD – Behandling av friske dyr. Brukes blant annet ved sedasjon, vaksinering, bedøvelse, avhorning, kastrering, forebyggende behandling osv.
  • BRY – Brysthuleorganer og bloddannende organer
  • FRD – Fordøyelsesorganer med lever, bukspyttkjertel
  • HUD – Hud og hudorganer, inkludert klauv, klo, hov, nebb
  • IOT – Ikke organrelaterte tilstander
  • JUR – Jur og spener
  • KOB – Kjønnsorganer - obstetrikk
  • KRU – Kjønnsorganer – Reproduksjon – Urinveier
  • NER – Nervesystem og sanseorganer inkludert øye og øre

Veileder om nye regler for bruk av legemidler til dyr

Tilbakeholdelsestid ved økologisk produksjon

Når veterinæren rapporterer bruk av legemidler ved økologisk produksjon til VetReg, er det den økologiske tilbakeholdelsestiden som skal oppgis.

Når dyr meldes til slakt fra økologisk produksjon og innmeldingen godtas av slakteriet, vil slaktet registreres som økologisk og bonden får oppgjør for økologisk produksjon. Dersom det er den konvensjonelle tilbakeholdelsestiden som er registrert, vil innmeldingen som økologisk slakt bli godtatt av slakteriet og oppgjøret blir gitt som for økologisk produksjon, selv om slaktet ikke oppfyller kravene til tilbakeholdelsestiden for økologisk produksjon.

Dersom det skulle bli nødvendig å levere et dyr til slakt i perioden mellom den konvensjonelle og den økologiske tilbakeholdelsestiden, må produsenten ta kontakt med slakteriet for å få meldt inn dyret på en slik måte at slakteriet får registrert i sine systemer at dette slaktet ikke kvalifiserer for tillegg for økologisk produksjon.

Hvordan følger vi opp brudd på reglene?

Dersom vi finner at en veterinær har brukt forbudte stoffer til matproduserende dyr, eller det er brukt stoffer som er ulovlige fordi de ikke er vurdert for MRL-verdi (maximum residue limit), vil vi varsle vedtak om endrede rutiner.

Ved bruk av forbudte eller ulovlige stoffer, vil dyreholdet følges opp av lokal avdeling i Mattilsynet. Dersom veterinæren gir tilbakemelding om endret rutine, vil vi avslutte saken. Ved gjentatte brudd vil vi trappe opp virkemiddelbruken.

Når det gjelder rapportering, vil veterinærer med størst gjennomsnittlig overskridelse av rapporteringsfristen bli prioritert. Disse veterinærene vil få et veiledningsbrev fra Mattilsynet om kravene til rapportering. Etter en tid vil vi se på rapporteringshastigheten på nytt. Vi vil da trappe opp virkemiddelbruken overfor veterinærer som fortsatt rapporterer for sent. Vi vil følge opp veterinæren over en periode for å sikre at rapporteringsrutinene utbedres.

Dersom det settes feil tilbakeholdelsestider, vil vi veilede eller varsle vedtak om endrede rutiner. Dersom veterinæren gir tilbakemelding om endret rutine, vil vi avslutte saken.