Tabell 2: Verdier for utvalgte velferdsparametere før, under og etter avlusning med IMM
Velferdsparametere på merdnivå | Lavrisiko | Høyrisiko |
|---|---|---|
VURDERING FØR BEHANDLING | Grense | Grense |
Akkumulert ukentlig dødelighet %* | 0,07 | 0,5 |
Sjøtemperatur ved IMM °C* | okt.15 | <5 >18 |
Tid siden siste avlusning (uker) | >6 | ≤2 |
Fisk med sår skår 1 (prevalens %) | <10 |
|
Fisk med sår skår 2 (prevalens %) | 0 | >5 |
Fisk med sår skår 3 (prevalens %) | 0 | >0 |
VURDERING UNDERVEIS I BEHANDLING |
| STOPPKRITERIER |
Dødelighet (%) | 0 | 0,8 |
Akutte skader på kropp og øyne, skår 2 og 3 (%) | 0 | >0 |
Nivå avlusingseffekt % | >90 | 75 |
EVALUERING AV BEHANDLING AV EN FISKEGRUPPE | Ønsket resultat | Uønsket resultat |
Observasjoner 24 t etter behandling |
|
|
Akkumulert dødelighet (%) | Ikke angitt | >0,8% |
Avlusingseffekt (%) | >90 | <75 |
Akutte ytre skader på kropp og øyne, skår 2 og 3 (%) | 0 | 0,1 |
Observasjoner 7 dager etter behandling |
|
|
Akkumulert dødelighet (%) | Ikke angitt | >1,3 |
Nødslakt som følge av avlusing | Nei | Ja |
*Basert på vurdering i Laksvel
Forklaring av begrepene som blir brukt i tabellen
Fiskegruppe
Den minste enhet som det er aktuelt å behandle med IMM, som oftest én enkelt merd. Velferdsparameter: Parameter som kan måles eller observeres og gi informasjon om velferdsrisikoen ved å behandle en fiskegruppe med IMM.
Dyrehelsepersonell må benytte de velferdsparameterne som til enhver tid er best egnet for den aktuelle behandlingen de forskriver.
Dødelighet
Omfatter både selvdød fisk og svake individer som er blitt avlivet manuelt eller i bløggebåt.
Lavrisiko
Forholdene ligger godt til rette for å få et velferdsmessig godt eller akseptabelt resultat ved behandling med IMM.
Høyrisiko
I de fleste tilfeller vil det være uforsvarlig å behandle fisken når én eller flere av parameterne har en verdi som indikerer høyrisiko. Dersom du vurderer det slik at behandling er forsvarlig, fordi det kan iverksettes tiltak slik at risikoen knyttet til behandling reduseres til et forsvarlig nivå, må vurderingen din komme klart fram i journalen.
Kunnskapsgrunnlag
- Walde, C og medarbeidere, 2021. Estimating cage-level mortality distributions following different delousing treatments of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway. (wiley.com)
- Grønvik, O og medarbeidere, 2022. Virkemidler for redusert fiskedødelighet i oppdrettsnæringen. Menon-publikasjon nr. 158/2022
- Sveen, L. og medarbeidere, 2020. Mechanical induced wounds in fish -a review on models and healing mechanisms (doi.org). https://doi.org/10.1111/raq.12443
- Sveen, L. og medarbeidere, 2019. Wound healing in post-smolt Atlantic salmon (Salmo salar L.) Scientific Reports (nature.com)
- Personlig meddelelse fra Karin Pittman mai 2023 om restitusjon av gjeller og hud hos laks.
- LAKSVEL, Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i Matfiskanlegg. Rapport fra havforskningen 2022-14.
- NIVA rapport, SNO 6632_2014: Freshwater treatment of amoebic gill disease and sea-lice in seawater salmon production: considerations of water chemistry and fish welfare.
- Vannkvalitet og smoltproduksjon. Vilhelm Bjerknes (redaktør). 2007. ISBN 978-82-8090-018-0
- Ervik, A og medarbeidere. Miljøkrav for nye oppdrettsarter og laks. Fisken og havet nr.
- 10/2008. s. 85 Spesifikke miljøkrav laks.
- Brønnbåtveilederen (bronnbatveilederen.no)
Mattilsynet takker
Mattilsynet takker representanter fra Åkerblå, STIM og Akvaveterinærenes forening (AVF) for konstruktive diskusjoner og innspill. Det var ikke enighet blant representantene om grenseverdiene i tabell 2. Det er derfor Mattilsynet som har fastsatt disse.