Til hovedinnhold
  1. The page is not available in English
    English homepage
  • Drikkevannsforsyning
  • Dyr
  • Alt om dyr og dyrehold
  • Dyrehelsepersonell
  • Dyrevelferd
  • Kjæledyr, konkurransedyr og hobbydyr
  • Produksjonsdyr
  • Dyrehelse og dyresykdommer
  • Forsøksdyr
  • Jakt og vilt
  • Fisk og akvakultur
  • Alt om fisk og akvakultur
  • Brønnbåt og annan transport
  • Fiskehelse og fiskesykdommer
  • Oppdrettsanlegg
  • Rensefisk
  • Slakting av fisk
  • Eksport av levende fisk med mer
  • Kosmetikk og kroppspleieprodukter
  • Mat og drikke
  • Alt om mat og drikke
  • Eksport av mat og drikke
  • Smitte frå mat og drikke
  • Matproduksjon
  • Merking av mat
  • Salg og servering av mat
  • Råd og advarsler til forbrukere
  • Startpakke for nye matbedrifter
  • Planter og dyrking
  • Alt om planter og dyrking
  • Tømmer, trelast og treemballasje
  • Plantevernmidler
  • Produksjon og omsetning
  • Økologisk landbruk
  • Planteskadegjørere
  • Gjødsel, jord og dyrkingsmedier
  • Plantesortar
  • Genmodifiserte produkter
  • Frø, såkorn og annet planteformeringsmateriale
  • Meld fra til Mattilsynet
  • Om Mattilsynet
  • Jobbe i Mattilsynet
  • Kontakt oss
  • Skjema
  • Regelverk
  • Godkjente virksomheter
  • Veiledere
    1. The page is not available in English
      English homepage
    1. Hjem
    2. Dyr
    3. Dyrehelsepersonell
    4. Veileder om dyrehelsepersonell og bruk av ikke-medikamentelle avlusingsmetoder (IMM)
    5. Valg av metode

    Valg av metode

    Disse kravene gjelder når du velger metode.

    Publisert
    30.07.2024

    Behandlingsmetoden du velger må 

    • være dokumentert egnet til å ivareta fiskens velferd 
    • ha dokumentert effekt 
    • ivareta hensynet til å redusere og forebygge resistensutvikling 

    Det skal velges en behandling som er egnet til å ivareta det aktuelle dyrets funksjonsevne og livskvalitet. Hva som til enhver tid regnes som akseptabel praksis som er egnet til å ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet, vil kunne endres over tid og påvirkes av kunnskap og tilgjengelige metoder i tillegg til samfunnsholdninger. 
     
    Beslutningsgrunnlaget for valgt metode skal føres i journalen.

    Eksempel 5. Hvordan vurderer Mattilsynet valg av metode?

    Situasjon

    Dyrehelsepersonell har vurdert at det er forsvarlig å gjennomføre behandling av fisk i et oppdrettsanlegg med metodene a), b), c) og d) som alle har dokumentasjon som viser egnethet for velferd. Dyrehelsepersonell vurderte det slik at metode d) var best egnet for å ivareta dyrevelferd og effekt.

    Dyreholder hadde inngått avtale med eksternt selskap for behandling av fisk med metode a) og med metode b). På tidspunktet når fisken skulle behandles ble metode d) brukt av andre oppdrettere i området og var derfor ikke tilgjengelig.

    Dyrehelsepersonell valgte metode a) og behandling ble gjennomført i tråd med anvisning i brukermanual, metodebeskrivelse og egen behandlingsplan.

    3,5 % av behandlet fisk døde. Var valg av metode og gjennomføring av behandling forsvarlig?

    Mattilsynets vurdering

    Hvilke metoder som er forsvarlige vil kunne endre seg med kunnskap og samfunnsholdninger.

    I praksis kan det skje at kun noen metoder av flere mulige er tilgjengelige. Det innebærer god dyrehelsepraksis å velge metoden som gir best velferd. I noen situasjoner kan imidlertid valget stå mellom andre metoder, som også er forsvarlige og som er dokumentert egnet.

    Om valg av metode og etterfølgende behandling har vært forsvarlig vurderes med bakgrunn i om dyrehelsepersonellet har gjort det som med rimelighet kan forventes i situasjonen.

    Mattilsynet vil vurdere hvordan dyrehelsepersonellet vurderte situasjonen og deretter gjennomførte behandlingen gitt en situasjon med to behandlingsalternativer tilgjengelig. Vi vil ikke ta stilling til hvordan dyrehelsepersonellet burde opptrådt i en ideell situasjon dersom flere behandlingsmetoder var tilgjengelig.

    Vi vurderer at valg av metode og behandling var forsvarlig.

    Krav til dokumentasjon av metoden

    Dokumentasjonen skal vise at metoden/utstyret 

    • er prøvd ut på fisk 
    • er egnet ut fra hensynet til fiskens velferd 
    • har effekt på de stadiene av lus som metoden skal brukes mot

    Det er ulovlig å bruke metoder og utstyr uten slik dokumentasjon. Dokumentasjonen må være framskaffet i tråd med kravene i regelverket (forsøksdyrforskriften eller akvakulturdriftsforskriften). Dette gjelder også for ulike varianter av en metode, f.eks. med andre temperaturer, vannkvalitet, trykk osv. enn de som er prøvd ut og dokumentert. Metoder som kombinerer ulike metoder som hver for seg har dokumentasjonen som kreves, må ha dokumentasjon for hvordan metodene i kombinasjon påvirker effekt og velferd. 
    Mattilsynet har utarbeidet en veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr og teknologi

    Hva som ligger i begrepet unødige påkjenninger og belastninger, slik kravet er formulert i dyrevelferdslovens § 3, kan endre seg med kunnskap og holdninger. Det vil være en avveining mellom stresspåvirkningen og smerten behandlingen gir, og den forventede positive effekten behandlingen vil ha på fiskens helse og velferd på kort og lang sikt. Det vil si at dersom behandlingen har god effekt, kan man akseptere noe mer ubehag enn dersom behandlingen har lavere effekt.

    For å unngå bruk av belastende ikke-medikamentelle metoder, må det være dokumentert at metoden har effekt på de stadiene av lus som den skal brukes mot.

    Eksempel 6. Hvordan vurderer Mattilsynet dokumentasjon av metode?

    Situasjon

    Dyrehelsepersonell hadde vurdert det som forsvarlig å bruke

    varmtvannsbehandling for behandling av et anlegg. I behandlingsplanen og instruks til medhjelper stod det at det ikke var anbefalt mer enn 34°C for behandlingsvannet, men at det var mulig å bruke opptil 36°C ved løpende evaluering av fiskevelferden.

    Mattilsynets vurdering

    Dyrehelsepersonell laget behandlingsplan i forkant av behandlingen. Behandlingsplanen åpnet for bruk av temperaturer som det ikke forelå dokumentasjon på. Når det åpnes for en endring av en metode utover det metoden har dokumentasjon på, anviser man en metode uten dokumentasjon på velferdsmessig egnethet.

    I noen situasjoner kan det aksepteres at dyrehelsepersonell avviker noe fra en metodedokumentasjon ut fra en klinisk vurdering. Typisk vil være en akuttsituasjon for å unngå unødig lidelse eller død. Situasjonen i dette tilfellet var ikke en slik akutt situasjon. Anvisningen ble gitt i forkant. Behandlingsanvisningen var i strid med dyrehelsepersonells krav til forsvarlig virksomhet.

    Forebygging av resistensutvikling

    Forebygging av resistens er et grunnleggende hensyn ved all behandling, ikke bare når det brukes legemidler. Også med IMM er det en risiko for utvikling av resistens, for eksempel gjennom at parasitter kan tolerere varmere vann, utvikle bedre osmoregulering mot ferskvann og sterkere festeevne. Jo flere ganger fisken behandles, desto større fare er det for at parasittene utvikler resistens.

    Generelle råd for å unngå resistensutvikling: 

    • Ikke bruk metoder hvis det er mistanke om økt toleranse hos parasittene. 
    • Ikke bruk samme metode flere ganger på rad, varier i stedet mellom tilgjengelige metoder. 
    • Unngå å behandle alle merdene dersom det ikke er behov for det. 
    • Sørg for å samle opp eksponerte lus. 

    Siden er en del av denne veiledningen:

    • Veileder om dyrehelsepersonell og bruk av ikke-medikamentelle avlusingsmetoder (IMM)

    Fant du det du lette etter?

    Om nettstedet

    Nyhetsbrev

    Personvern og informasjonskapsler

    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)

    Åpne data (API)

    Om Mattilsynet

    Kontakt oss

    Ledige stillinger

    Om oss

    Varsle oss