2. Ansvaret ulike aktører har i en IMM

Både dyreholderen, utstyrsleverandøren og dyrehelsepersonellet har ansvar i tråd med regelverk som retter seg mot dem når fisken skal behandles med IMM.

Dette er en oversikt over dyreholders og dyrehelsepersonellets ansvar under ulike faser av behandlingen. Nederst på siden finner du informasjonen som tabell.

Før behandling

Dyreholder	Dyrehelsepersonell
teller lakselus	vurderer lusestatus og fiskens helse
har ansvar for å slakte ut / gjøre andre tiltak	vurderer at fisken ikke kan behandles
gir nødvendige opplysninger	vurderer at velferden til fisken kan sikres under behandling skriver behandlingsplan med framgangsmåte, overvåkningsrutiner, kriterier for korrigerende tiltak, stoppkriterier og evalueringskriterier

Dyreholder

Dyrehelsepersonell

teller lakselus

vurderer lusestatus og fiskens helse

har ansvar for å slakte ut / gjøre andre tiltak

vurderer at fisken ikke kan behandles

gir nødvendige opplysninger

vurderer at velferden til fisken kan sikres under behandling

skriver behandlingsplan med framgangsmåte, overvåkningsrutiner, kriterier for korrigerende tiltak, stoppkriterier og evalueringskriterier

Under behandling

Dyreholder	Dyrehelsepersonell/medhjelper
utfører behandlingen etter behandlingsplanen	overvåker fiskevelferd etter behandlingsplanen

Etter behandling

Dyreholder	Dyrehelsepersonell
vurderer fiskevelferd	evaluerer behandlingen for effekt og fiskevelferd.

2.1 Dyreholders plikter

For å sikre klarhet i ansvaret som retter seg mot dyrehelsepersonell, må vi kort omtale hvilket ansvar dyreholder har ved en IMM.

Dyreholder har til enhver tid ansvar for å sikre forsvarlig velferd for dyrene som holdes. Dyrene skal også til enhver tid bli ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Dyreholder må tilrettelegge for og rent praktisk sikre forsvarlig gjennomføring av behandlingen som dyrehelsepersonell anviser i behandlingsplanen. Kravene til dyreholder følger av dyrevelferdsloven og ev. presiseringer i forskrifter som retter seg mot dyreholder. Dyreholder har definerte oppgaver som skal sikre en god behandling.

Dyreholders plikter omfatter bl.a. å

tilkalle dyrehelsepersonell som skal vurdere om fisken skal behandles
bidra med relevant informasjon slik at dyrehelsepersonellet kan gjøre korrekte vurderinger (om fiskens tilstand, miljøforhold osv.)
fremskaffe dokumentasjon som viser utstyret eller metodens egnethet til å sikre fiskens velferd og effekt
legge til rette slik at fiskevelferd og effekt under behandlingen kan overvåkes som angitt i plan for behandling
sikre at fartøy, utstyr og metoder som skal brukes i behandlingen, både egne og innleide, er i riktig stand
sikre at tilstrekkelig og kompetent personell kan delta for å gjennomføre alle steg i behandlingen
avklare roller og ansvar for ulikt personell som deltar (med unntak av dyrehelsepersonell) og sikre at disse følger behandlingsplanen
involvere dyrehelsepersonell i evalueringen etter behandlingen

Eksempel 1. Hvordan vurderer Mattilsynet ansvarsfordelingen mellom dyreholder og dyrehelsepersonell?

Situasjon

På en lokalitet hadde fisken allerede blitt behandlet mange ganger i løpet av kort tid. Fisken var 2,5 kg og hadde et komplekst sykdomsbilde. Dødeligheten var høy, og dyrehelsepersonell mente fisken hadde betydelig økt risiko for å dø dersom ny behandling ble igangsatt. Dyrehelsepersonell vurderte at fisken ikke kunne behandles.

Dyreholder behandlet fisken likevel.

Mattilsynets vurdering

Det er bare autorisert dyrehelsepersonell som kan behandle dyr mot sykdom, og her har dyreholder iverksatt ulovlig behandling av fisken. Dyreholder har plikt til å sikre at fisk ikke utsettes for uforsvarlig behandling, og fisk skal til enhver tid behandles av kompetent personell. Kompetent personell for behandling mot sykdom, er autorisert dyrehelsepersonell. Behandlingen mot lus var ulovlig.

2.2 Utstyrsleverandørens plikter

Personer og selskaper som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd. Dette må dokumenteres.

Det betyr at metodene og utstyret ikke kan markedsføres eller omsettes dersom de ikke har dokumentasjon på at

de er prøvd ut på fisk
er egnet ut fra hensynet til velferd for fisken
har effekt på de stadiene av lus som metoden skal brukes mot

2.3 Dyrehelsepersonellets plikter

Lakselus er en smittsom sykdom. Det er kun dyrehelsepersonell som kan foreskrive behandling.

Behandlingsansvaret for dyrehelsepersonellet er det samme, enten det brukes legemidler eller IMM. Dyrehelsepersonell lager plan for behandlingen.

Dyrehelsepersonellets ansvar er blant annet.:

forsvarlighetsvurdering i forkant (skal fisken behandles?)
valg av metode
lage behandlingsplan og ev. instruks til medhjelper(e), inkl. kriterier for overvåking av fisken
evaluere behandlingen.

Mattilsynet fører tilsyn med om dyrehelsepersonell følger kravene i dyrehelsepersonelloven. I de neste kapitlene går vi nærmere inn på dyrehelsepersonellets plikter og hvordan Mattilsynet forstår kravene i regelverket.

Medhjelperens plikter

Dersom dyrehelsepersonell velger å bruke medhjelper(e) for å utføre oppgaver i behandlingen, har medhjelperen plikt til å følge behandlingsinstruksen som dyrehelsepersonellet har utformet. Se kapittel 4 om når og hvordan medhjelper kan brukes.