Overvåkingsprogram for kugalskap, bovin spongiform encefalopati (BSE) hos storfe
Mattilsynet er ansvarlig for at storfepopulasjonen i Norge overvåkes for kugalskap (BSE). Målet med overvåkingen er å dokumentere at norsk storfepopulasjon er fri for klassisk BSE, herunder oppfylle internasjonale forpliktelser. Det ble ikke funnet noen dyr med kugalskap i Norge i 2024 eller 2025.
Det finnes flere typer BSE (kugalskap). Klassisk BSE kan smittes mellom dyr, mens atypisk BSE ikke regnes som smittsom og oppstår spontant hos eldre dyr. Begge variantene er dødelige nervesykdommer forårsaket av prioner.
Det er også dokumentert at smitte kan overføres til mennesker og gi variant Creutzfeldt-Jakob sykdom.
Sykdommen ble først påvist i England i 1986. Etter dette ble det innført omfattende tiltak for å utrydde BSE. Tiltakene bestod i blant annet av å avlive og destruere dyr med påvist eller mistenkt sykdom, samt å innføre strenge regler for å hindre at såkalte spesifikke risikomaterialer (SRMs) som ble resirkulert i dyrefôr og mat.
I Norge er klassisk BSE aldri påvist, mens atypisk BSE ble påvist hos én ku i 2015.
Land blir delt inn i offisielle risikoklasser klassisk BSE: ubetydelig, kontrollert eller ubestemt risiko. Norge er klassifisert som et land med ubetydelig BSE-risiko. Risikoklassen avgjør hvilke krav som gjelder for handel og overvåking. Risikoen for utvikling av klassisk BSE anses som ekstremt lav i dag.
Alle storfe som viser symptomer som kan type på BSE skal undersøkes. I tillegg skal følgende dyr testes før kjøttet kan godkjennes for humant konsum:
- nødslaktede storfe over 48 måneder
- importerte dyr, uansett alder
- dyr over 48 måneder som avlives på gården eller avvises på slakteriet
Det finnes enkelte unntak for dyr i svært avsideliggende områder.
Overvåkingsprogrammet for kugalskap, bovin spongiform encefalopati (BSE) hos storfe i 2025
- Hva ble undersøkt?
Hjernevev fra 6560 storfe.
- Tidsrom
- 2025
- Hva lette vi etter?
Forekomst av BSE hos storfe i Norge ved å se etter prioner (PrPSc) i hjernevevet.
- Hva fant vi?
Alle prøvene som ble analysert, var negative for BSE.
Det ble tatt prøver av 2383 selvdøde/avlivede dyr, 4130 prøver ble tatt av nødslakt, og 22 prøver av dyr som viste avvik før slakting.
Det var ingen storfe som viste klinisk tegn på kugalskap.
Dyrene som ble testet kom fra 2865 melkekuanlegg og 874 kjøttfeanlegg.
- Hvem utførte oppdraget?
Offentlige veterinærer og Biosirk gjennomførte prøvetaking. Veterinærinstituttet utførte analysene.
Rapporten finner du på Veterinærinstituttets nettsider: BSE hos storfe (vetinst.no).
Overvåkingsprogrammet for kugalskap, bovin spongiform encefalopati (BSE) hos storfe i 2024
- Sammendrag
- Hva ble undersøkt?
Hjernevev fra 5891 storfe.
- Tidsrom
- 2024
- Hva lette vi etter?
Forekomst av BSE hos storfe i Norge ved å se etter prioner (PrPSc) i hjernevevet.
- Hva fant vi?
Alle prøvene som ble analysert, var negative for BSE.
2145 prøver ble tatt av selvdøde/avlivede dyr, 4082 prøver ble tatt av nødslakt, og 27 prøver av dyr som viste avvik før slakting.
Det var ingen storfe som viste klinisk tegn på kugalskap.
Dyrene som ble testet kom fra 2784 mjølkekuanlegg og 946 kjøttfeanlegg.
- Hvem utførte oppdraget?
Offentlige veterinærer og Biosirk foretok prøvetaking. Veterinærinstituttet utførte analysene.
Les hele rapporten på Veterinærinstituttets nettsider: The surveillance programme for bovine spongiform encephalopathy (BSE) in Norway 2024