Overvaking av zoonoser
Zoonosar er sjukdommar som kan smitte mellom dyr og menneske. Zoonosar blir forårsaka av ulike smittestoff som virus, bakteriar, sopp, parasittar og prionar. Noreg er forplikta til å overvake og dokumentere førekomsten av zoonosar og smittestoff frå dyr til menneske hos dyr, menneske, fôr, vatn og næringsmiddel.
Nesten 60 prosent av alle infeksjonar hos menneske på verdsbasis blir forårsaka av smittestoff frå mat eller dyr. Sjølv om det er lite smitte mellom dyr og menneske i Noreg, er det framleis behov for å overvake situasjonen nøye. Auka reiseaktivitet, import og klimaendringar medverkar til ein høgare risiko for innføring av smittestoff til Noreg, som vi så langt har vore skåna for. Di raskare vi oppdagar smitte, di raskare kan vi setje i verk tiltak for å avgrense konsekvensane.
Zoonoserapporten 2024
- Kva blei undersøkt?
Zoonoserapporten samanliknar tilgjengelege data om førekomst av bekrefta tilfelle av rapporteringspliktige zoonosar hos menneske og dyr, og dessutan resultat frå aktive overvakingsprogram for førekomst av zoonotiske agens hos levande dyr, i animalske produkt og fôrvarer
- Tidsrom
- 2024
- Kva leita vi etter?
Førekomsten av zoonotiske agens hos menneske, dyr, vatn og i mat i Noreg.
- Kva fann vi?
Førekomsten av zoonotiske patogener hos dyr held seg relativt stabil i 2024 og samsvarer med nivåa observert i tidlegare år.
I 2024 blei det rapportert den høgaste førekomsten av salmonellose hos menneske på 10 år som følge av salmonellasmitte på spirer. Det blei rapportert salmonellose hos 126 kattar som truleg hadde småfugl som smittekjelde.
- Kven utførte oppdraget?
Zoonoserapporten er utarbeidd av Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.
Innhaldet i denne rapporten inngår i den årlege felles europeiske rapporteringa gitt ut av den europeiske myndigheita for næringsmiddeltryggleik (EFSA).
Zoonoserapporten 2022
- Kva blei undersøkt?
Zoonoserapporten sammenstiller tilgjengelige data om forekomst av bekreftede tilfeller av rapporteringspliktige zoonoser hos mennesker og dyr, og resultater fra aktive overvåkingsprogrammer for forekomst av zoonotiske agens hos levende dyr, i animalske produkter og fôrvarer.
- Tidsrom
- 2022
- Kva leita vi etter?
Forekomsten av zoonotiske agens hos mennesker, dyr, vann og mat i Norge.
- Kva fann vi?
Forekomsten av zoonoser hos mennesker og dyr er i hovedsak stabil og lav, og har liten betydning for folkehelsen og dyrehelsen i Norge.
Forekomsten er også lav sammenliknet med mange andre europeiske land. Påvisning av zoonotiske agens i fjøs, dyrefôr og animalske matprodukter er også stabilt lav i Norge sammenliknet med mange europeiske land.
Av zoonoser hos mennesker var campylobakteriose vanligst, fulgt av salmonellose. På husdyr ble det påvist storfetuberkulose for første gang siden 1986.
- Kven utførte oppdraget?
Zoonoserapporten er utarbeidet av Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.
Innholdet i denne rapporten inngår i årlig rapportering til felles europeisk rapport utgitt av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA
Zoonoserapporten 2021
- Kva blei undersøkt?
Zoonoserapporten sammenstiller tilgjengelige data om forekomst av rapporteringspliktige zoonoser hos mennesker og dyr, samt overvåkingsprogrammer for forekomst av zoonotiske agens hos levende dyr, i animalske produkter og fôrvarer.
- Tidsrom
- 2021
- Kva leita vi etter?
Zoonoserapporten dokumenterer forekomsten av zoonoser hos mennesker, dyr og i mat i Norge.
Forekomsten av zoonoser er i hovedsak stabil og har liten betydning for folkehelsen og dyrehelsen i Norge. Forekomsten av zoonoser er også lav sammenliknet med mange andre europeiske land. Hos mennesker ser man i tillegg en nedgang som tillegges effekt av reiseforbud og andre restriksjoner i forbindelse med COVID pandemien. Påvisning av zoonotiske agens i fjøs, dyrefôr og animalske matprodukter er også stabilt lav i Norge sammenliknet med mange europeiske land.
- Kva fann vi?
Forekomsten av zoonoser er i hovedsak stabil og har liten betydning for folkehelsen og dyrehelsen i Norge. Forekomsten av zoonoser er også lav sammenliknet med mange andre europeiske land. Hos mennesker ser man i tillegg en nedgang som tillegges effekt av reiseforbud og andre restriksjoner i forbindelse med COVID-pandemien.
Påvisning av zoonotiske agens i fjøs, dyrefôr og animalske matprodukter er også stabilt lav i Norge sammenliknet med mange europeiske land.
- Kven utførte oppdraget?
Zoonoserapporten er utarbeidet av Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.