Dyrehaldaren skal verne beitedyra mot rovdyr og andre farar
Beitedyra skal ifølge dyrevelferdslova § 3 vernast mot fare (risiko) for unødige belastningar. Ifølge dyrevelferdslova § 24 første ledd bokstav b og forskriftene om dyrevelferd skal beitedyra vernast mot rovdyr og andre farar så langt som nødvendig og mogleg.
Fagleg oppdatert
Så lenge risikoen for belastningar er låg, er det tilstrekkeleg å føre vanleg tilsyn og hjelpe dyr som treng det. Når risikoen aukar, må dyrehaldaren forsterke tilsynet.
Om risikoen er høg, må dyrehaldaren aktivt gjennomføre tiltak som reduserer risikoen så mykje som mogleg. Om nødvendig må dyrehaldaren gjennomføre tiltak som skil beitedyra frå rovdyra i tid og rom.
For å verne beitedyra kan det ut frå risikonivået vere nødvendig at dyrehaldaren
har dyra på utmarksbeite når risikoen er minst mogleg
har dyra lengre på innmarksbeite
går over til meir eigna dyreartar eller rasar
redusere talet på dyr
tilpassar beiteområdet, eventuelt ved hjelp av elektronisk gjerde, slik at risikoen blir minst mogleg
gjeter beitedyra, altså er kontinuerleg saman med dei og bruker ulike verkemiddel for å halde rovdyra unna og hindre andre belastningar
set opp og held beitedyra innanfor fysiske gjerde mot
rovdyr
bilveg, toglinje, stup eller andre farlege stader
sankar inn eller flyttar beitedyra frå risikoområdet tidlegare enn planlagt
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 26. Forebyggende tiltak
Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader m.m.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
Bygningsmaterialer, og spesielt materialer og utstyr som dyrene kan komme i direkte kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Binger, båser, bur, innhegninger, gjerder, dører, gulv, ramper og annen innredning eller avgrensning for dyr skal være konstruert og vedlikeholdt slik at de ikke har skarpe kanter, fremspring eller lignende som kan skade dyrene.
Ventilasjon, støv, støy, temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjoner skal holdes innenfor grenser som ikke er skadelig for dyrene.
Dyr som holdes innendørs, skal ikke utsettes for varig mørke. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder. Der naturlig lys er utilstrekkelig til å oppfylle dyrenes fysiologiske eller atferdsmessige behov, skal dyrene ha tilstrekkelig kunstig lys.
Dyr som holdes varig eller regelmessig utendørs, skal om nødvendig og mulig, beskyttes mot ugunstige værforhold, rovdyr og andre helsefarer i området.