Dyrehaldaren skal sørge for at sjuke, skadde, avmagra, morlause og hjelpelause beitedyr får forsvarleg behandling eller anna nødvendig hjelp.
Publisert
Dyra skal avlivast viss det er nødvendig. Dette gjeld både når dyrehaldaren sjølv finn dyra, og når dyrehaldaren får melding om det frå andre som har funne dei. Plikta til å hjelpe eigne dyr følger av dyrevelferdslova § 3 og § 24 første ledd bokstav b og forskriftene om dyrevelferd.
Turgåarar og andre som finn sjuke, skadde eller hjelpelause beitedyr, har også hjelpeplikt. Ifølge dyrevelferdslova § 4 kan dei hjelpe dyra ved å kontakte dyrehaldaren. Dyrehaldarar med dyr på beite, bør sørge for at folk i området kan finne namn, adresse og telefonnummer til dyrehaldarar som har dyr på beite.
Sjuke og skadde dyr skal ha nødvendig førstehjelp på staden. Viss dyret har brekt bein eller har andre alvorlege skadar, skal dyrehaldaren avlive det. Dyrehaldaren bør ha med både førstehjelpsutstyr og avlivingsutstyr, og hen skal ha kompetanse til å bruke begge delar forsvarleg.
Morlause dyr skal om mogleg takast med heim viss dei ikkje klarer seg like godt utan mordyr.
Dyr som står fast, eller er hjelpelause på andre måtar, skal ha nødvendig hjelp. Viss dyra er vanskeleg tilgjengelege, skal dyrehaldaren skaffe nødvendig assistanse for å berge eller avlive dyra.
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 21. Sykdom og skade
Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse.
Syke eller skadde dyr skal behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres.
Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Om nødvendig ut fra dyrevernmessige hensyn skal behandling eller avliving foretas på stedet.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 18. Sjuke og skadde dyr
Sjuke og/eller skadde storfe skal straks behandles på forsvarlig måte. Dersom effekten av slik behandling uteblir, skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde dyr isoleres på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 18. Sjuke og skadde dyr
Sjuke og skadde hester skal straks undersøkes og behandles på en forsvarlig måte. Ved allmennpåkjenning eller mistanke om smittsom sjukdom skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde hester på utegang settes inn på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Ved mistanke om smittsom sjukdom skal hesten settes på isolatboks der dette finnes. Dersom det fører til unødig lidelse for hesten å leve videre, skal den avlives.
§ 22. Mosjon
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig menneskelig kontroll og stell, skal ha tilsyn minst én gang per døgn. Dyr som holdes på annen måte, skal ha tilsyn tilstrekkelig ofte til at en god dyrevelferd blir ivaretatt og lidelse hos dyrene unngås.
Fastmonterte eller bærbare lyskilder skal være tilgjengelig til enhver tid, slik at ethvert dyr kan inspiseres.
Et dyr som later til å være sykt eller skadet, skal så snart råd er tas forsvarlig hånd om. Veterinær skal kontaktes hvis dyret ikke i løpet av kort tid blir bedre. Syke eller skadde dyr skal isoleres på egnet plass med tørr og myk liggeplass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det vil føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.